Effektene av PCB er klare. Stoffet er kreftfremkallende og har sterk giftvirkning dersom det kommer inn i kroppen. P? dyr i laboratorier og p? sel i ?stersj?en er det p?vist at immunforsvaret p?virkes og at formeringsevnen blir nedsatt. Det er eksempler p? deformerte kj?nnsorganer hos dyr p? grunn av hormonelle forstyrrelser n?r PCB-niv?ene blir for h?ye, sier professor ?ystein Wiig ved Zoologisk museum i Oslo. Wiig forsker p? effekter av milj?gifter i polare str?k og er en av verdens ledende isbj?rneksperter.
Det er skremmende at vi ikke klarer ? forhindre at PCB kommer ut i naturen og inn i n?ringskjedene. Milj?giften akkumuleres og lagres i fettvev. Isbj?rnen, som lever av sel, er s?rlig utsatt. Er det mye sel tilgjengelig, spiser bj?rnene f?rst og fremst spekket av dyrene de fanger, forteller Wiig.
Tilsvarende er forskerne redd for PCB-belastningen blant innuiter, som ogs? har sel som en viktig del av kostholdet. Selv i morsmelken til norske kvinner er PCB observert. Forskerne kan ikke bare f?lge giften fra art til art, men ogs? fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr skjer overf?ring av milj?giften til fosteret via morkaken, eller til ungene via melken.
N?r fettvev forbrennes, blir PCB frigjort i kroppen. Vi kan tydelig observere at isbj?rnbinnene ?kvitter? seg med giften via morsmelken. Mens PCB-innholdet avtar i kj?nnsmodne binner med unger, er innholdet h?yest i eldre hanner, sier bj?rneforskeren.
Noen isbj?rner er sv?rt stedbundne, andre vandrer over store avstander. Det er blitt registrert bj?rner som i l?pet av fire-fem m?neder hgar vandret om lag 3000 kilometer (Foto: ?ystein Wiig)
I hi eller ikke
Forskernes hovedproblem er at milj?giftene ikke virker likt p? ulike arter. Unge dyr er dessuten mer f?lsomme enn voksne, og det kan v?re forskjeller mellom kj?nnene. Selv om niv?ene av PCB i isbj?rn er h?ye, kan ekspertene ikke si noe sikkert om effektene. Det er n?dvendig med n?rmere studier hvor dyrene f?lges over lange tidsrom og avstander. Elektronikk og satellittutstyr gj?r dette mulig.
Parringstiden er om v?ren, og en binne kan parre seg med flere hanner. Binnene som blir gravide, f?der ungene rundt nytt?r, og det er kun gravide binner som g?r i hi fra oktober til mars/april. Andre binner og alle hannene g?r ute hele vinteren, bortsett fra perioder med s?rlig hardt v?r. Hvorvidt binnen g?r i hi eller ikke, blir derfor et enkelt m?l p? bj?rnestammens reproduksjonsrate. Ved hjelp av radiosendere som registrerer binnenes posisjon og bevegelser, kan vi lett avgj?re om hun ligger i ro med unger. Temperaturen inne i radiosenderen er dessuten en god indikator. Selv midt p? vinteren vil temperaturen v?re h?yere enn 10 grader dersom binnen har gravd seg ned, sier Wiig.
Biomark?rer
Isbj?rnobservasjonene sammenholdes med mengden PCB i dyrene. Universitetsprofessoren har pr?ver av over 200 dyr, og et femtitalls binner f?lges n? med radiosender. Hver v?r fanges nye og gamle bj?rner for kontroll. Dyrene merkes, m?les og veies etter standardiserte metoder. Pr?ver av vev, blod, fett og h?r blir tatt for ? m?le forurensningen, og til genetiske unders?kelser.
Studiene av forurensningseffektene skjer i n?rt 澳门葡京手机版app下载 med Norsk Polarinstitutt og Veterin?rinstituttet. I deler av arbeidet deltar i tillegg forskere fra Hormonlaboratoriet ved Aker sykehus og Institutt for ern?ringsforskning ved Universitetet i Oslo.
Alle dyrene blir merket med et eget nummer. Internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 mellom forskere i Canada, USA, Russland, Danmark (Gr?nland) og Norge gj?r at vi kan f?lge bj?rnene i alle de fem arktiske landene. Dyrene f?r nummeret tatovert inn i leppen og f?r sm? elektroniske chips under huden. Dyrene er selvsagt bed?vet n?r dette skjer, men det er nok ubehagelig ? bli fanget, sier Wiig.
En forandring i et biologisk system som kan knyttes til ytre p?virkninger, for eksempel forurensning, kalles biomark?r. Konsentrasjonen av A-vitamin og veksthormonet thyroksin er slike mark?rer. Stoffene er viktige for reproduksjon, immunforsvar og vekst. Som for andre arter har mengden av PCB vist seg ? p?virke biomark?rene hos isbj?rn p? Svalbard. Likevel er det langt fram for forskerne.
