Startpunktet for prosjektet er renessansen. Ved overgangen fra middelalderen til tidligmoderne tid, skjedde det en radikal nyorientering b?de innen kunst og vitenskap. I de vitenskapelige verkene spiller de to kreative virksomhetene sammen p? en direkte m?te. Da den moderne vitenskapen vokste fram, begynte man ? studere verden p? en ny m?te. I stedet for ? akseptere sannhetene slik de var skrevet ned i antikken og brakt videre gjennom middelalderen, utviklet man fra renessansen et nytt vitenskapelig blikk. Det var viktig ? unders?ke gjenstandene direkte gjennom egen observasjon. Verden fikk en ny orden, og kunstnerne med deres bidrag til de vitenskapelige verkene spilte i denne sammenhengen en viktig og kanskje undervurdert rolle.
Utstillingen ”Innsikt Synlig” ?pner 4. april i Georg Sverdrups hus p? Blindern. Den best?r av over 80 illustrasjoner fra vitenskapelige verker og omfatter tidsrommet 1540 til 1870. Det blir ogs? utgitt en bok i forbindelse med utstillingen.
– Se p? botanikken. Kunstnernes illustrasjoner var de f?rste n?yaktige beskrivelsene av planter. Illustrasjonene etablerte den grunnleggende forst?elsen. I mange sammenhenger har bildene betydd mer for vitenskapens utvikling enn det skrevne ord, sier Dag Hofseth.
Ogs? teknikkene som ble benyttet, fikk betydning.
– I de tidlige vitenskapelige verkene ble det brukt tresnitt. Dette f?rte til at bildene lett kunne mangfoldiggj?res og kunnskapen spres relativt raskt. Det har ogs? sl?tt meg at mange av tidens ledende kunstnere sto bak illustrasjonene, gjerne som anonyme bidragsytere. Det var alts? de mest framtredende skikkelsene p? sine felter som 澳门葡京手机版app下载et, sier Hofseth.
SPEDALSK: En ung spedalsk pike ved lepra-hospitalet i Bergen p? 1840-tallet. Den h?ndkolorerte litografien er laget av kunstneren Johan Ludvig Losting (1810-1876). Losting stod for illustrasjonene til et stort verk om spedalskhet utgitt i 1847.
Han er selv billedkunstner og f?rsteamanuensis ved Radérklassen til Kunst- og h?ndverksskolen i Oslo. Sammen med kunstnerkollega og professor II ved Kunst- og h?ndverksskolen, Guttorm Guttormsgaard, og professor i medisinsk historie ved Universitetet i Oslo, ?ivind Larsen, har han jobbet fram prosjektet som en del av 100-?rsjubileet til Radérklassen. Utstillingen ”Innsikt Synlig” har over 80 illustrasjoner fra vitenskapelige verker, og i boka er bildene ledsaget av artikler fra flere forskere.
Eksklusive samlinger
Illustrasjonene til utstillingen er hentet fra Universitetet i Oslos verdifulle boksamlinger. S?rlig har Anatomisk institutt bidratt. Blant de mest eksklusive verkene er f?rste- og andreutgaven av medisineren Andreas Vesalius’ (1514-1564) banebrytende bok De humani corporis fabrica libri septem , utgitt f?rste gang i 1543. De anatomiske illustrasjonene er gjort av Tizians verksted i Venezia, og viser det tette forholdet mellom kunst og vitenskap i renessansen.
HISTORISK: Tresnittet fra tittelbladet til Anreas Versalius' banebrytende verk om anatomi De humani corporis fabrica libri septem (1543). Boka revolusjonerte den anatomiske vitenskapen, ikke minst fordi Versalius gjennom selv ? dissekere menneskekroppen kunne korrigere overlevert kunnskap.
