Fakta
B?de tatere og sig?ynere stammer fra folk som begynte utvandringen fra Nord-India for 1000 ?r siden, kanskje noe f?r. De snakket et seint mellom-indoarisk spr?k. En del av dette s?kalte romfolket kom til Norden omkring ?r 1500 og ble her kjent under betegnelsen tater. Mange foretrekker betegnelsen De reisende . Taterspr?ket romani har utviklet seg til ? bli et nordisk indoarisk spr?k siden det har f?tt skandinavisk lyd- og b?yningsm?nster.
P? 1800-tallet begynte romfolket i Europa eller sig?ynerne som de oftest ble betegnet, en ny stor vandring. Deres spr?k kan kalles et moderne indisk spr?k p? linje med hindi og urdu. I Skandinavia har vi valgt ? bruke betegnelsen romanes, for ? skille det fra taternes romani. I det ?vrige Europa brukes ikke begrepet tater, og sig?ynerne eller romfolket og deres spr?k omtales ofte som romani.
En gripende forestilling om taterne ble satt opp p? Oslo Nye Teater v?ren 2000. Stykket ”Tater” var nydelig teaterh?ndverk med dans, bevegelse, sang og musikk. I tillegg forteller stykket den dramatiske historien om de norske taterne. Forestillingen synliggjorde et lite ?rerikt kapittel fra norsk minoritetshistorie.
Men hvor kommer taterne fra? Og hva er forholdet mellom taterne og sig?ynerne?
Norske leksika er uklare. Noen skriver mye om sig?ynere. Noen skriver om tatere, men lite eller ingenting om forbindelsen som kunne v?re mellom de to gruppene.
Nomader
Professor Rolf Theil Endresen kan gi noen forklaringer:
– Nomadiske folkegrupper bega seg p? vandring mot Europa fra Nord-India for om lag 1000 ?r siden. Omkring ?r 1300 hadde romfolket kommet til Balkan og reiste i flere europeiske land. Til Norden kom de omkring 1500, og fra skriftlige kilder ser vi at de i skandinaviske land ble kalt tater, tattar, tatar, forteller han.
Dette var den f?rste innvandringen. Den andre innvandringen kom p? 1800-tallet. Det osmanske riket var i oppl?sning. Livegenskapet ble brakt til opph?r, og nye grupper av romfolket begynte igjen ? vandre i landene i Europa.
– P? 1500-tallet var det mange p? vandring i Europa. Det var originaler, tiggere eller folk med profesjon som musikanter, soldater, studenter eller h?ndverkssvenner. Pilegrimer var ogs? vanlig. Det som er et viktig skille mellom romfolket eller taterne og de andre, er at taterne ikke reiste som enkeltpersoner. De reiste som familie, med alle generasjonene, og gjerne flere familier i lag, sier Theil Endresen.
Ettersom de ikke ble bofaste, kom de til ? leve utenfor konvensjonene, utenfor fellesskapet. Det ga grobunn for mistenksomhet og fiendtlighet. Myndighetene likte heller ikke folk som de vanskelig kunne skattlegge og kontrollere.
– Opp gjennom ?rhundrene er taterne blitt ganske assimilert i samfunnene de reiste i. Mange giftet seg ut av De reisendes rekker. Mange ikke-tatere giftet seg inn i eller sluttet seg til De reisende . Mange ble bofaste, men helt til inn p? 1900-tallet beholdt taterne i Norge sin varierte og frodige klesdrakt. Mennene kjentes p? rallarhatten, vesten og kniven i beltet. Kvinnene p? sine gullsmykker og lange skj?rt, helt til dette ble endret av den norske statens minoritetspolitikk, forteller han.
Taternes og sig?ynernes spr?k
Sammenhengen mellom tater- og sig?ynerspr?k er ganske klar. De har samme opphav: India. Romspr?ket tilh?rer den indoariske grenen av den indoeuropeiske spr?kfamilien, og romspr?ket nedstammer fra spr?k som langt tilbake stod det indiske spr?ket sanskrit n?r.
Taternes spr?k i dag kaller vi romani. Sig?ynernes spr?k kaller vi romanes. De to spr?kene har mye til felles, men p? grunn av skille i tid og geografi, har de utviklet seg ulikt, akkurat som norsk og islandsk.
– Romani kan kalles et nordisk indoarisk spr?k, siden det har tatt i bruk den skandinaviske grammatikken. Det f?lger v?rt lyd- og b?yningsm?nster, sier Theil Endresen.
– Sig?ynernes romanes kan vi betegne som et moderne indisk spr?k, p? linje med hindi og urdu. Slektskapet er utvilsomt, og n?r tatere, sig?ynere og for eksempel pakistanere m?tes, blir de overrasket over hvor mye spr?kene deres har til felles. Siden sig?ynerne er blitt mindre integrert, har romanes bevart mer av de indiske trekkene enn romani, sier Theil Endresen, og understreker at dette er det allmenn enighet om innen spr?kvitenskapen.
