En rask titt p? oppslagsordet ”retorikk” i bibliotekbasen Bibsys avdekker at det bare de siste par ?rene er utgitt verker p? norsk med titler som ”Mote og retorikk”, ”Retorikk for selgere”, ”Den gr?nne retorikk”, ”Krigens retorikk”, ”Outsidernes retorikk” og ”Juss som retorikk”. Nylig ble retorikk ogs? opprettet som eget studietilbud ved Universitetet i Oslo, og retorikken brukes som analytisk redskap innen en rekke forskningsfelter. Retorikk har ?penbart f?tt fornyet interesse b?de i akademia og kommunikasjonsbransjen og ser alts? ut til bokstavelig talt ? v?re p? ”alles lepper”.
Men hva slags fenomen snakker vi om og hvorfor har en tradisjon med r?tter i oldtiden relevans for v?r tid? Vi tar det fra begynnelsen.
Handling med ord
Det hele skal ha begynt i den greske byen Syrakus p? Sicilia rundt ?r 460 f?r Kristus. Tyrannen Hieron ble kastet etter et oppr?r, og i kj?lvannet av revolten ble det f?rt en rekke rettssaker, s?rlig om eiendomsretten til jord. Det oppstod et akutt behov for ? opptre overbevisende og veltalende foran folkejuryen og gj?re seg gjeldende i folkeforsamlingen. Dermed ble de f?rste skriftene om effektiv talekunst forfattet som en samling r?d, regler og praktiske eksempler.
– Retorikken var helt fra begynnelsen et redskap for politikk og rettsvesen. Men som fag dreier det seg ikke bare om en terminologi og en metodikk for hvordan vi kan uttrykke oss eller gj?re inntrykk p? andre. Retorikken ser p? spr?ket i et kommunikasjonsperspektiv og betrakter tale som handling, forteller professor ?ivind Andersen ved Klassisk og romansk institutt.
Han er ekspert p? antikkens kultur og har blant annet fordypet seg i den retoriske tradisjonen. Sammen med professor Kjell Lars Berge redigerte han i fjor ogs? artikkelsamlingen ”Retorikkens relevans”.
DISKUSJON: Platon (t.v.) er en av tidenes hardeste kritikere av retorikken, mens hans elev, Aristoteles, mente retorikk kunne v?re et nyttig redskap i bestemte situasjoner. Fra Rafaels freske Skolen i Athen. Illustrasjon: St?le Skogstad (?)
Sannhet eller mening
I l?pet av 300-tallet f?r Kristus sirkulerte det i de greske samfunnene standard l?reb?ker i retorikk. Aristoteles studerte den retoriske litteraturen og observerte det han s? rundt seg. Han gjorde opp status, og hans bok ”Om retorikken” fra rundt 340 f?r Kristus er et av de viktigste verkene innen tradisjonen. Aristoteles var ikke retorisk anlagt. Han skrev ingen l?rebok i emnet, men ga en analyse av fenomenet og diskuterte retorikkens grunnprinsipper. Det innebar ogs? at han forsvarte retorikkens berettigelse mot dens kritikere.
Kritikken, klarest formulert av Platon, hevdet at retorikken manglet b?de et etisk og erkjennelsesteoretisk fundament. Talekunsten var ikke egnet til ? frambringe sannhet, men bidro snarere til ? forkludre mulighetene til innsikt og ? forf?re tilh?rerne med falske p?stander.
For Aristoteles, derimot, var retorikken et godt hjelpemiddel n?r vi ikke har en vitenskap som kan gi oss eksakt kunnskap om et emne. Retorikkens oppgave er ? f? fram hva som ligger i en sak f?r vi tar stilling til den. Retorikken beskjeftiger seg med noe vi alle gj?r, nemlig ? argumentere eller fors?ke ? overbevise andre, sier Aristoteles. Platons rival, Isokrates, framhevet ogs? retorikkens verdi for ? kunne si og gj?re det situasjonen tilsier: ”Det er bedre ? ha god peiling p? nyttige ting, enn n?yaktig kunnskap om unyttige.”
Retorikken representerte alts? en annen type kunnskap enn den vitenskapelige sannhet som grekerne kalte episteme. I retorikkens praktiske verden dreier det seg om ? begrunne meninger og ? ut?ve skj?nn, det som p? gresk blir kalt doxa. Mens retorikken opererer innenfor det som har med sannsynlighet og troverdighet ? gj?re, fokuserer den filosofiske tradisjonen p? sannhet og n?dvendighet. Men som Aristoteles sier: ”Selv sanne ting m? gj?res sannsynlige.”
