Professor Dag O. Hessen, forsker Atle Mysterud, forsker Geir Ottersen og professor Nils Chr. Stenseth ved Biologisk institutt er alle p? sine felter opptatt av hvordan variasjoner og endringer i klima kan komme til ? p?virke ?kologiske systemer.
- Det er ganske sikkert at vi vil f? et st?rre biologisk mangfold. Klimaprognoser tyder p? at S?r?st-Norge g?r mot et "britisk klima" og med det en "britisk fauna". Insekter og fugler vil reagere raskt, og p? noe lengre sikt ogs? pattedyrene. For mange arter er ?kt temperatur og ?kt nedb?r et pluss. Mens en rekke nye arter vil etablere seg, vil ogs? noen forsvinne. Det er gjort gode studier i England av sommerfugler de siste 20 ?r som viser at de artene som har uspesifikke milj?krav, klarer seg bedre n?r klimaet endrer seg, sammenliknet med spesialister som satser alt p? ett kort, p?peker Hessen.
Han viser til at virkningene av klimaendringene vil v?re st?rst for de artene som har en alpin og polar ”nisje”.
- Det er verdt ? poengtere at tap av lokale bestander, spesielt p? randen av sitt utbredelsesomr?de, representerer tapt genetisk mangfold - selv om arten som s?dan fortsatt vil finnes andre steder.
Forskerne understreker at det er heftet betydelig usikkerhet til prognoser p? klimaeffekter, ikke minst fordi bedre vilk?r for sykdomsorganismer eller konkurrenter kan sl? negativt ut for arter som isolert sett ville profittert p? et ”nytt klima”.
Vanskelig ? forutsi
- Det er mye vi ikke vet om ?kologiske effekter av forventede klimaendringer. Vi vet at mange ulike mekanismer p?virker ?kosystemer og at disse kan virke i ulike retninger. Det er ogs? en stor grad av uforutsigbarhet n?r det gjelder klimaeffekter p? ?kologiske systemer. ?kologiske systemer er kompliserte, men det betyr ikke at det er umulig ? komme fram til relativt sikre antakelser om hvordan endringer i klima kan komme til ? p?virke naturen.
- Vi vet at effekten av ?kende temperatur og nedb?r i noen tilfeller lar seg p?vise opp til et visst punkt. Det gjelder for eksempel vekten p? den norske hjorten, sier Mysterud.
- Over denne terskelen har vi imidlertid ikke kunnet p?vise en ytterligere effekt av mer nedb?r og/eller ?kt temperatur. I andre tilfeller kan det v?re motsatt: at temperaturen m? over en terskel f?r vi ser effektene p? ?kosystemene.
I den senere tid har ?kologer inng?tt 澳门葡京手机版app下载 med geofysikere og statistikere for ? utvikle nye metoder for bedre ? forst? og dermed forutsi klimaendringenes ?kologiske konsekvenser.
Planter I l?pet av de siste 40 ?rene har vekstsesongen blitt 10-20 dager lengre. Det, sammen med mer nedb?r og nitrogen i form av forurensning, gj?r at artsmangfoldet vil ?ke. Varmekj?r l?vskog vil spre seg. Planter vokser h?yere til fjells, og bj?rkeskoggrensen kryper oppover flere steder i landet. Forflytning av vegetasjonstyper og et varmere og fuktigere klima kan gi gunstigere betingelser for u?nskede skadeorganismer. Til forskjell fra tidligere perioder med klimaforandring gj?r menneskenes bosetning og virksomhet at mange korridorer for flytting for ulike arter er blokkert.
Insekter En rekke nye insektarter vil etablere seg i Norge. Insekter og mikroorganismer forflytter seg lettere enn planter. De kan dermed etablere seg raskt p? planter som ikke har utviklet motstandsmekanismer. Det kan f?re til ?kt skade p? vegetasjonen. Mildere klima kan for eksempel f?re til ?kt utbredelse av fl?tt. Den blodsugende midden har hatt tilhold langs kysten i S?r-Norge, men er under rask spredning. Et varmere klima vil f?re den ogs? lenger nordover og inn i landet.
Fugler Mange fugler legger egg tidligere enn f?r. Nye fuglearter vil sl? seg ned i Norge. Vaktel og rosenfink er eksempler p? varmekj?re fuglearter som er i ferd med ? spre seg over nye deler av landet. Busksangere, som vanligvis hekker i det s?rlige Europa, er sett flere steder i landet de siste par somrene. Vaktel, ?kerrikse og nattergal er slett ikke uvanlige s? langt nord som til Tr?ndelag. En rekke trekkfugler overvintrer n? i Norge, noe som var sjelden for bare ti ?r siden. Klimaendringer i fjellet kan v?re en ?rsak til at sn?ugle har g?tt s? mye tilbake i antall at arten n? regnes som truet. Rypa f?r redusert sitt leveomr?de n?r fjellomr?dene blir mer skogdekket.
Pattedyr Ulike arter vil reagere sv?rt forskjellig p? endringer i klima. For eksempel har milde og nedb?rsrike vintre forel?pig virket positivt for villrein. I fjellet er det fortsatt kaldt nok til at nedb?ren kommer som sn?. ?kt sn?dybde gj?r at tilgangen til h?ykvalitetsbeite varer lengre. N?r nedb?ren i fjellet slutter ? komme som sn?, vil beitene kunne t?rkes ut. Det er usikkert hva som vil skje med villreinen i Norge, men den vil neppe forsvinne p? kort sikt. En av Europas st?rste hjortebestander finner vi i Norge. I l?pet av de siste 20 ?rene har bestanden ?kt kraftig og hjorten spredt seg til store deler av landet. Varmere og mindre sn?rikt klima vil v?re positivt for bestanden og kan f?re til videre spredning nordover.
Foto : St?le Skogstad (?) Fisk Varmere havvann kan f?re til bedre rekruttering og vekst hos fisken. Over tid kan imidlertid rekrutteringen svekkes p? grunn av stor fisketetthet og d?rligere kondisjon. Endringer i temperaturen kan f?re til at fiskebestandene f?r en annen utbredelse enn de har i dag. Torsk, lodde og sild er fiskearter som p?virker hverandre. Torsk spiser lodde og sild. Disse artene p?virkes forskjellig av endringer i klima. I Nordsj?en kan temperaturen komme til ? stige med én til to grader. Det vil gi ?kt innvandring av mer s?rlige arter som sardin og ansjos. Sild og makrell vil vandre nordover fordi det blir for varmt i Nordsj?en. Det er allerede i dag ikke uvanlig ? f? gode fangster av makrell i Nordland - noe som var uh?rt for bare ti ?r siden. For torsk og noen arter bunnfisk kan temperatur?kning bety mindre bestander. Varmere vann vil ogs? i Norskehavet og langs kysten f?re til at nye arter kommer til fra s?r. Bestandene av sild og torsk vil ?ke. Barentshavet er kaldt, og et noe varmere milj? er bedre for de fleste arter. En moderat klimaendring, én til to grader varmere, er bedre for torsken, den f?r st?rre omr?der ? bre seg ut p?. Smelting av is i polomr?dene, endrede havstr?mmer og endret planktonproduksjon vil ha store, og til dels uforutsigbare, effekter p? v?re viktigste fiskeslag.
Milj?kritikk: Se bokanmeldelse