Da kjempevannliljen, Victoria cruziana, ble oppdaget i en avsidesliggende sump i Amazonas i 1835, ble botanikerne s? begeistret at det ble bygd egne veksthus for den vakre og spesielle planten i botaniske hager over hele Europa. Ogs? Botanisk hage i Oslo fikk sitt Victoria-hus. Det ble ?pnet i 1876 og var den gang et av de mest moderne i Europa. Siden da har de klart ? dyrke frem en Victoria-plante hvert eneste ?r.
Men det var ikke lett for botanikerne ? f? planten med de halvannen meter brede kakeformbladene og de spesielt vakre blomstene til ? overleve. Frem til midten av 1800-tallet eksperimenterte botanikere med ? dyrke planten i bassenger og dammer. Fr?ene spirte villig, men det kom bare noen f?, sm? blader. S? d?de de.
Selv i dag er planten krevende ? dyrke. Det er ikke nok at temperaturen holdes h?y og jevn - bassenget p? T?yen er termostatstyrt til 28 grader - men det m? ogs? mye gj?dsel til. Hver v?r g?r det med 200 kilo kugj?dselkompost i den lille veksthusdammen. H?y fuktighet og mye lys er ogs? viktig. Mens Veksthuset i Oslo ble drevet med kullfyring, m?tte gartneren bo i Botanisk hage hele ?ret for ? passe p? varmen.
Ikke rart det var vanskelig ? f? dette til i gr?v?rs-England p? 1840-tallet den gangen det var kullfyring uten termostat og glasshus med bittesm? glassruter og tykke jernbjelker som kastet mye skygge.
Drivhusets far
– Botanikeren Joseph Paxton i England var den f?rste som lyktes. Det var han som oppfant veksthuset. Den viktigste inspirasjonskilden hans var nettopp Victoria-vannliljen. Baksiden av bladene er nemlig fylt av et fantastisk og finurlig nettverk av luftfylte nerver som ikke bare gir bladene sterk oppdrift, men som ogs? gj?r at bladene t?ler sterk vekt. Glass er tungt, s? konstruksjonen i bladet inspirerte Paxton til ? p?nske ut et nettverk av tynne b?rebjelker som gjorde det mulig ? bygge et hus av glass med minst mulig skygge, forteller doktorgradsstudent i botanikk ved Universitetet i Oslo, Charlotte Sletten Bjor?, som i slutten av september arrangerte ?pen natt i Veksthuset da kjempevannliljen blomstret.
Bladene er faktisk s? sterke at de t?ler en vekt p? nesten nitti kilo. Ikke rart at indianerne brukte planten som barnevakt. Indianerne satte barna p? bladene mens de vasket t?y i elven.
Victoria-planten vokser p? grunt vann i stille bakevjer hvor den f?r jevn tilf?rsel av n?ringsrikt elveslam. Planten er en av verdens mest hurtigvoksende planter.
– Den produserer biomasse i et forrykende tempo og krever derfor mye gj?dsel. Et blad kan ?ke sin diameter med 35 centimeter p? et d?gn.
Blomster-under
Men det er blomstringen som fascinerer Charlotte Sletten Bjor? mest. Victoria-planten blomstrer bare midt p? natten to netter p? rad. Den f?rste natten er den vakre blomsten hvit. Den andre natten rosa. S? visner den og r?tner p? noen timer.
Botanikerne funderte lenge p? hvorfor den tvekj?nnete Victoria-planten alltid blomstret i to netter. Verken en natt mer eller mindre. ?rsaken er en lang og intrikat prosess for ? maksimere sannsynligheten for best?ving fra andre planter.
I tilfelle det ikke kommer pollen fra en annen plante, beholder den likevel muligheten til ? ordne opp i saken selv.
For et selvlaget fr? er tross alt bedre enn ingen fr?. Gullbassebiller som tilh?rer slekten Cyclocephala, er spesielt tiltrukket av Victoria-planten, men er kun interessert i kritthvite blomster.
– Om morgenen lukker blomsten seg. Da bader billene i masse deilig nektar hele dagen og lider ingen n?d. Det foreg?r helt spesielle kjemiske prosesser inne i blomsten som gj?r at temperaturen er opptil tolv grader varmere enn lufttemperaturen. Blomstervarmen forsterker duften av fersken.
N?r billene kommer, er blomstens eget pollen enn? ikke modent. Derimot er den mottakelig for pollen annetstedsfra, for den kvinnelige delen av blomsten er fullmoden og klar for best?ving.
F?rst like f?r blomsten ?pner seg igjen, modnes blomstens egen pollen. Kjempesmart, for n?r blomsten ?pner seg, tar billene med seg pollen til neste blomst. Ettersom blomsten ikke har behov for mer billebes?k, er fargen skiftet til rosa. Men i tilfelle det ikke dukker opp noen biller, holder blomsten seg ?pen noen timer til for at vinden kan drysse pollen ned i midten av blomsten.
– Dette er blomstens siste triumfkort.
S? synker blomsten ned i vannet og r?tner p? noen timer.
I 1931 kom 9000 mennesker p? nattbes?k til Botanisk hage for ? se p? blomstringen. Nattbes?ket ble en ?rlig tradisjon frem til 1960. Etter 44 ?rs pause ?nsket Charlotte Sletten Bjor? ? gjenopplive tradisjonen. I september ?pnet hun atter d?rene for midnattsbes?k.
– For dette er spennende. Man kan ikke la folk leve i den villfarelse at botanikk er kjedelig, ler Charlotte Sletten Bjor?.