Hvalfangsten har siden midten av 70-?rene engasjert mange mennesker. Etter at Norge gjenopptok kommersiell fangst av v?gehval i 1993, har det skapt storm i inn- og utland.
Hvalfangsten er blitt et symbol for b?de tilhengere og motstandere. For mange milj?vernaktivister symboliserer hvalfangsten menneskenes rovdrift p? jordens ressurser. For fangstnasjonene symboliserer dagens fangst nasjonal selvr?derett og en b?rekraftig utnytting av fornybare naturressurser basert p? et vitenskapelig grunnlag.
- ?kologiske argumenter alene forklarer ikke hvorfor medlemmer av milj?bevegelsen har valgt ? gi hval og sel s? h?y offentlig profil, sier f?rsteamanuensis og antropolog Arne Kalland ved Institutt og museum for antropologi ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet forsket p? sj?dyr, og da spesielt hvalene, som symboler innen milj?bevegelsen. 澳门葡京手机版app下载sprosjektene er i f?rste rekke utf?rt ved Senter for utvikling og milj? (SUM).
?Superhvalen?
- Hvalen er blitt et spesielt symbol for deler av milj?bevegelsen. For dem er hvalene en dyreart som ikke lenger vurderes i et vitenskapelig og b?rekraftig perspektiv, sier Kalland. Han peker p? at det er flere grunner til det. Det vi vet lite om, gir gjerne grunnlaget for mytedannelse. Og havet kjenner vi fortsatt sv?rt lite til.
I Kongespeilet fra 1200-tallet, skrevet i en tid med mye sj?trafikk, blir hvalene noenlunde realistisk beskrevet. Utover p? 1500-tallet forringes kunnskapen om hvalene, og de blir i kildene ofte beskrevet som reinspikka uhyrer, fantasimonstre som skremte de reisende. Hvalene var lenge et symbol p? det skrekkinngytende, som for eksempel i Herman Melvilles Moby Dick. Men i v?r tid har holdningen endret seg.
- Salt og vann er noen av de viktigste ingrediensene i renselsesritualer verden over, det er opphavet til alt liv. Saltvann er v?rt utgangspunkt. I gammelgresk kommer forbindelsen mellom hav og livmor klart fram gjennom ordene delphis (delfin) og delphys (livmor). Havet st?r som selve symbolet p? ur?rt natur. Menneskene ser ut til ? v?re misunnelige p? dyr som kan bevege seg fritt i havet, slik vi misunner fugler som kan fly fritt i lufta. Fysisk er vi bundet til landjorden, og sosialt er vi bundet av konvensjoner. Hvalen er blitt et symbol p? friheten som mange av oss lengter etter.
Det finnes om lag 75 forskjellige hvalarter i verden. Kalland hevder at de beste egenskapene fra de forskjellige artene i manges bevissthet har smeltet sammen til én karakteristikk av hvalen. Den er verdens st?rste skapning (bl?hvalen), den har verdens st?rste hjerne (spermhvalen), den er sosial og vennlig, den synger og har eget system for barneomsorg osv. ?Superhvalen? er skapt, med alle de dyder vi skulle ?nske vi selv hadde.
- Hvalen er blitt til et symbol p? menneskets tapte paradis. Hvalene er det mennesket kunne ha v?rt, f?r det ble ?delagt av all kommersialiseringen. Det legges vekt p? at hvalene har eksistert i mer enn 25 millioner ?r. Hvalene blir en slags ?havets urbefolkning?, sier Kalland.
To grupperinger
Milj?bevegelsen best?r av to forskjellige grupperinger: de ?kologisk-orienterte og dyrevernerne. De ?kologisk-orienterte bygger sin milj?bevissthet p? b?rekraften i naturen og p? en vitenskapelig holdning til bevaring av hele ?kosystemet. De s?ker ? sikre ?kosystemet for framtidige generasjoner. Dyrevernerne ?nsker ? verne dyrene p? et etisk grunnlag. For dem er det dyrenes enkeltskjebner som st?r i sentrum. Blant disse forekommer alt fra dem som krever mer humane avlivningsmetoder anvendt p? dyr, til dem som avviser drap av dyr overhodet.
De to forskjellige grupperingene kan lettest spores ut fra hvilke saker de vektlegger i sin milj?kamp. De ?kologisk-orienterte vil i hovedsak fokusere p? saker som for eksempel omhandler forringelse av naturlige omgivelser, overdreven energiforbruk og nedgangen i forskjellige arters totale populasjon. Dyrevernere derimot, vil konsentrere seg om sp?rsm?l om humane avlivningsmetoder og etiske sp?rsm?l rundt avling av dyr generelt. Men skillet mellom de to grupperingene blir ofte utvisket.