Hemmelig spr?k
– Taternes romani har overlevd delvis som et ”hemmelig” spr?k, brukt internt i gruppen. Siden det aldri har v?rt noen fordel ? identifisere seg selv som tater, var det helt til nylig at mange av oss trodde at taternes spr?k n?rmest var utd?dd p? grunn av de siste 50 ?rs forf?lgelser. Det er utrolig at s? mye har overlevd. Mye mer enn vi trodde for f? ?r siden, sier han.
Selve ordet ”rom” knyttes til en lavkaste i India som driver med ulike h?ndverk i tillegg til sang og musikk.
I Norden har ordet tater og ulike varianter v?rt mye diskutert. Det skal ha kommet til norsk gjennom tysk allerede f?r 1350. Det ble brukt om fremmedfolk som kom til Norden fra et annet sted. Mange har knyttet det til tatarene, et hesteridende mongolsk folkeslag fra de sentralasiatiske steppene. Noen av disse ble p? 1500-tallet invitert til Sverige som leiesoldater, hadde med seg sine familier og vanket en tid i aristokratiet.
En misforst?else som har skapt mye fortvilelse, er ordet tartaros/tartarus . Det er gresk/latin, og ordet betyr helvete . Dette er trukket inn i diskusjonen om taterne, og s?rlig eldre religi?se mennesker har hevdet at taterne var djevelens folk.
Ordet tartarus har en tilfeldig likhetmed tater, men har ingenting med dette ordet ? gj?re, sl?r Theil Endresen fast.
En annen tilfeldighet er likheten mellom rom og Romania. Mange av romfolket i Norge har bodd lenge i Romania, spr?ket deres er preget av det og betegnes ofte som rom-vlach. Rumenerne snakker derimot et spr?k med utgangspunkt i Romerriket og det latinske spr?ket som ble brukt der.
At romspr?ket var et indisk spr?k, ble oppdaget s? sent som p? 1700-tallet. Noe av det spr?kforskerne har bidratt med de siste 100-150 ?r, har derfor v?rt ? kartlegge vandringsruten til romfolket. Det er gjort ved ? sammenlikne ord og ? fotf?lge sporene til De reisende bakover i tid fra Europa og til arnestedet India.
Etter hvert som romfolket vandret fra landomr?de til landomr?de, tok de opp ord og vendinger i spr?ket fra det som ble snakket p? stedet. En unders?kelse fra Storbritannia viser at 60 prosent av romspr?ket som brukes der, er indoarisk, resten av ordene er armensk, iransk, gresk, albansk, rumensk og slavisk i tillegg til engelsk.
澳门葡京手机版app下载 p? romfolket
Professor Rolf Theil Endresen har bestandig hatt interesse for romfolkets spr?k og historie og var med p? ? arrangere det f?rste seminaret om dette emnet p? Universitetet i Oslo i 1980. Han arbeidet lenge n?rt sammen med amanuensis Knut Kristiansen som d?de i 1998. Kristiansen s?rget ogs? for ? bygge opp en betydelig boksamling om romfolkets spr?k og historie.
En stor del av forskningen omkring romspr?k har v?rt beskrivelser av spr?k eller enkeltdialekter i Europa. Det har v?rt l?neordstudier og ganske omfattende sammenlikninger. Spr?kforskerne har sporet spr?kene tilbake til India og dermed funnet reiseruten.
I Norge utga Ragnvald Iversen ”Secret languages of Norway” i 1944.
I 1994 utga Lars Gjerde i 澳门葡京手机版app下载 med Knut Kristiansen ”The orange of love and other stories: The Rom-Gypsy language in Norway”. Det var tekster p? romanes, engelsk og norsk.
H?sten 2000 utkom ”Tater – Livskampen og eventyret” av Thor Gotaas, en f?rste sammenhengende fortelling om taternes historie i Norge.
Sig?ynerne foretrekker selv ? bli kalt rom. Mange tatere foretrekker ? bli kalt De reisende.
?kende interesse
De siste ?rs interesse for minoriteter i Norge synliggj?res i St.meld. nr. 15 (2000/2001). Her f?r romfolket/sig?ynerne og romanifolket/taterne/De reisende status som etniske minoriteter i Norge, p? linje med de andre nasjonale minoritetene kvener, skogfinner og j?der.
Benevnelsen p? De reisende har v?rt forskjellig. I Norge har taterne p? S?rlandet v?rt kalt fant, p? ?stlandet tater, p? Vestlandet splint og tater, mens betegnelsen i Nord-Norge har v?rt b?de fark og finn. I Europa har betegnelsene v?rt travellers, bohemians, zigenare eller gypsies.