Mens ?rnulf Hodne reiste rundt og intervjuet, leste gamle lagsaviser, m?teprotokoller og gikk gjennom arbeiderbevegelsens arkiver, satt f?rsteamanuensis Anne Eriksen og leste 100 000 sider selvbiografisk materiale. Minneoppgaver fra mer enn 2000 eldre nordmenns barndom og voksenliv, f?rt i pennen av dem selv. Hun lette seg fram til alle med arbeiderbakgrunn i fylkene ?stfold, Hedmark og Oslo, for ? lese hva de skrev om sitt forhold til kirken og kristentro. Resultatet kom fram i doktoravhandlingen Religi?sitet blant norske arbeidere fra ?rhundreskiftet og fram til rundt 1940, som hun forsvarte for to ?r siden.
B?de ?rnulf Hodne og Anne Eriksen er folklorister, engasjert i det samme prosjektet, Endringer og stabilitet i dagliglivets kultur i mellomkrigstiden. Et s?kalt KULT-prosjekt (kultur- og tradisjonsformidlende forskning), st?ttet av Norges forskningsr?d. De har brukt ulikt materiale og ulike metoder for ? n? et felles m?l. Nemlig ? g? inn i fortellingen p? fortellerens premisser. De vil bak den offisielle historien. Tro mot folkloristikkens profil s?ker de folks egne opplevelser, deres egne erindringer. Men kildematerialet deres er nytt og omfatter flere sider ved folkekulturen enn mer tradisjonell folkloristikk. Tidligere var sagn, eventyr og generell folkediktning blant fagets viktigste kilder. Gjennom studier av minneoppgaver og organisasjonsarkiver h?per Hodne og Eriksen ? f? fram en bredere kulturforst?else enn det folklorister har gjort tidligere.
160 000 sider livshistorie
- Materialet i faget v?rt var for snevert. Det dreide seg stort sett om det gamle livet p? landet, et liv som etter hvert angikk f?rre og f?rre mennesker. Minneoppgavene fra eldre nordmenn har v?rt sv?rt viktige i arbeidet med ? fornye faget og f?re det n?rmere v?r samtid, sier Eriksen, som utelukkende brukte minneoppgavene i sin doktoravhandling.
Minneoppgavene er resultatet av to konkurranser. Den f?rste ble utlyst i 1964, etter initiativ fra blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsa. Da gikk henvendelsen til alle nordmenn f?dt f?r 1900. Den andre konkurransen var i 1981, og denne gang m?tte deltakerne v?re f?dt f?r 1914. Alle nordmenn ble invitert til ? nedtegne minner og skikker fra barndom, ungdom og voksenliv. Til sammen 160 000 sider livshistorie ble skrevet som svar p? de to utlysningene. Initiativtakerne skj?nte nok at de satt p? et unikt materiale, men hva skulle de gj?re med det?
I 1983 begynte Hodne det m?ysommelige arbeidet med ? registrere originalmanuskriptene. Gjennom 260 ulike emneord er det i dag mulig ? s?ke seg fram i stoffet, uten ? m?tte bla p? m?f?. Alt materialet er tilgjengelig for studenter og andre interesserte ved Avdeling for folkloristikk. De siste forberedelser er n? i gang for en tredje runde med minneoppgaver.
- Jeg har studert organisasjonskulturen i mellomkrigs?rene i prosjektet Ideologi og fritid, og har derfor bladd mye i organisasjonsarkiver. Jeg laget ogs? en sp?rreunders?kelse blant eldre. Minneoppgavene ble ofte for lite konkrete og for sparsomme i forhold til stoff jeg fant andre steder, understreker Hodne.
Kampen om folks fritid
Han har ikke bare sett p? arbeiderbevegelsens forhold til fritid. Arbeidet hans omfatter ogs? Noregs Ungdomslag, idrettsbevegelsen og Kirken i mellomkrigstiden.
- Rundt 1920 hadde s? ? si alle nordmenn lovfestet ?tte timers arbeidsdag og to ukers ferie. Da begynte kampen om folks fritid. Vi fikk en voldsom vekst i organisasjonene. Medlemstallene gikk i v?ret, og de st?rste av dem satte sitt preg p? samfunnsdebatten i 1920 og 30?rene, forteller Hodne.
- Arbeiderbevegelsen sto spesielt sterkt og kom raskt p? banen. Den klarte ? politisere fritidsbruken, klarte ? f? medlemmene til ? bruke fritiden for ? vinne politisk makt. Arbeiderbevegelsen er ogs? den f?rste som tar i bruk massemedier helt bevisst, spesielt radio og film. Arbeiderfilmer var et begrep i mellomkrigstiden, mange av dem var importert fra den tidligere Sovjetunionen og ble vist for stappfulle saler i for eksempel Folkets Hus i Oslo, sier han.
Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) holdt kurs i blant annet sosialismens teori og historie. Aftenskolene vakte uro og harnisk i borgerlige milj?er. ?Sognepresten stemplet skolen som ukristelig, og b?de herredstyret og skolestyret nektet oss lokaler,? heter det i en AOF-?rsberetning fra 1933.
I 1930-?rene arrangerte Arbeidernes Opplysningsforbund ogs? ?arbeiderreiser?. Sommeren 1936 dro 56 kommuneansatte til Leningrad og Moskva med Haakon Lie som reiseleder. En av AOFs oppgaver var ? spre kunnskap om Sovjetsamveldet, skriver Hodne i sin bok.