- I hvaldebatten smelter gjerne de to grupperingenes argumenter sammen p? en betenkelig m?te. Til og med langt inn i den i utgangspunktet ?kologisk-orienterte Greenpeaces rekker innr?mmer man at det er fullt forsvarlig ? fange en viss kvote v?gehval ut fra b?rekraftige hensyn. Den vitenskapelige siden av hvalfangsten har sitt p? det t?rre. Likevel vekker hvalfangsten slik motstand. For Greenpeace har g?tt over til ? argumentere mot hvalsaken p? et slags etisk grunnlag, hevder Kalland.
Han viser til en av Greenpeaces mer vitenskapelige medarbeidere med doktorgrad i ?kologi, Patrick Moore, som ba om at debatten om hvalfangst ikke m?tte reduseres til et sp?rsm?l om hvalen var en truet art eller ikke. Reklamekampanjene burde snarere fors?ke ? overbevise publikum til ?? tro at hvalen er god?.
Billige milj?poenger
Hvalfangsten har ytterst sm? ?konomiske konsekvenser, bortsett fra for den involverte kystbefolkningen.
- Regjeringer i land uten hvalfangst kan lett vise sin gr?nne samvittighet ved ? stemme mot hvalfangst, uten noen fare for ?konomiske represalier. Hvalsaken kan gi billige milj?poenger og et gr?nt alibi for b?de politikere, milj?vernere og n?ringsliv, sier Kalland.
Elefantjakten i Zimbabwe er et liknende eksempel. Landet har en stor bestand av elefanter som gj?r betydelig skade p? avlingene. Dette har blitt forverret gjennom forbudet mot internasjonal handel av elfenben, et forbud som ble vedtatt av CITES (Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter). Til og med Norge stemte for forbudet, uten at det fantes mer vitenskapelige belegg mot at jakten er b?rekraftig enn n?r det gjelder kontrollert hvalfangst. I det siste har Norge skiftet syn p? forbudet av elfenbenhandel, uten at dette f?rte til store endringer p? CITES' m?te i Harare i juni.
Verdens Villmarksfond (WWF) i Danmark hadde for en tid siden g?ende en ?adopter-en-hval?-kampanje. De henvendte seg til n?ringslivet med ordene: ?Sponsoratet vil p? positiv m?de sammenk?de virksomheten med WWF ... Med et sponsorat har Deres virksomhet mulighed for at vise medarbejderne, at den tager milj?et og `den gr?nne b?lge' alvorligt.? Og kjemikaliefabrikanten Br?ste kj?pte seg p? denne m?ten en hval for 50 000 kroner.
- Det er s?rlig under m?tene i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) og under aksjoner for ? redde hvaler at ?superhvalen? falbys regjeringer og industri. Under de ?rlige IWC-m?tene er det ofte et tett 澳门葡京手机版app下载 mellom enkelte delegasjoner og organisasjoner av hvalvernere, med utveksling av gr?nn legitimitet mot politisk legitimitet.
Hvalfangstmotstandere aksjonerer. If?lge Arne Kalland har hvalvernerne en misjonerende holdning. Mens en hindu som anser kua for ? v?re hellig, kan tolerere at en amerikaner spiser biffkj?tt, kan hvalvernerne ikke godta at noen spiser hvalkj?tt. (Foto: action press/NTB-foto ?)
Totem til salgs
Kalland peker p? at milj?bevegelsen er en politisk bevegelse, og som s?dan opptatt av retorikk. Det blir viktig ? forenkle og fortette sine politiske budskap, ofte ved hjelp av symboler.
- I ?primitive? samfunn utvikler grupper i samfunnet gjerne et spesielt forhold til en type dyr. Dyret blir et totem, som gir gruppene deres spesielle identitet. Deres viktigste forpliktelse overfor totemet kan v?re ? ta vare p? det. Et totem blir vanligvis definert som et dyr, en plante, et naturfenomen eller en gjenstand som st?r i et spesielt rituelt-symbolsk forhold til en person eller en gruppe av personer. Men et totemsystem er ikke s? mye et forhold mellom mennesker og deres totem som et forhold mellom mennesker. Totemer er f?rst og fremst en m?te ? klassifisere mennesker p? og si noe om relasjonene dem imellom, sier Kalland.
Hvalen er totemet til deler av milj?bevegelsen, blant annet gjennom markedsf?ringen av dyret som symbol, hevder han. Verden er blitt delt inn i ?gode? og ?onde? mennesker, hvor de ?gode? kjemper for hvalene og de ?onde? kjemper for penger. Hvaler og penger fungerer som totemer i dette verdensbildet.
