De tre universitetsforskerne er:
Per Str?mholm, f?rsteamanuensis i idéhistorie og ogs? utdannet fysi-ker; Hallstein H?g?sen, professor i teoretisk fysikk og Stein Haugom Olsen, professor i britisk kulturkunnskap og dessuten formann i Seminaret i vitenskapsteori ved Universitetet i Oslo.
I sin bok beskrev Snow det slik at humanister (representert ved litteraturforskerne) og naturvitere (med fysikerne som de mest repre-sentative) totalt manglet kunn-skaper om og forst?else for hverandres fagfelt. N? har mye skjedd i utviklingen av disipliner ved uni-versitetene i l?pet av de 37 ?rene som er g?tt siden Snow introduserte begrepet ?The Two Cultur-es?. Men sp?rsm?let er om inter-essen og forst?elsen for hverandres fagfelt er blitt st?rre.
Haugom Olsen: For ? vite det, m? man egentlig foreta en sosio-logisk unders?kelse. Men inntrykket mitt er at det ikke er tilfellet. Interessen for andre disipliner er relativt liten, og det gjelder ikke bare mellom realfag og humanistiske fag. Det er ogs? tilfellet innen humaniora. Den universitetsstrukturen vi har, oppmuntrer ikke til at man skal g? over grenser. Gj?r man det, f?r man ofte ikke jobb. Og f?r man en jobb, blir man ofte s? opptatt av administrasjon og annet, at det ? f?lge med i egen disiplin er mer enn nok.
H?g?sen: Vi er jo p? dette uni-versitetet for ? gj?re en skikkelig jobb innenfor v?r fagdisiplin, og det forlanger mye tid, krefter og konsentrasjon. Og jeg forst?r ikke at noen kunne legge forholdene til rette for at jeg for eksempel skulle bruke tre timer om dagen til ? g? p? forelesninger i humaniora.
N? organiserer man en del av forskningen p? universitetet slik at m?tepunkter blir mulige, for eksempel universitetets innsatsomr?der.
Haugom Olsen: Det tror jeg er d?df?dt. Mange av disse kulturm?tene som man organiserer, f?rer bare til at forskere definerer gamle prosjekter inn i disse nye omr?d-ene. Det er ikke tid til disse m?t-ene. For ? gj?re en skikkelig jobb, m? du gj?re en intellektuell investering i arbeidet ditt. Og du kan ikke gj?re en investering som gir deg ny forst?else i en disiplin som ligger fjernt fra din egen. Da m? du ha all din tid til disposisjon.
Det handler vel ikke n?dvendigvis om s? store investeringer. Hvis utgangspunktet er en totalt manglende forst?else for hver-andres fagfelt, slik Snow snakket om, dreier det seg ikke f?rst og fremst om ? v?re ?pen for en dialog? Som for eksempel kan f?re til at man erkjenner sitt fags begrensninger?
Str?mholm: Kl?ften blir bare st?rre og st?rre mellom fagdisiplin-ene i dag. En integrasjon er s? lite relatert til de typiske spesialistformene som du m?ter i vitenskapelig aktivitet p? et univer-sitet. Det ? komme inn i en fagtradisjon krever mange ?rs hardt arbeid, det er en mengde faglige forutsetninger som du deler med sv?rt f? andre fag. Det er klart vi skal snakke sam-men, men hva betyr det? Den spesielle faglige fornuften ligger fjernt fra det. I den grad vi er vitenskapelig dyktige, er vi garantert spesialister.
Mange trekker fram teknologiskepsis som et problem innen humaniora. Gis ikke slik skepsis n?ring ved at man ikke har et blikk til hva som foreg?r i tekno-logifag og naturvitenskap?
H?g?sen: Som realist blir jeg iblant sjokkert over den fiendtligheten som naturvitenskap og teknologi blir m?tt med i samfunnet og over det faktum at folk og mediene faktisk ikke tror p? oss. Tsjernobyl-ulykken er ett eksempel. Rett etter at den inntraff, meldte radioen at det var snakk om tusenvis av d?de. P? det tids-punktet hadde ingen fagfysikere blitt intervjuet av mediene, rett og slett fordi radiojournalister ikke trodde p? det vi sa. For en fysiker var det helt utrolig at tusener skulle v?re d?de, for det g?r fra ca. 30 til 60 personer p? et skift i et vanlig atomanlegg. Slik kunne man regne med at det kanskje var 60 som umiddelbart d?de. Dersom det var tusenvis, m?tte det v?re en katastrofe som gikk ut over v?r forstand. Da m?tte det ha v?rt som en bombe som gikk av.