– Selv om retorikken i utgangspunktet var beregnet p? det offentlige livet og en muntlig kultur, ble den seinere ogs? et normsystem for skriftlig kommunikasjon. Det skjedde i tillegg en utvikling fra meningsdannelse, det vil si p?virkning og overbevisning, til at retorikken ble veltalenhetens kunst. Dermed skjedde det et skifte i fokus fra det effektive til det estetiske. I den retoriske tradisjonen fra Aristoteles blir ogs? f?lelsene og det estetiske tillagt stor betydning som styringsredskap, forteller Andersen.
Skolens rammeverk
Han understreker at det ikke bare var opptreden i forsamlinger som gjorde retorikken viktig i antikken.
– Retorikken var selve rammeverket for skolen. Den spr?klige og litter?re oppl?ringen var selve kjernen i den antikke utdanningen. Det lille sjiktet av befolkningen som fikk skolegang, brukte mye tid p? ? lese litteratur og ? ?ve opp uttrykksevnen. P? en m?te likner det litt p? det gamle norskfaget, sier Andersen.
I den h?yere utdanningen gikk studentene ofte til talel?rere, s?kalte retorer, for undervisning i taleteknikk og argumentasjon. I flere ?r kunne man drive med t?rrtrening p? taler eller prosedere i fiktive rettssaker.
– Det ? holde slike oppkonstruerte taler eller diskusjoner var en yndet fritidsaktivitet i overklassen. Blant andre likte keiser Augustus ? holde p? med slikt. Dette var rett og slett ferdigheter et dannet menneske m?tte beherske, forteller Andersen.
Ble nedvurdert
Gjennom hele middelalderen var retorikken en av tre disipliner i grunnutdanningen ved universitetene. Dette var alts? basiskunnskap for studentene. Men etter hvert utartet retorikken til ? bli et omfattende system av konvensjoner der formen ble viktigere enn innholdet. Retorikken ble et stivt apparat, og dermed oppstod den negative betegnelsen ”tom retorikk”.
– Denne forkalkningen av tradisjonen var ille nok, og det skjedde ogs? en nedvurdering av retorikken i forbindelse med romantikkens dyrking av det originalt personlige og naturlige. Det var alts? i romantisk tenkning ikke behov for et sett med teknikker som skulle veilede den enkelte, forteller Andersen.
Retorikkens relevans
At retorikken de siste ti?rene har f?tt et sterkere fokus i forskningen, skyldes flere forhold. En ?rsak er den ”spr?klige vendingen” som har preget utviklingen av en rekke akademiske felter – en erkjennelse av at virkeligheten konstitueres av spr?ket. En annen ?rsak er den teknologiske utvikling. Vi lever i et kommunikasjons- og informasjonssamfunn, hvor det ? fortolke og beherske informasjon er blitt viktig. Her spiller framveksten av nye medier en n?kkelrolle.
– Kommunikasjon er sentralt for alle samfunn, ikke bare for v?rt IKT-samfunn. Det er interessant, og for mange kanskje overraskende, hvor mye som er tenkt rundt kommunikasjon i tidligere tider, sier Andersen.
Han tror at n?r retorikken har f?tt nytt fokus i Norge, skyldes det ogs? en ?kende historisk interesse for dette dominerende antikke kulturelementet. Det ? ha kjennskap til retorikken, hjelper oss ogs? til ? forst? historiske tekster.
– Det litter?re normsystemet fra antikken la grunnlaget for det som ble sagt og skrevet i seinere ?rhundrer. Retorikken blir dermed en d?r?pner til fortolkning av historisk materiale, sier Andersen.
Les ogs?: Om ? oppn? velvilje Troverdighet p? alle omr?der
Fakta
Trivielt Retorikk var ved middelalderens universiteter et av tre fag i grunnutdanningen. De to andre fagene var grammatikk og logikk. Dette begynnerstudiet ble kalt trivium, og derfra stammer begrepet ”trivielt”; dette var noe alle skulle beherske. Etter trivium gikk studentene videre til quadrivium som bestod av aritmetikk, geometri, musikk og astronomi. Til sammen dannet trivium og quadrivium grunnlaget for videreg?ende studier som filosofi og teologi.
Retorikkens deler Den klassiske retorikken best?r av fem deler som en taler m? ta hensyn til for ? oppn? et vellykket resultat: · Inventio: Finne og framstille argumentene som tjener saken. · Dispositio: Ordne talens deler. · Elocutio: Utarbeide spr?k og stil. · Memoria: L?re talen utenat. · Actio: Selve framf?relsen ved stemmebruk, gester etc.
Studer retorikk ved UiO Retorikk er opprettet som eget fag ved Universitetet i Oslo. Les beskrivelse av studieretningen Retorikk og spr?klig kommunikasjon .