De store kj?tteterne

Til utstillingen ¡±D?delige dinosaurer¡± er det kj?pt inn nye avst?pninger av kjente dinosaurskjeletter. Mest spektakul?rt er skjelettet av Stan, en Tyrannosaurus rex som er 13 meter langt og 4,5 meter over hofta. Deler av Zoologisk museum m?tte bygges om for ? f? plass til den fryktinngytende skikkelsen som er montert i angrepspositur med lavt hode for ? v?re sikker p? at barna blir liggende v?kne lenge etter sengetid.

Forresten: Ikke alle rovdinosaurene er giganter. Den minste kj?tteteren er p? st?rrelse med en katt. I alt blir det vist tre komplette skjeletter p? utstillingen i tillegg til fem store skaller av forskjellige rovdinosaurer og fire avst?pte plater med skjeletter. Blant annet.

¨C Vi har jobbet med denne utstillingen mer eller mindre i fem ?r og legger vekt p? at dette skal v?re forskningsformidling, ikke bare blott til lyst. Med rovdinosaurene som innfallsvinkel ?nsker vi ? gi et bredere perspektiv p? jordklodens utvikling og de store kontinentalplatenes drift, forteller f?rsteamanuensis J?rn H. Hurum ved De naturhistoriske museer.

Han er primus motor bak utstillingen og landets eneste dinosaurforsker.

Klodens utvikling

Dinosaurene vandret p? landjorda i perioden fra 230 millioner ?r siden til de d?de ut for 65 millioner ?r siden. Sm? rovformer som kunne fly, utviklet seg imidlertid til fugler og levde videre.

Til sammenlikning oppstod de f?rste menneskeliknende skapningene (hominidene) for fire-fem millioner ?r siden, og det f?rste kjente eksemplar av menneskeslekten homo for under to millioner ?r siden.

I de 165 millioner ?rene som rovdinosaurene hersket p? landjorda, skjedde det store endringer. Det er denne fortellingen utstillingen fors?ker ? formidle.

SINNA: Til utstillingen er det laget en egen tegneserie, hvor en gjeng dinosaurer blant annet g?r amok i Frognerparken. Her har Sinnataggen tatt tak i en innp?sliten Scipionyx. Illustrasjon: Bogdan Bocianowski

¨C Skjelettene vi viser, kommer fra forskjellige kontinenter ¨C Asia, Afrika, Europa, S?r- og Nord-Amerika ¨C og det gj?r utstillingen spesiell. Det eneste vi mangler, er noe fra Arktis og Antarktis. Ved ? presentere et materiale som stammer fra forskjellige verdenshj?rner, vil vi ogs? si noe om hvordan kloden som helhet har utviklet seg. Dinosaurene blir utgangspunkt for ? forst? store geologiske prosesser over tid, forteller Hurum.

Superkontinent

For 700 til 800 millioner ?r siden var landmassene p? jorda et stort kontinent som er blitt kalt Rhodinia. Dette superkontinentet sprakk opp, men delene kolliderte seinere, og for rundt 265 millioner ?r siden dannet landmassene p? nytt et superkontinent som kalles Pangea. I l?pet av dinosaurenes tidsalder delte Pangea seg igjen i nye kontinenter. Disse platene har noen steder beveget seg fra hverandre, og det er dannet hav mellom dem. Andre steder kolliderer de store platene og danner fjellkjeder. I dag best?r jordskorpa av 15 store slike plater som stadig endrer form og st?rrelse.

Dinosaurenes utvikling forteller sin del av denne historien. I begynnelsen av dinosaurperioden kunne dyrene vandre rundt p? hele Pangea, og samme art kunne finnes overalt. Men etter hvert som superkontinentet sprakk og platene skilte lag, utviklet det seg ulike arter som i dag gjenfinnes som fossiler forskjellige steder i verden. Den mest isolerte dinosaurfaunaen utvikler seg i Nord-Amerika, mens det i Afrika og S?r-Amerika finnes mange liknende former.

Fuglenes forfedre

Dinosaurene varierte fra ? v?re p? st?rrelse med ei h?ne og til enorme individer, store som h?yblokker. Til n? er det funnet mer enn 1000 forskjellige arter.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene ble gjort i Kina p? 1990-tallet. Da ble det avdekket noen fj?rkledde dinosaurer i den nord?stlige Liaoning-provinsen som har skapt ny forst?else for fuglenes opprinnelse. Etter fossilfunnene i Kina er det n? sannsynliggjort at fuglenes forfedre var sm? rovdinosaurer. Dinosaurenes n?rmeste slektninger i dag kan dermed sees p? fuglebrettet utenfor kj?kkenvinduet.

HELLO STAN: Hodet til Stan, en Tyrannosaurus rex fra USA. Foto: Per Aas, NHM (?)

I Norge er det p? fastlandet ikke oppdaget rester etter dinosaurer, men p? Svalbard er det funnet flere spor etter forskjellige dinosaurer i sandstein. De fleste dinosaurfunnene i Skandinavia er gjort i Sk?ne.

¡±D?delige dinosaurer¡± som n? vises p? De naturhistoriske museer, er laget som en vandreutstilling og skal etter hvert settes opp andre steder. Men det ? f? nye avst?pninger bidrar ogs? til ? styrke forskningen.

¨C Disse avst?pningene er eksakte kopier av originalskjelettene og kan dermed ogs? brukes til vitenskapelige unders?kelser. Jeg studerer spesielt kontakten mellom knokler i hodet og underkjeven. Til n? har det v?rt mye ¡±Indiana Jones-forskning¡± med ¡±skattejakt¡± p? dinosaurer, men forbausende lite sammenliknende anatomi. Her er mye ugjort, sier Hurum, som nylig har publisert en artikkel om utviklingen av Tyrannosaurus rex i et internasjonalt tidsskrift.

?