Charles Snow var spesielt opp-tatt av skoleverket i sin bok om de to kulturene. Her i landet har det kommet i en besynderlig situasjon. Blant annet er det slik at de som underviser i naturfag, s? ? si uten unntak, er folk som konsekvent har valgt bort all naturvitenskap i sin utdanning gjennom gymnas og l?rerskole. Man kan bli litt flau over hva som st?r i l?reb?ker i naturfag utgitt av Universitets-forlaget: I pensum for 3. klasse er Watt definert som lysstyrke, i 4. klasse er det definert som str?mstyrke. Begge deler er feil.
Haugom Olsen: En teknologiskepsis eksisterer kun i visse deler av humaniora. I andre deler skjer det en kraftig assimilering av for eksempel informasjonsteknologi. Men det som er farlig i akademia, er en halvveis assimilering av teo-rier som ikke er ordentlig forst?tt, for eksempel n?r fysikkens kaosteori blir anvendt i humaniora. Jeg tror fortsatt at det klassiske viten-skapsidealet har stor gjennomslagskraft allment. N?r H?g?sen beskriver en situasjon hvor folk ikke tror p? vitenskapsmennene, skyldes mye av denne skepsisen en bestemt generasjon som n? sitter i maktposisjoner i samfunnet. Ideene til disse n?kkelpersonene g?r tilbake til frihetsideologien i 1968, da man stilte sp?rsm?l ved absolutte sannheter. Dette er alts? f?rst og fremst et sosialt fenomen med en historisk og sosiologisk forklaring, og jeg er sikker p? at en slik holdning vil kunne ha endret seg om noen ?r. For ?vrig vitner ikke m?ten Norges forskningsr?d ble reorganisert p? om stor skepsis overfor teknologi og vitenskap. Humaniora ble jo n?rmest utrad-ert. Det som g?r igjen, er en stor respekt for vitenskap, teknologi og det klassiske vitenskapsidealet.
H?g?sen sier at de som underviser i naturvitenskap, systematisk har valgt bort naturvitenskap i fagkretsen. Akkurat det samme skjer i engelskfaget, der jeg er sikker p? at 85 prosent av de l?r-erne som underviser i grunnskolen, ikke har utdanning i spr?ket. Feilrettingen de gj?r, er horribel, for de kan ikke engelsk. Og den norske befolkningens engelskkunnskaper er i hvert fall ikke p? et h?yere niv? enn deres kunnskaper i naturvitenskap. Det folk kan, er 700 gloser som de l?rer ved ? se p? amerikanske B-filmer.
Str?mholm: H?g?sen mener ?penbart at fysikken b?r populari-seres, mer eksakt informasjon b?r tilflyte alle i samfunnet. Det er i og for seg et godt ideal. P? den annen side st?ter det an mot en mengde andre krav til unge mennesker i dag. Egentlig kan man sp?rre seg hvor mye elektromagnetisk teori de m? forst? for ? bruke bryteren og gj?re det de trenger i det dag-lige. Det er mye vi skal kunne, det er en sv?rt kompleks verden det dreier seg om.
Hva slags kunnskaper trenger folk for ? kunne delta p? en rime-lig m?te i den demokratiske pro-sessen? Ikke en utvannet versjon av ekspertkunnskapen, men en kunnskap om eksperten: hvordan ekspertgrupper fungerer, hva de gj?r, tenker, mener og hvilke virkninger det har. Det er det beste vi kan h?pe p? i dagens verden. Det er derfor jeg har brukt 3040 ?r p? ? studere ekspertgrupper i en historisk dimensjon. Det er det jeg kan noe om, og den typen kunnskap kunne v?re av stor verdi i et demokratisk samfunn.
Men ? forst? innholdet i ekspertenes tanker? ? forst? mo-derne kvantefysikk? Give it up, alts?. Det lar seg ikke oversette til dagligspr?k. Selv element?r partikkelfysikk som H?g?sen og de gutta driver med, er totalt uoversettbar. Den omfatter virkeligheter og lovmessigheter som er totalt forskjellig fra det vi har og trenger i dagliglivet. Vi beh?ver ikke den kunnskapen, men vi trenger en kunnskap om H?g?sen og co. Det er en typisk humanistisk og samfunnsvitenskapelig oppgave.
