For et par ?r siden ble kvenene offisielt gitt status som en av fem s?kalte ”nasjonale minoriteter” (se faktaramme). I dag bor det 10 000 til 15 000 personer her i landet, s?rlig i Troms og Finnmark, som regner seg som kvener eller av kvensk/finsk ?tt. N?rheten til spr?ket, kulturen, slekt og venner motiverer kvenene, og stadig nye finske innflyttere, til ? holde kontakten med opprinnelseslandet. S? sent som i h?st ble det lansert en kvensk folkedrakt.
– De fleste innvandrere til Norge f?r 1970 har i l?pet av relativt kort tid blitt en naturlig del av samfunnet de flyttet inn i. I motsetning til dette er det to folkegrupper som har bevart sin innvandrerstatus i generasjoner. Det var j?dene og de finske innvandrerne, kvenene, sier professor i historie ved universitetet i Oslo og Troms?, Jan Eivind Myhre. Han er en av sju forfattere som har v?rt med p? ? skrive historien om dem som vandret inn i den norske staten. Hans fokus har v?rt 1800-tallet.
– J?dene kan defineres som en minoritet gjennom tilknytningen til religionen. Selv om de bodde tett, som i Oslo og Trondheim, ble de ganske raskt en del av samfunnet omkring. Mange var handelsmenn, s? dels gjennom sitt arbeid l?rte de seg spr?ket relativt fort. De ble ikke assimilert, men en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de beholdt sin distinkte religi?se basis. Kvenene derimot bevarte sin innvandrerstatus i generasjoner, sier Myhre.
Det skjedde for eksempel ikke med svenskene, til tross for at de var den aller st?rste innvandrergruppen. Heller ikke h?rer vi om at nederlandske, tyske eller danske innvandrere var noe annet enn norske etter en generasjon eller to.
STUDERER INNVANDRING: Jan Eivind Myhre Foto: St?le Skogstad?
Gruppeidentitet
– En av ?rsakene til at kvenene beholdt sin innvandrerstatus, er at de var mange og det var plass til at de kunne etablere seg som gruppe, forteller Myhre. Den eldste beretningen vi har om kvener i Nord-Norge, er fra Ottars bes?k hos kong Arthur i England i 890. I nyere tid kom mange p? 1700- og 1800-tallet og bosatte seg s?rlig p? kysten i Porsanger og Varanger, der Vads? n?rmest ble for finsk ? regne.
– Hvor mange som kom, vet vi ikke, men p? det meste, som vist i folketellingen av 1875, var det omkring 3000 i Finnmark som var f?dt i Finland. Samtidig viser tellingene fra samme tidsperiode at en fjerdedel av befolkningen eller om lag 10 000 av innbyggerne i Nord-Troms og Finnmark, ble regnet for ? v?re av finsk opprinnelse, og mange brukte finsk som dagligspr?k, sier Myhre.
Som et interessant poeng trekker han fram at de finske innvandrerne og deres etterkommere ble registrert som en egen etnisk gruppe. Kvenene var den eneste folkegruppen som ble definert ved sin etnisitet. Ingen andre innvandrere ble registrert slik.
Bidro til mangfoldet
Opprinnelig var myndighetene glade for innvandringen fra Finland. Den nye norske staten av 1814 likte at folk kom, bosatte seg og tok jorda i bruk. I tillegg til at kvenene ble sm?brukere, tok mannfolkene arbeid som h?ndverkere og fiskere. Mange ble fangstmenn og dro p? ishavet, og p? 1800-tallet var de sentrale i gruve- og anleggsarbeid. De finske innvandrerne tilf?rte landsdelen noe annet enn det samene representerte og ble et tilskudd til den multikulturelle bosettingen i fiskev?rene.
– Her var befolkningen sv?rt internasjonal. Inntil 25-30 prosent av innbyggerne i enkelte fiskev?r kunne v?re av utenlandsk opprinnelse allerede fra 1700-tallet av. Spr?ket er en viktig ?rsak til at de finske innvandrerne forblir en egen kulturell gruppe. Der det var f? kvener, ble de n?dt til ? l?re norsk. Der hvor de var mange, kunne de klare seg innenfor sin spr?kgruppe. Spr?ket er den viktigste integreringsfaktoren, p?peker Myhre.
Finsk og norsk spr?k er sv?rt forskjellig, og spr?kbarrieren ble stor. Ett trekk er at mennene i husholdet som m?tte ut og jobbe, l?rte seg norsk. Kvinnene arbeidet hjemme og var s?pass mange at de kunne klare seg med det finske. Barna l?rte norsk p? skolen, men n?r de kom hjem, ble det brukt finsk. I 1888 fikk vi en statsborgerlov som sa at den som var f?dt i Norge, var norsk. Med et pennestr?k var alle som var f?dt utenfor landets grenser, ikke lenger norske.
– Man kunne s?ke om statsborgerskap, og det ble fort en liberal praksis, forteller Myhre. Hos lokale myndigheter kan vi imidlertid ane en sterk irritasjon i f?lgende sitat: ”Elias Petri har bodd her i 17 ?r og enda snakker han ikke norsk,” skrev amtmannen i Finnmark f?r s?knaden gikk til hovedstaden. ”Det st?r ingenting i loven om spr?kkrav,” svarer juristen i departementet, som mente at kvenen kan vurderes som en potensiell femtekolonist, og at det derfor m? v?re best ? gi statsborgerskap for p? den m?ten ? knytte hans lojalitet til det norske.
Krav til spr?k
Spr?kkravet kom inn med Jordsalgsloven av 1902. Det f?rte til at mange kvenske familier tok norske slektsnavn. I dag er det mange som tar tilbake sine opprinnelige familienavn. I skolen hadde det v?rt vanlig ? bruke finsk som hjelpespr?k. I 1936 bestemte Stortinget at all bruk av finsk i skolen skulle opph?re. Idealistiske l?rere tok opp igjen spr?kundervisningen p? 1970-tallet, og finsk er n? p? god vei inn igjen i skolen i nord.
– Da synet p? kvenene skiftet i andre halvdel av 1800-tallet, var det en storpolitisk situasjon som kastet sine lange skygger i nord, forklarer Myhre.
Norge var i union med Sverige. De hadde Russland som sin historiske rival. Kanskje vi overtok noe av deres russerfrykt? I tillegg gikk det rykter om masseflukt nordover p? grunn av uro og u?r. Det ble en slags panisk redsel fra norsk side, for myndigheter har alltid v?rt redd for mulige utgifter til fattigvesenet. Samtidig vokste det i Norge fram et sterkt norsk nasjonalistisk program. M?let var én kultur og ett spr?k. Overfor samer og kvener f?rte det til rent kulturkolonialistiske tiltak, en fornorskingspolitikk som etter hvert ble skjemmet av raseteorier, en ny minoritetspolitikk. Den historien fortelles ogs? i Innvandrings-b?kene.
Fakta
I henhold til internasjonal lov har Norge i dag anerkjent fem s?kalte nasjonale minoriteter: kvenene, skogfinnene, j?dene, romani (tatere) og rom (sig?ynere). Samene er anerkjent som urbefolkning.
Urfolk: Folkegruppe som bodde i et omr?de f?r dette ble lagt inn under Staten. Nasjonal minoritet: Etnisk, religi?s og/eller spr?klig minoritet med langvarig tilknytning til landet. Innvandrer: Person f?dt i utlandet, fast bosatt i Norge, som har foreldre som begge er f?dt i utlandet. Et politisk begrep, knyttet til det ? krysse en statsgrense. Kilde: St.meld. 15/2000-2001