Mathilde Skoie er med i The Oslo Happiness Project med en studie av pastoralen og Arkadia som mulige modeller for det gode liv. Hun g?r Eklogene etter i s?mmene, en samling p? ti hyrdedikt skrevet av romeren Vergil i tidsrommet 42-37 f.Kr.
– Eklogene har v?rt omtalt som selve n?kkelen til Europas kulturhistorie. Det er i alle fall ikke tvil om at disse korte diktene er forbilder for all senere pastoraldiktning (pastoral av pastor , lat. hyrde).
Idyllisk landskap
Den typiske pastorale situasjonen er en hyrde som sitter under et tre i et idyllisk landskap og dikter eller spiller fl?yte alene eller i kappsang med flere.
– Dette er fjernt fra virkelige gjeteres hverdag; i pastoralen har vi snarere ? gj?re med skj?nn?nder p? sommerferie enn hardt arbeidende gjetere.
Det elementet i Eklogene som er mest benyttet i ettertid, er ideen om Arkadia , det behagelige landskapet ( locus amoenus ). Imidlertid er det bare fire av Vergils ekloger som eksplisitt nevner Arkadia, og de fleste av diktene beskriver hvordan en pastoral lykke er i en utsatt situasjon. Det ideelle hyrdelandskapet ble snarere funnet opp i renessansen.
– Dette i virkeligheten t?rre og golde landskapet p? Peloponnes i Hellas, har f?tt status som et gullalderlandskap. I den senere tradisjonen representerer Arkadia en tapt tid, gjerne barndom, og en dr?m om uskyld og glede, heller enn et geografisk omr?de, framholder Skoie.
Hvorfor s? popul?rt?
Eklogene ble uhyre popul?re allerede i senantikken og var viktige gjennom hele middelalderen: tradisjonen lot seg lett forene med bildet av Kristus som den gode hyrde. I renessansen tok den pastorale tradisjonens popularitet virkelig av og spredde seg ut over lyrikkens grenser: Sannazaro skrev en pastoral roman med tittelen Arcadia , og han fikk snart f?lge av en hel b?lge romanforfattere. I dramatikken er kanskje Shakespeare mest kjent, men motivet levde ogs? i musikk og malerkunst, og spredde seg til tapeter, porselensfigurer og hagearkitektur. Sjangeren har levd helt til v?r egen tid: sist teaterstykket Arcadia av Tom Stoppard og romanen Arcadia av Ben Okri. Men hvorfor har pastoralen n?dd en slik utbredelse?
– ?n hypotese er at dette har med folks forestillinger om det gode liv ? gj?re – og da s?rlig gjennom koblingen til Arkadia. Filosofen og skribenten Fontenelle hevdet p? slutten av 1600-tallet at alle mennesker ?nsker ? v?re lykkelige – og da helst p? en enkel m?te. Pastoralen, mente han, representerte et sammenfall av menneskets to sterkeste pasjoner: latskap (paresse) og kj?rlighet (l’amour).
– Hyrden har trukket seg tilbake fra verden for ? dikte. Vi h?rer lite om bortkomne sauer, melking og ysting. Dette er nemlig byfolk p? ferie. S? det er kanskje et friminutt det handler om og som gir sjangeren en slik appell, mener Mathilde Skoie.