Gjennom Vesalius’ verk ble for f?rste gang strukturene i menneskets kropp synliggjort p? en naturtro m?te. Vesalius reformerte den anatomiske vitenskapen, og illustrasjonene var en n?dvendig del av revolusjonen. Boka ble utgitt samme ?r som Kopernikus’ grensesprengende verk om planetenes forhold til sola, og Vesalius st?r ved siden av Kopernikus som et av de mest lysende eksemplene p? tidligmoderne vitenskapelig tenkning.
Andre av utstillingens illustrasjoner er blant annet hentet fra den sveitsiske teologen Johann Caspar Lavaters (1741-1801) essays om fysiognomi. Lavater knyttet kroppens ytre form – og da s?rlig hodet – til bestemte karaktertrekk ved personene. Lavaters ideer har en tvilsom vitenskapelig verdi, og hans tanker har f?tt en mildt sagt uheldig virkningshistorie. Ikke desto mindre er verket utstyrt med illustrasjoner av en av Europas beste rokokkokunstnere.
De norske bidragene er f?, men maleren og litografen Johan Ludvig Losting (1810-1876) fra Bergen laget i 1847 fargerike og vare illustrasjoner til et stort verk om den groteske lidelsen spedalskhet.
Kunsten i dag
Men kunstl?rerne Guttormsgaard og Hofseth har ikke bare en historisk tiln?rming til materialet. Vel s? viktig for dem er det ? reflektere over v?r egen tid og kunstens rolle i den. Illustrasjonene i utstillingen er valgt f?rst og fremst p? bakgrunn av kunstnerisk kvalitet.
R?FF BEHANDLING: Slik var det f?r narkosens tid: Pasienten sitter fastspent og venter p? ? f? fjernet ?yet "uten ? skade ?yelokkene". Tresnittet er hentet fra et verk datert 1582, og forfatteren er Georg Bartisch( (1535 - 1606).
– Hva er det som gj?r at disse bildene har aktualitet? Det er mer enn det rent rasjonelle. Kunstnerne vi presenterer, bringer inn det medmenneskelige – empatien – i sine bilder. Et godt eksempel p? dette er Lostings illustrasjoner av spedalske. For ? frambringe en slik medf?lelse i bildene g?r kunstneren gjennom en lang prosess. Det kreves tid til ? fordype seg, sier Guttormsgaard.
– Det handler om ? synliggj?re noe som tidligere var skjult eller usynlig, og da er tid vesentlig, understreker Hofseth.
Begge er opptatt av hva den nye medievirkeligheten gj?r med v?r evne til forst?else og innlevelse, fordi vi i dag blir bombardert med visuelle inntrykk og informasjon fra et uendelig antall kanaler.
– Hva skjer med v?r evne til ? observere i informasjonsflommens tidsalder? Jeg tror problemet er at vi ikke ser lenger, men forholder oss til informasjon i en endimensjonal virkelighet. Hva skjer for eksempel med v?r evne til empati n?r vi skaffer det vesentlige av v?r livserfaring via skjermer? sp?r Hofseth.
?PNET KROPPEN: Anatomisk figur i tresnitt fra 1569. Illustrasonen er fra en tysk "kraüterbuch" - en bok om urtemedisin - skrevet av Eucharius R?sslin
Guttormsgaard frykter at dagens kunststudenter forblir historiel?se. Han hevder de ikke er opptatt av eldre kunstneriske teknikker og l?rer seg heller ikke ? observere godt nok.
– Kunststudentene i dag orienterer seg mot digital teknologi. Det er klart det ligger muligheter i nye hjelpemidler. Men jeg tror vi taper noe ved ikke ? ha tid til fordypelse. Det har aldri i historien g?tt s? fort som n? ? t?mme den gamle ”verkt?ykassa” for innhold, sier han.
Guttormsgaard har selv hentet noen av sine viktigste impulser fra ? studere andre epokers kunstneriske uttrykk.
– P? den m?ten s?ker jeg ? forst? den tiden jeg lever i og min egen rolle som billedkunstner, sier han.