Ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM) finnes det store mengder tekstiler fra middelalderen som det enn? ikke har v?rt forsket p?. - Kl?r sier utrolig mye om folk i fortiden. Ved ? studere kl?r kommer en n?r menneskene som bar plaggene, sier arkeolog Marianne Vedeler. Hun er stipendiat ved UKM og skriver p? doktoravhandlingen "Draktskikk i norsk middelalder." - Arkeologer opp gjennom tidene, det vil i hovedsak si menn, har lagt lite vekt p? kl?r. De fleste arkeologer som er opptatt av kl?r i dag, er kvinner, konstaterer Vedeler.
Billedkunst og skulptur har ellers ofte v?rt brukt som utgangspunkt for tolkning av middelalderens klesdrakt. Men det mest n?rliggende for ? forst? middelalderdrakten, er utvilsomt kl?rne selv, poengterer hun. Kl?r signaliserer status og sosial tilh?righet. - I middelalderen var de sosiale signalene kl?rne sendte ut, kanskje enda tydeligere enn i dag. I bilder og skulpturer fra middelalderen er det som regel elitens drakt vi m?ter. Det arkeologiske materialet, derimot, viser ogs? restene av vanlige folks kl?r: lappet og stoppet, hjemmesydd eller importert.
Store mengder tekstiler
NESTE RETRO?: Struthetten var et popul?rt moteplagg i middelalderen. Norges eneste bevarte struthette er funnet under gulvet i Uvdal stavkirke, og er fra slutten av 1200-tallet. Hetten er n? i Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen. Foto: Ellen C. Holte
Forskerne ved UKM har gode muligheter til ? komme de menneskene n?r som levde i Norge i l?pet av den 500 ?r lange historiske epoken som vi kaller norsk middelalder, det vil si fra vikingtidens slutt midt p? 1000-tallet til reformasjonen i 1536. For tekstiler finnes det rikelige mengder av i magasinene. - Vi har mye materiale i v?re samlinger, delvis bevarte draktplagg og fragmenter av kl?r. Og nesten alt er enn? nytt for oss. Vi har forsket lite p? dette draktmaterialet f?rst og fremst fordi det i liten grad har v?rt katalogisert, og dermed ikke tilrettelagt for forskning, bemerker Vedeler. Selv har hun jobbet med katalogisering av tekstiler i ti ?r. - Men det skyldes ogs? at milj?et av forskere som driver med tekstil fra forhistorie og middelalder, er lite. Jeg kan telle mine forskerkolleger her til lands p? én h?nd, sier hun.
Sammenliknet med andre deler av Europa, har Norge, og Skandinavia for ?vrig, relativt mye tekstiler fra middelalderen. Det meste er imidlertid i sm?biter, filler. Det finnes kun to helhetlige funn fra Norge, den ene er Skjoldehamn-drakten fra And?ya i Nordland fra 1000-tallet, og den andre er en drakt fra Guddal i Sogn og Fjordane som er forel?pig datert til 1400-tallet.
Under kirkegulvet
- Her p? museet har vi noe ganske enest?ende: I 1978 ble det foretatt utgravinger i Uvdal stavkirke i Numedal. Arkeologene fant en grav rett under gulvet, uten kiste, fra siste halvdel av 1300-tallet. Der l? det fire lik, to kvinner og to barn. Fram til det ble forbudt ved lov i 1805, var det nemlig vanlig med graver inne i kirkene, forteller Vedeler. - De fire har kl?r p? fremdeles, de er kledt i noe som kan se ut som en blanding av likskrud og allmenndrakt. Underkjortlene er i lin. Alle har r?de votter p? seg som er sydd fast i kjortelen. De har linb?nd rundt hodene. Vi har visst at folk brukte lin i middelalderen, men underkl?r av lin har aldri f?r v?rt funnet. Under kirkegulvet har materialet ligget t?rt, i motsetning til for eksempel gravinger i bygrunn der det har v?rt fuktig og hvor nesten alle bevarte tekstilfragmenter er av ull, framholder Vedeler.
Levningene fra Uvdal stavkirke er s? godt bevart at forskerne til og med kan studere h?rfrisyre og hodebekledning. - En bl?gr?nn hette er falt ned over ansiktet p? den ene kvinnen. Et annet sted under kirkegulvet fant arkeologene et hode med den eneste struthette som er funnet i Norge. Dette er en hette med lang stoffremse (struten) hengende ned bak. Det var et moteplagg p? 1300-tallet. Denne hetta er tidlig, sannsynligvis fra slutten av 1200- tallet, ansl?r arkeologen.
Visuell form
Forskerne ved UKM har med dette funnet en sjelden mulighet til ? unders?ke ikke bare snittet i plaggene, men ogs? hvordan klesdrakten har v?rt b?ret p? kroppen og hvilken innbyrdes sammenheng det er mellom dem. For Marianne Vedeler er et av m?lene med doktorgradsarbeidet ? kunne tidfeste de endringer i "mote" slik de kommer til uttrykk i de restene av kl?r som er bevart. - Jeg er sv?rt opptatt av hvilket synsinntrykk plaggene gir. Jeg ?nsker ? finne en visuell kjerneform, en kollektiv stil. For eksempel har jeg kunnet konstatere at plisseringer, alts? faste folder i t?yet, er langstrakte og strenge, gotiske i formen p? 1100-1200 tallet. P? 1300-tallet er imidlertid plisseringene blitt helt annerledes: de er mykere og bredere i formen.
Ett og samme tekstilfragment har gjerne hatt flere funksjoner i sin "levetid": f?rst som klesplagg, kanskje har det v?rt omsydd flere ganger, for til sist ? ende som filler eller tj?rekoster. N?r forskerne s? skal fors?ke ? rekonstruere de sm? bitene av kl?r som er igjen, kreves kunnskaper p? detaljplan om plaggets form, i hvilken kontekst det er funnet, tekstilkvalitet og s?mspor. - ? jobbe med fragmenter - det er det som er arkeologien. Vi sp?r oss: hvor passer dette fragmentet, hva er helheten her? N?r jeg har satt meg fore ? rekonstruere draktens opprinnelige utseende, g?r jeg til magasinet, sitter der og studerer materialet inng?ende og tegner det s? n?yaktig som mulig. Jeg er opptatt av ? se form og funksjoner i sammenheng, se at at plagget "virker," sier arkeologen. - Jeg f?ler meg privilegert som f?r muligheten til ? jobbe med det helt spesielle materialet fra Uvdal stavkirke. N?r jeg studerer den virkelige drakten, kan jeg oppdage ting som det ikke er mulig ? finne ved ? se p? bilder eller ved ? studere skriftlige kilder.