Nettsider med emneord ?Kulturhistorie?
?Har du to br?d, s? sel det eine og kj?p ei bok.? Det var mottoet til eventyraren Bjarne Kroepelien. Han samla 5000 b?ker om Polynesia, ein skatt Universitetsbiblioteket eig i dag. For Thor Heyerdahl vart m?tet med denne boksamlinga starten p? eit livsverk.
Da dr.philos. ?rnulf Hodne skulle samle stoff til boka Folk og fritid, om arbeiderbevegelsen og fritiden i mellomkrigs?rene, hendte det at informantene ikke f?lte seg helt vel. Glemselens sl?r hadde lagt seg over r?de faner, gamle kampsanger, folkem?ter og Sovjet-tro agitasjon. Og s? kommer denne vennlige, men nysgjerrige professortypen og vil rippe opp i det alt sammen.
Rettsprotokoller med gotisk h?ndskrift, skrevet ned i h?yt tempo under m?ter p? tinghuset; h?ndskrift som endrer seg for hver ny referent; m?rke kopier med overstrykninger og gjennomslag fra trehundre ?r gamle tingb?ker.
Diskusjonen om hvordan stedsnavn skal skrives, ser ut til ? v?re like aktuell i dag som for 50 eller 100 ?r siden. Uenighet oppst?r p? flere plan, og s?rlig i m?tet mellom normert skrift og lokal uttale blir det lett problemer. I tillegg er det i dag langt flere personer som engasjerer seg i diskusjonen om navneformer enn det var p? 1800-tallet eller f?r.
F?r fotografiet ble illustrasjonene til vitenskapelige verker ofte utf?rt av framtredende kunstnere. Samspillet mellom kunst og vitenskap er tema for en utstilling og bok som Dag Hofseth, Guttorm Guttormsgaard og ?ivind Larsen har jobbet fram. Kunstverkene er hentet fra universitetets bokskatter.
Universitetets rolle er til debatt. Skal det bygge p? den humboldtske dannelsestradisjon eller bli str?mlinjeformet og markedsorientert?
For svenskene var Norge en gang et slags ”reserve-Amerika”. P? 1800-tallet krysset de grensen i tusentall. Landet i vest lokket med jobber og h?yere l?nninger.
Innvandring er ofte gjenstand for heftig debatt. Men fenomenet er p? ingen m?te nytt. Til Norge har mennesker vandret gjennom hele historien. Det har endret innvandrerne selv og folket de kom til. I fem ?r har historikere ved Universitetet i Oslo studert m?tene mellom dem som kom og dem som var.
De siste ?rene er de multikulturelle milj?ene i Norges storbyer blitt sterkt fokusert. Men i landets nordligste deler har befolkningen v?rt sammensatt i ?rhundrer. Kvenene skiller seg ut ved ? bevare sin innvandrerstatus i generasjoner.
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foreg?r i alle vestlige land? Dette fors?ker samtidshistorikerne ? gi svar p? i prosjektet ”Amerika i v?re hjerter?” som starter denne h?sten.
I h?st blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten p? en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
I kjelleren p? Vikingskipshuset ligger rundt 200 fragmenter etter en sm?b?t fra Gokstadfunnet. Hvordan s? denne b?ten ut? Hvordan tenkte og arbeidet de som bygde den for 1000 ?r siden? For ? svare p? disse sp?rsm?lene blir det n? laget to forskjellige rekonstruksjoner som begge skal v?re like ”sanne”.
Retorikken er en av de mest seiglivede kunnskapstradisjonene i Vesten. I 2500 ?r har l?ren om talekunsten v?rt en sentral del av l?rdomskulturen. Men hva var egentlig antikkens retorikk og er det noen vits i ? studere dette i dag?
I dag skifter moter og trender i rasende fart. Men motene endret seg i middelalderen ogs? - om enn i langt saktere tempo.
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 ?r senere ble lesning og skriving viktig for ? m?te det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset ogs? blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Hva er lykke og hvordan leve et godt liv? Vin, golf og sydenferie, svarer den kul?rte presse. Mest mulig sex, istemmer Dagbladet. Men n?r forskerne s?ker lykkens vesen, er det til grekerne og romerne de g?r. For ingen har reflektert s? godt og grundig om lykke som dem.
Gjeteren under treet spillende p? en fl?yte. Motivet har v?rt um?telig popul?rt i litteratur og malerkunst fra antikken og like fram til v?r egen tid. Hvorfor? – Kanskje fordi hyrdemotivet forteller om det gode liv, sier postdoc i latin, Mathilde Skoie.
Ved ? f?lge sporene i spr?ket kan forskerne fortelle mye om taternes og sig?ynernes historie. Professor i allmenn lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Rolf Theil Endresen, er en av de f? i Norge som kan noe om denne ukjente delen av v?r kultur.
For snart 40 ?r siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow p? det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en h?y mur mellom ?de to verdenene? og at f? interesserer seg for hva som skjer p? den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppn?r man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.