P? sine gamle dager snudde von Linné totalt og plasserte soppen i dyreriket, istedenfor planteriket som var gammel praksis. Han hadde mer rett enn han ante. I dag forteller moderne DNA-tester at soppen har mer til felles med dyr enn med planter. Men mest av alt er den seg selv.
– Tenker man mangfold, er det bare insekter som overg?r soppen i omfang. N?r soppforskere fra ulike biologiske fagomr?der kommer sammen, blir det mange av oss, forteller mykolog og professor i biologi, Trond Schumacher.
Mykologi er l?ren om alt som har med sopp ? gj?re. Schumacher leder en forskningsgruppe p? Universitetet i Oslo som jobber med systematikk (taksonomi og evolusjon) og ?kologi innenfor soppriket. Gruppen er ledende p? verdensbasis, og p? ?kologisiden er de for tiden s?rlig opptatt av mykorrhizaen, de symbiotiske organene mellom sopp og planter?tter som er s? viktige for plantene.
Mykologi er mindre kjent enn mange andre omr?der innenfor biologi, men er i vinden for tiden likevel. – Vi opplevde det som en like stor prestasjon ? f? den sjuende internasjonale mykologiske konferanse hit til Universitetet i Oslo som at Norge fikk sitt Lillehammer-OL, sier Schumacher stolt. 1500 forskere fra en lang rekke land er ventet i august for ? legge fram og diskutere resultatene av p?g?ende forskning, og ? knytte og videreutvikle internasjonale nettverk i ulike mykologiske fagfelter. Konferansen holdes hvert fjerde ?r.
– Hvorfor er det meningsfylt ? drive med sopp?
– Blant annet fordi det er viktig ? forst? hva andre organismer enn menneskene bidrar med p? v?r klode, svarer Trond Schumacher. Han forteller at soppforskning ogs? har en direkte nytteverdi, blant annet n?r det gjelder landbruk, mat, medisin, inneklima, r?te og allergi. Mange sopper produserer ogs? livsviktig antibiotika. For ikke ? snakke om vin og ?l. Mykologer har som andre biologer opplevd to teknologiske revolusjoner som begge har p?virket forskningen kraftig de siste 20 ?rene. F?rst datamaskinen og s? den molekyl?re revolusjonen, som ga muligheten til ? spore DNA og f? helt ny kunnskap om levende vesener.
– Molekyl?rbiologien ga oss nye metoder og muligheter for innsyn i soppens genetiske egenskaper, noe vi ogs? kan bruke i systematikken. Ved ? se p? DNA kunne vi ogs? flytte fokus fra soppenes fruktlegemer til soppens mycel, det vil si det som er under bakken. Vi kunne klassifisere soppene p? en ny og trolig mer korrekt m?te. Det er omtrent som n?r politiet ved hjelp av DNA finner ut at en person var et helt annet sted enn han sier og m? starte detektivarbeidet p? nytt, forklarer Schumacher.
DNA-analyser tvinger forskerne til ? g? tilbake og sjekke ting de tidligere har "mistolket".
Schumacher sier at innsikten i DNA har gitt mange a-ha-opplevelser for mykologene. F?r DNA-analysene regnet man med 60 000 sopparter p? Jorden. N? tror man det dreier seg om mer enn 1 million arter. At DNA er blitt et s? viktig redskap for forskerne, har betydd at biologer stadig har m?ttet bygge opp ny egenkompetanse for ? henge med. Schumacher p?peker ogs? viktigheten av et sterkt samspill med unge studenter. I framtiden m? soppforskerne i tillegg forholde seg til ny kunnskap fra genomanalyser, der man kartlegger egenskaper ved de funksjonelle genene i genomet.
– Er soppen bare en snylter eller kan den ogs? v?re nyttig?
– Det er lett ? tro at sopper bare gj?r ugagn og stjeler fra matfatet. Den deler jo matfat med oss mennesker ogs?, det er derfor den kan forgifte oss. Men ute i naturen er soppen, sammen med bakterier, de viktigste nedbryterne. Mange sopper lever ogs? i harmoni med for eksempel planter og gj?r masse nytte for seg, sier Schumacher.