Men arbeidsfolk skulle ikke bare skoleres i fritiden, de skulle ogs? ha ferie. I mellomkrigs?rene bygde fagforeningene til sammen 129 feriehjem. Mange av dem hadde vakker beliggenhet, med mye utmark eller strandlinje, og ofte med overklassens private landsteder som n?rmeste nabo.
- N?r arbeiderbevegelsen i dag skriver sin offisielle historie, virker det som om de ?nsker ? tilsl?re hvor radikal sosialismen i Norge i mellomkrigs?rene egentlig var. Det samme opplevde jeg med mine informanter. Enkelte f?lte seg ille ber?rt over fortiden, kanskje s?rlig over en gammel beundring for kommunismen i Sovjet. Jeg f?lte at jeg rippet opp i noe som mange helst ville glemme. Derfor var det ikke lett ? f? folk til ? fortelle om den gl?den og entusiasmen som opplagt m? ha preget arbeidsfolk i disse ?rene, sier Hodne, som unders?kte spesielt Telemarks-kommunene Vinje, Seljord og Notodden.
Det var en kamp som p?gikk, der borgerlige sto mot arbeidere, kristne verdier mot sosialistiske verdier. Den gang skilte man til og med mellom sosialistisk og borgerlig idrett. Partene var tilsynelatende uforsonlige, men det var faktisk idrettsbevegelsen som forente grupperingene. Med ?rene ble partene i idrettsbevegelsen mer og mer sammenvevd, men p? sosialdemokratiets premisser. Den norske fritiden ble sakte, men sikkert demokratisert og sosialisert. Samtidig trappet arbeiderbevegelsen ned sin agitasjon. I dag mener Hodne at vi har en felles fritidskultur i Norge.
- Men paradokset er at virkemidlene organisasjonene brukte for ? trekke medlemmer, bidro til at budskapet ble stadig mer svekket. Etter hvert dro ikke folk til Folkets Hus for ? h?re foredrag, men for ? danse. Og ungdommer dro p? kristen sommerleir for ? bade og hygge seg.
Religi?sitet mellom linjene
Mer uforsonlig enn den borgerlige og sosialistiske idretten var forholdet mellom arbeiderbevegelsen og Kirken. Arbeiderbevegelsen drev antikirkelig propaganda, noe som igjen f?rte til at de kirkelige organiserte seg. KFUM og Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag ble stiftet.
?S?ndagsstemning. Menigheten drager forbi.? Satirisk tegning i sosialistbladet ?Rebell? 28. januar 1922. (Avfotografering: Arthur Sand)
S?ndagsskolen vokste enormt i disse ?rene. Mens de sosialistiske barnelagene, som var arbeiderbevegelsens svar p? s?ndagsskolen, aldri fikk noen stor oppslutning. Arbeiderklassens foreldre sendte sine barn p? s?ndagsskolen, selv de som svor p? aldri ? sette sine bein i en kirke selv. I de 183 minneoppgavene Anne Eriksen har analysert, forteller s? ? si alle om s?ndagsskolen. Slik skriver en Oslo-kvinne: ?Ukens h?idepunkt for oss var s?ndagen. Kl. ti startet hele flokken (...) gikk over Etterstadsletta, for og g? p? s?ndagsskolen. Den het Ebenezer p? V?lerenga. Like over Etterstad stoppet vi alltid p? ?Sota Hj?rnet?. Vi hadde f?tt ti ?re hver som skulde kj?pes bort hos ?Karen Tittutt? p? hj?rnet... I dag en menneskealder etter - er det hele forandret - alt er borte...?
- Det meste mine informanter sier om religi?sitet er sagt mellom linjene. Jeg fant et kulturelt m?nster, nemlig en ikke-artikulert religi?sitet. De skriver med andre ord mye om sitt forhold til religion uten kanskje ? v?re bevisst det selv. De skriver om d?p og konfirmasjon som viktige hendelser i livet. Hos nesten alle informantene fant jeg hva jeg vil kalle en folkelig religi?sitet. Den handler om ? v?re et skikkelig menneske, om ? v?re ?rlig og edruelig. ? kunne si at de vokste opp i et godt, kristent hjem er viktig for mange, selv om de ikke gikk i kirken og ikke hadde noe forhold til kristne begreper som frelse og tro, forteller Anne Eriksen.
En annen Oslo-kvinne, datter av en h?ndverker, sier det slik: ?Jeg har f?tt det bedre enn jeg kunde ha dr?mt om, jeg sier at bare en har g?tt p? s?ndagsskolen og 8 ?r p? skolen, s? greier man sig her i livet.? Men blant informantene fantes det ogs? noen som var mer i tr?d med arbeiderbevegelsens kritiske holdning til Kirken: ?...jeg (fikk) tidlig en avsmak av kjerka og alt det hykkleriet den f?rte med seg. Den som skulle klare ? hamle opp med den gjengen, m?tte jammen v?re tidlig oppe om morran.? Det skriver en industriarbeiders?nn, f?dt i 1905.
- Noe av det mest spennende med minneoppgavene synes jeg har v?rt fortellingen. Alt det informantene formidler i m?ten de forteller p?. Jeg kan ikke med min avhandling si at s?nn og s?nn var det, men jeg kan si noe prinsipielt om selvbiografien som fortellerform, slik den gjennom minneoppgavene skaper og spiller ut en identitet. Det er folks egen historie som kommer fram, og den forteller mye om individet som kulturb?rer, mener Anne Eriksen.