– Noe liknende har aldri f?r v?rt gjort. Tidligere studier av innvandrere har omfattet enkelte grupper, som j?denes historie. Men kunnskapsbitene har ikke v?rt sammenfattet og feltet ikke systematisk forsket p?, forteller prosjektleder Knut Kjeldstadli ved Historisk institutt.
Sammen med seg p? det store prosjektet har han kollegene Jan Eivind Myhre og S?lvi Sogner ved samme institutt, samt historikere og sosiologer ved Universitetet i Troms?, H?gskolen i Vestfold og Institutt for samfunnsforskning. 30 hovedfagsstudenter har ogs? v?rt knyttet til prosjektet. Studiet omfatter innvandringen til Norge fra omkring ?r 900, da landet begynte ? f? karakter av en stat, framover i historien og til ?r 2000. Den nye innsikten er samlet i trebindsverket Norsk innvandringshistorie som kommer neste ?r.
– Innvandringen til Norge har v?rt st?rre og landet mer heterogent ogs? i tidligere tider, enn det som kanskje er kjent. I enkelte perioder har andelen fremmede v?rt betydelig. I noen regioner har innvandringen v?rt spesielt viktig, som den finske innvandringen til Finnmark eller innvandringen av tyske handelsfolk til Bergen.
Bibel og bergverk
Forskerne har tatt utgangspunkt i innvandrerne selv og spurt: Hvem kom? Hvor kom de fra og n?r? Hvorfor reiste de fra landet sitt, og hva er grunnen til at de valgte Norge? Hvilken politikk har Staten f?rt overfor dem som kom, og hvordan har befolkningen tatt imot dem? Og hva har innvandrerne brakt med seg? Forskerne skiller grovt mellom tre hovedtyper av innvandrere.
Karriereflytterne: For ? f? folk med spesialkompetanse til ? komme til landet, er de blitt bel?nnet noks? raust, og de har derfor jamt over g?tt inn i de ?vre lagene i befolkningen. Mange har kommet for ? gj?re en innsats i styringsverket; lensherrer, fogder, lovkyndige og geistlige. Andre var bergverkseksperter eller kyndige i glassbl?sing eller i ? utvinne salt. Og mange innvandrere bidro i eksporten av fisk, trelast, jern og kobber, de hadde kompetanse i det ? v?re ?konomiske mellommenn.
Arbeidsinnvandrere: Til Norge kom ogs? ”vanlige folk”; arbeidere i ulike n?ringer, som gr?ftegravere, anleggsarbeidere eller tjenestejenter. Disse dominerte innvandringen fra 1800-tallet og fram til 1920. Senere – fra slutten av 1960-tallet – kom pakistanere, tyrkere, indere, marokkanere og jugoslaver. De kom fram til loven om innvandringsstopp fra 1975. De som da hadde kommet, ble seinere fulgt av familiemedlemmer.
Flyktninger: En tredje gruppe er de som er kommet fordi de er forfulgt p? grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller p? grunn av krig eller brudd p? menneskerettighetene. – Alle tre typer innvandrere er kommet til Norge i samtlige historiske perioder, presiserer Kjeldstadli.
? vandre er ? forandre
Ordet ? vandre har en spr?khistorisk rot til felles med ordet ? forandre; vandrere forandret b?de seg selv og mottakersamfunnet. Hvordan har s? m?tet med Norge forandret dem som kom? – Enkelte ble assimilert inn i det norske samfunnet. Andre grupper er blitt integrert, samtidig som de har beholdt trekk fra egen etnisk bakgrunn, som kvenene, skogfinnene, romanifolket (taterne), rom (sig?ynerne) og j?dene, som alle fra 1999 fikk status som nasjonale minoriteter. Kjeldstadli understreker at landet ville v?rt et annet uten bidraget fra innvandrerne. Det norske er nemlig ikke noe bestandig og uforanderlig. – Mange elementer i v?r kultur som vi oppfatter som ektef?dte norske, er kommet utenfra. Men sammensetningen er spesiell, utforminger av tenkem?ter er gitt en s?regen nasjonal bearbeiding.
PROSJEKTLEDER: Knut Kjeldstadli. Foto: St?le Skogstad ?
– Det innvandrerne bringer med seg, bidrar p? nytt og p? nytt til ? redefinere det norske. Tidligere ble bondekulturen alene betraktet som det norske. Byen, derimot, var noe fremmed. Innvandringen har bidratt til ? endre dette. Forretningskultur, arkitektur, billedhogging, portrettmaling - innvandrere brakte det med seg. Mange av v?re st?rste nasjonale kunstnere er av innvandrerslekt. Edvard Grieg hadde tyske aner, dikteren Petter Dass hadde skotsk opprinnelse, Edvard Munch hadde danske forfedre, og Henrik Ibsen var av dansk-tysk avstamning. Poenget er ikke at utlendinger var flinkere enn nordmenn, men at denne typen kunst og kultur er knyttet til bykulturen. By- og handelskulturen er blitt et innslag i det norske, poengterer Kjeldstadli.
Innvandrerne har brakt teknologisk kunnskap til landet – og spesielt kunnskap som vanskelig lar seg beskrive p? papir, som bare kunne hentes ved at mennesker som var b?rere av kunnskapen, kom hit. Mye av den teknologiske moderniseringen av Norge p? 1600- og 1700-tallet, for eksempel innen gruvedrift, glassverk og jernverk, var helt avhengig av innvandring. Ogs? den dominerende religionen er kommet med importerte spesialister.