– Kan du gi et eksempel p? oppdagelser forskningsgruppen din har gjort?
– Som systematikere var vi i utgangspunktet dyktige til ? gjenkjenne sekksporesoppen som en av de st?rste og vanskeligste soppgruppene. I l?reb?kene ble de framstilt som f?le parasitter med f? positive bidrag. Gjennom den molekyl?re mykorrhiza-forskningen har vi funnet ut at de er viktige bidragsytere i r?ttene hos planter. Selv om de ikke viser seg fram med fruktlegemer over jorden, er de sv?rt viktig i mycelfasen under jorden. N? er vi n?dt til ? skrive om l?reb?kene.
– Er det fordeler ved ? v?re soppforsker nettopp i Norden?
– Ja, jeg tror det. V?re sterke b?nd til naturen gj?r at vi har mange observasjoner fra felten. Sp?rsm?l som hvorfor soppen vokser der den gj?r, blir problematisert og utforsket. Den kombinerte feltrettede og laboratorieorienterte forskningen kjennetegner nordisk mykologi. USA for eksempel, er blitt sv?rt urbanisert i sin forskning og problematiserer i langt mindre grad observasjoner fra naturen i sin forskning. Dessuten er det stor interesse for sopp i Norge, og vi har mange gode amat?rgrupper som hjelper oss.
Mange biologer finner forskning p? sopp interessant ogs? fordi det er et relativt nytt og fors?mt forskningsomr?de som ikke fikk fart p? seg f?r etter annen verdenskrig. Det dukker derfor stadig opp nye overraskelser, og forskerne har en god sjanse til ? gj?re en spennende ny oppdagelse. S?rlig hot for tiden er mykorrhiza-forskningen. Mykologene p? Blindern ser det som en s?rlig viktig oppgave ? ivareta grunnforskningen i faget, og Schumacher fortviler over de unge talentene som ikke f?r tilbud om jobb i forskningen og i stedet forsvinner til andre l?ringsinstitusjoner eller n?ringslivet.
Mycelet, den delen av soppen som vokser og breier seg under bakken, kan bruke tusenvis av ?r p? ? bre seg utover. Soppen har sterke livsstrategier og overlever ogs? der hvor andre biologiske vesener gir tapt. Men om den har bevissthet? Den diskusjonen tilh?rer parabiologien, et omr?de soppforskerne ikke innlater seg p?.
Verdens soppforskere samles
1500 mykologer fra omtrent 60 land ventes til Oslo og Blindern 11. august for seks dagers kunnskapsutveksling om sopp.
I fire ?r har arrang?rene av den 7. Internasjonale Mykologikongressen visst at nettopp Oslo skulle v?re arrang?rer, etter ? ha ligget i skarp konkurranse med blant andre K?benhavn. ? f? tildelt konferansen, er en verdensbegivenhet i milj?et.
– At vi har f?tt konferansen, viser at vi har faglig tyngde, og selvsagt fungerer det veldig stimulerende p? milj?et, forteller Leif Ryvarden , professor i mykologi og konferansens president.
F?rst og fremst skal deltagerne utveksle kunnskap med hverandre og kanskje avsl?re ny forskning som ikke engang har v?rt p? trykk enn?. For unge forskere er det alltid stas ? m?te de som har skrevet l?reb?kene. Men det blir ogs? tid til sosialt samv?r.
– Jeg blir sv?rt forn?yd om det kommer 1500 deltagere. Vanligvis er det mellom 700 og 1500 deltagere p? de internasjonale konferansene, sier Ryvarden. Dette er f?rste gang konferansen legges til Skandinavia. Ryvarden selv pensjonerer seg fra professorlivet etter konferansen, og avsl?rer at han endelig skal f? tid til ? drive med sopp.
Ogs? for det allmenne soppinteresserte publikum blir det aktivitet p? Blindern de dagene konferansen varer. Norsk soppforening – amat?rene i faget – stiller med Skandinavias st?rste sopputstilling og annen opplysning.
Her er hjemmesiden til mykologikongressen: www.uio.no/conferences/imc7/