- Verden kjenner flere hellige dyr, som kuene i India, og det er noe vi m? godta. Men det er to vesentlige forskjeller mellom hinduenes forhold til kyrne og hvalvernernes forhold til hvalene. For det f?rste har hvalvernerne en misjonerende holdning. Mens en hindu som anser kua for ? v?re hellig, kan tolerere at en amerikaner spiser biffkj?tt, kan hvalvernerne ikke godta at noen spiser hvalkj?tt. Slik opprettholdes en form for vestlig kulturimperialisme. For det andre er totemet til salgs, man kan kj?pe seg en plass i solen ved ? f?lge flokken av omvendte. Slik Statoil for eksempel gjorde det i Danmark. Deres reklamekampanje l?d som f?lger: ?Tank Statoil og se en ?rn i ?ynene!? Ved ? betale WWF en million kroner, fikk Statoil anledning til ? bruke emblemet deres (WWFs panda) i sine reklameframst?t. Om det hjalp ?rnene p? noen som helst m?te, er vel heller tvilsomt, sier Kalland.
Nyreligi?sitet og ?mennesket i havet?
- Noen indianerstammer hadde hval som totem. De trodde at hvalene hadde det samme sosiale samfunnet i havet som menneskene hadde p? land. Liknende forestillinger kan vi finne i New Age-bevegelsens dr?m om superhvalen i dag, hevder Kalland.
Milj?bevegelsen oppstod i en tid da Vesten mistet mye av sin tro p? framskrittet. Man hadde ikke lenger samme blinde tro p? vitenskapen. Vitenskapen hadde i sin tid trengt religionen til side, og det oppstod et slags vakuum. Dette har f?rt til en nyreligi?sitet, som blant annet har gitt seg utslag i New Age. Og deler av milj?bevegelsen henter ofte mye av sitt tankegods fra New Age-bevegelsen.
- New Age-bevegelsen har ogs? hentet mye av sin inspirasjon fra buddhistisk filosofi hvor mennesker, dyr og planter blir ansett for ? st? p? samme niv?. Dette inneb?rer at menneskene kommer i takknemlighetsgjeld til byttedyrene sine. Japanske hvalfangere for eksempel, arrangerer blant annet buddhistiske messer for d?de hvalfostre. De b?r ikke la noe g? til spille p? dyret de fanger, fordi det ville v?re en h?n mot et dyr som har gitt seg selv til deg. Men poenget er at japanere ikke lar v?re ? benytte seg av naturen slik ekstreme milj?vernere vil vi skal. En asiatisk bonde tror ofte at et tre kan v?re tilholdssted for ?nder. Det forhindrer ham ikke i ? skj?re ned treet, han bare sp?r f?rst. Slik kan ?ndene forflytte seg til et annet sted.
Den farlige totemiseringen
- Verden trenger et aktivt naturvern. Dette gjelder ikke minst kystdistriktene som er avhengige av et rent milj? for ? sikre en b?rekraftig utvikling. Vi trenger et sterkere 澳门葡京手机版app下载 mellom fiskere og fangere og milj?bevegelsen, men i dag hersker det dessverre stor gjensidig mistro mellom yrkesut?vere og aktivister, sier Kalland.
?rsaken til dette mener han er at en del aktivister, men langt fra alle, blander kortene. Ved ? blande sammen milj?- og dyrevern slik Greenpeace og til dels WWF gj?r gjennom totemisering av visse dyr, skapes det kunstige motsetninger. Dette er til stor skade ogs? for andre organisasjoner som har vanskeligheter med ? distansere seg fra det totemistiske bildet av verden. Derfor undergraver Greenpeace og WWF det fruktbare 澳门葡京手机版app下载et som er en forutsetning for godt milj?vernarbeid langs kysten.
Ved ? totemisere verden blir oppmerksomheten lett trukket vekk fra de sakene som betyr noe. Istedenfor helhetlige perspektiver fokuserer man p? snevre problemstillinger i h?p om ? kunne tiltrekke seg mange tilhengere som kan gi organisasjonen legitimitet og myndighet i kraft av sin st?rrelse - uten ? st?te de store milj?synderne fra seg.
Den moderne totemiseringen representerer dessuten en ytterligere fremmedgj?ring overfor naturen. Det ser ut til at menneskene skal eksistere ved siden av ?kosystemene som vi er en del av.
- Men vi kan ikke komme bort fra at menneskene m? skaffe seg mat fra naturen, og dette m? gj?res p? en b?rekraftig m?te, avslutter Arne Kalland.