VINTER P? GR?NLAND: Sn?m?king utenfor en innvandrerbutikk p? Gr?nland i Oslo. Foto: St?le Skogstad ?
Et speil for Kari og Ola
Kjeldstadli viser til at innvandrere gjennom historien har fungert som et speil for det ? v?re norsk. – I tidlig moderne tid har utlendinger st?tt for overklasse. Befolkningen i Norge oppfattet seg som allmue og etter hvert som et folk. Framveksten av den brede nasjonale identiteten skjedde blant annet ved at ulike milj?er kontrasterte seg sj?l til innvandrere og tidligere innvandrete familier. Det nasjonale stod for det folkelige.
Dette var annerledes, for eksempel p? 1950-tallet. Da kom innvandrere fra S?r-Europa, som ofte nedlatende ble klassifisert som ”degos”. – En mann som Roald Amundsen mente at italienere tilh?rte ”den halvtropiske race”. Med den s?reuropeiske innvandringen ble det nordeuropeiske satt i sentrum: Nordeuropeere var ikke katolikker, spiste ikke makaroni. Trekk ved kulturen til disse innvandrerne var negativt ladd. Min egen farmor, for eksempel, var ikke sikker p? at ikke paven i Roma n?rmest var Antikrist, forteller Kjeldstadli.
Siden da har nye innvandrergrupper kommet til og blitt "nye andre", som afrikanere og asiater. Med den nyeste innvandringen er s?reuropeerne blitt omdefinert til ? v?re europeere: vestlige, hvite og kristne.
Kjeldstadli framholder at det alts? ikke er noe i eller ved nykommerne selv som avgj?r hvordan de ses – men hvilke relasjoner de f?r til flertallsbefolkningen. Hvem vi mener vi er, skifter i takt med hvem de er. Vi ser oss selv som motstykket til det vi ikke vil v?re. Det ? forholde seg til andre, bidrar til et retusjert bilde av oss selv: nordmenn er arbeidsomme, renslige, friske, ikke kriminelle, ikke oppr?rske. Og ikke minst: nordmenn er norske.
– Vi styrker v?r stilling ved ? trekke grenser til andre. Grensetrekkingen kan nyttes til ? begrunne at vi skal ha forrang til goder som arbeid eller bolig. Men skillet mellom oss og dem kan ikke forklares hundre prosent rasjonelt; det trekkes ogs? grenser der det ikke foreligger noen vesentlig konkurranse om goder. Svenske og j?diske innvandrere p? 1800-tallet har gitt forklaring p? forhold som egentlig knytter seg til andre ting enn innvandrerne selv, sier han.
Under omdanningsprosessen fra bondesamfunn til industrisamfunn ble nykommerne symbolet p? det moderne, p? det mange synes var fremmed og til dels motbydelig: byer, markeds?konomi, industri, fyll, vantro, sekularisering. Denne mekanismen virker ogs? i dag i overgangen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn og globalisert ?konomi. Oss og dem-konflikten spiller en rolle. I et samfunn i stor bevegelse og hvor mange f?ler usikkerhet, blir innvandrerne gjort til syndebukker.
Historiske paralleller
Kan innvandringshistorien vise at fenomener vi betrakter som nye og enest?ende har sine historiske paralleller? – Det ? trekke direkte linjer fra et historisk fenomen til et tilsvarende fenomen i dag, er selvsagt ikke helt uproblematisk. Situasjoner og omstendigheter blir aldri identiske. Men likhetstrekk har vi kunnet konstatere. Ett eksempel er s?kalt kjedemigrasjon – at én eller flere i familien reiser f?rst, arbeider seg opp i det nye landet, f?r status og trekker de andre etter seg i kjede. De som kom f?rst, vil ordne opp for og hjelpe nykommerne til ? etablere seg. Her er mekanismene og psykologien nesten ned i detaljene lik f?r og n?, p?peker Kjeldstadli.
Ved ? studere hvordan mottakersamfunnet har reagert f?r, har forskerne kunnet kjenne igjen trekk de mener er s?regne for v?r egen tid. Situasjoner som opinionen en gang mente var truende, er blitt l?st. – Enkeltpersoner og grupper har hatt angst overfor dem som er kommet fra andre land og kulturer. Men historien viser at det har g?tt seg til, og det ikke var noen grunn til ? holde angsten ved lag.
Kjeldstadli viser til at det historisk ikke har v?rt noen notorisk fremmedfiendtlighet i Norge. – Det hevdes gjerne at nordmenn er innadvendte og nasjonalistiske. Men n?r innvandrerne har kommet, har det norske samfunnet svart p? forskjellige m?ter. En linje som har betont nordmenn mot fremmede, har v?rt utfordret av en annen linje som har sagt at vi arbeidsfolk, hvor vi enn m?tte v?re f?dt, st?r mot makthavere og overklasse. Heri ligger det en innsikt, nemlig at det ikke er noe iboende i det norske som gj?r oss fremmedfiendtlige. Nordmenns holdning til fremmede handler mer om sosiale spenninger enn om systematisk rasisme. Kjeldstadli h?per at historien om dem som er kommet hit til lands tidligere, skal kunne fungere som et tilknytningspunkt for dem som kommer n?.
– For en tid tilbake var jeg p? Jordal skole og Hersleb skole i Oslo, skoler med en stor andel med minoritetsbakgrunn. Jeg snakket innvandringshistorie med elevene. Mitt inntrykk er at det virket meningsfullt for dem, at de kunne kjenne seg igjen. Men aller best likte de den gamle historien om hva nordmannen sa f?rste gang han s? en pizza: ”Hvem er det som har spydd p? lefsa mi?”