Datagrunnlaget er enn? for lite, og en effektiv isbj?rnforskning krever store ressurser. Merkingen og pr?vetakingen skjer ved hjelp av helikopter, og arbeidsforholdene er ofte t?ffe, sier professoren, som selv har et ti?rsperspektiv p? forskningen f?r sikre bevis p? effektene av PCB p? isbj?rn kan foreligge.
?kende problem
Transporten av PCB er langsom. Fra s?ppelfyllinger siver giften ned i grunnvann og overflatevann og fordamper siden opp i atmosf?ren. P? sin ferd nordover avkj?les luftstr?mmene, og PCB felles ut som nedfall. Dette f?rer til oppkonsentrering i vannmassene i polare omr?der. Forskerne observerer h?ye niv?er av PCB i omr?det rundt Svalbard. Her har isbj?rnene seks ganger mer PCB i kroppen enn isbj?rn i Alaska. Elver fra det russiske innlandet kan ogs? v?re viktige transportveier for milj?giften ut i nordlige havomr?der. Samarbeid er igangsatt med russerne, men forel?pig er det lite materiale tilgjengelig om PCB-forekomstene i Sibir.
Med tanke p? mengden av PCB som finnes rundt om p? jorden, er situasjonen meget alvorlig. I dag er sannsynligvis kun en liten del frigitt til atmosf?ren. Globale luftstr?mmer gj?r de enorme mengdene PCB i u-landene til et problem ogs? i polare omr?der. Milj?problemene i arktiske omr?der vil absolutt ikke bli mindre i ?rene framover. Det haster med felles internasjonal innsats, sier professoren.
Aldri truet
Wiig har lang fartstid som polarforsker, blant annet ved Norsk Polarinstitutt. Isbj?rn begynte han ? studere for fullt i 1988. Enkelte av dyrene har han fulgt i snart seks ?r.
Det er klare forskjeller mellom individene. Noen er sv?rt stedbundne og holder seg i det samme omr?det ?r etter ?r. Andre vandrer over store avstander. Vi har registrert bj?rner som i l?pet av fire-fem m?neder har g?tt p? isen fra Alaska, via Nordpolen til Gr?nland, en spasertur p? om lag 3000 km.
Wiik har aldri f?lt seg truet av bj?rnene, bortsett fra noen ?r tilbake da en av dem absolutt ville inn i den lille fangsthytta han delte med tre andre forskere p? Svalbard.
D?ren holdt heldigvis. Vi er dessuten forsiktige og g?r alltid bev?pnet n?r vi er i omr?der med isbj?rn. Tung revolver under hodeputen blir en vane, men vi behandler bj?rnene med ?refrykt og respekt, sier den erfarne forskeren, og fortsetter:
Mennesket er ikke en del av bj?rnens naturlige milj?, og dyrene har ingen faste reaksjonsm?nstre n?r de m?ter oss. Det er lite sannsynlig at en isbj?rn angriper selv om den er sulten. Bj?rnene er utrolig tilpasningsdyktige og kan faste i ?tte til ni m?neder hvor de kun lever p? fettreserver. De to tragiske d?dsulykkene i sommer kunne nok v?rt unng?tt dersom mer aktsomhet hadde v?rt utvist. Vanligvis lar isbj?rn seg skremme vekk av varselskudd eller liknende, men angriper en isbj?rn, m? det skikkelig skyts til for ? stanse den, sier ?ystein Wiig, som forsikrer at det er langt vanskeligere ? stanse innmarsjen av gifter i isbj?rnens rike.
Fakta
Polyklorerte bifenyler (PCB) regnes i dag for en av de alvorligste milj?giftene i Arktis. PCB er et teknisk framstilt stoff som blant annet benyttes for ?kt varmebestandighet i sm?remidler og i elektriske komponenter, eksempelvis kondensatorer. Giften er lite nedbrytbar og akkumuleres i n?ringskjedene. Giften kan overf?res fra art til art, men ogs? fra generasjon til generasjon. PCB er l?selig i fett, og giften frigj?res n?r fett forbrennes.
Mange av v?re milj?gifter har relativt lav akutt giftighet, selv om effektene kan variere fra art til art. Unge dyr er mer f?lsomme enn voksne, og f?lsomheten kan variere mellom kj?nnene. Ved lavere konsentrasjoner enn dem som f?rer til akutt d?d, kan det oppst? effekter som nedsatt immunforsvar, kreft og nedsatt formeringsevne. I norsk arktisk omr?de er det funnet meget h?ye milj?giftkonsentrasjoner bl.a. i isbj?rn p? Svalbard.
Isbj?rn er verdens st?rste rovdyr og har lite ? frykte fra andre dyr. Klimaet i Arktis er ekstremt hardt, og mat er ofte vanskelig ? oppdrive. Isbj?rnene er derfor sv?rt nysgjerrige og vil unders?ke alle nye og ukjente ting den kommer over for ? se om dette er spiselig. Etter at nysgjerrigheten er blitt tilfredsstilt, drar dyrene som oftest videre.