N?r det gjelder denne kommu-nika-sjonen mellom natur-vitenskap og humaniora, er det klart du kan si som Thorbj?rn Egner ville sagt: Det er fint hvis vi kunne kommunisere litt mer. Men som et ideal betrakter jeg det som temmelig: so what?
Igjen, n?r situasjonen gjerne er en totalt manglende forst?else for hverandres fagfelt, m? man vel kunne kreve en viss vilje til ? orientere seg om hva som skjer p? ?den andre siden??
Haugom Olsen: Her p? universitetet fins det m?testeder for forsk-ere fra ulike fakulteter, men det er ikke s? mange som benytter seg av dem. Seminaret i vitenskapsteori er ett typisk m?tested for folk med interesser i vitenskap og viten-skapshistorie, slik at du f?r begge dimensjonene. Men det gir ikke grunn til stor optimisme n?r det er s? f? fra de ?harde? vitenskapene som kommer. Det er fortrinnsvis representanter fra SV-fakultetet og Filosofisk institutt og noen fra fagene historie og idéhistorie som stiller opp.
H?g?sen: Naturvitere er faktisk ikke s? interessert i vitenskapsteori. Vi vet omtrent like mye om vitenskapsteori som en laks vet om hydrodynamikk. Likevel tar natur-vitere seg fram. Det er mange l?rde som har skrevet om den vitenskapelige metoden. I praksis fungerer det mer p? den m?ten at alt er tillatt. Men dersom du publiserer et arbeid, er det andre som vil g? det etter i s?mmene; gj?re eksperimentene om igjen og vurdere kalkylene. Hvis du da har jukset, blir du kanskje ikke hengt offentlig, men det skjer et eller annet liknende i overf?rt betydning. Da er du ute for alltid. Det er alts? en puritansk holdning til sannhet og hederliget i realfag.
Du kan selvf?lgelig trekke naturvitenskapsmenn inn i filo-sofiske diskusjoner om i hvilken grad virkeligheten er en spr?klig konstruksjon. Men vi er alle ?spontane materialister? p? den m?ten at vi tror p? atomer og elek-troner. Selv om det er ingen som har hatt et elektron mellom fing-rene og sagt: ?Hei, du elektron?. Naturvitere kan gjerne v?re med p? interessante diskusjoner om hvorvidt den materielle virkelig-heten eksisterer uavhengig av om jeg er til eller ikke. Men p? bunnen av det hele er det hos naturvitere en inngrodd oppfatning om enkelt-mennesket som er slik at dersom jeg forsvinner ut av verden, vil verden fortsette ? v?re der.
Hva oppn?r man med en bedre kommunikasjon mellom de to kulturene naturvitenskap og humaniora?
Haugom Olsen: Innad i humaniora er det min erfaring at man kan oppn? en respekt for metode og hvordan teorier bygges opp. Det er noe som humanister vanlig-vis l?rer sent i sin karriere. P? hovedfagsniv? sliter mange fortsatt med ? f? fram noe som tiln?rmet kan v?re gyldig argumentasjon. De har ingen anelse om hva som bare er synsing og hva som kan forsvares. Begrepet om en gyldig argumentasjon er mye klarere i realvitenskap. Det ? bli oppmerksom p? at det finnes en slik modell, har v?rt til stor nytte for stipendiater som jeg har kurset.
H?g?sen: Det er fullstendig klart at jeg som naturviter har stor glede av poesi, for eksempel p? engelsk. Det fyller ut en del av livet mitt der naturvitenskapen ikke har s? mye ? komme med. Men hva jeg skulle oppn? med ? studere strukturen i engelsk spr?k, alts? den viten-skapelige delen av faget, er jeg ikke s? sikker p?.
Str?mholm: Jeg tror ikke at noen blir bedre naturforskere av ? vite noe om humaniora og samfunns-vitenskap. Tror ikke det et ?ye-blikk. Haugom Olsen mener at humaniora kanskje kan l?re noe av naturvitenskap. Det er kanskje mer riktig. Men det integrasjonen kan best? i, er ikke p? det niv?et. Det er snarere i en felles forst?else av hvordan vi bidrar til det samme samfunnet. Tross alt st?r vi i den samme sosiale sammenhengen, og det som er viktig, er at vi har gjen-sidig innsikt i hva vi betyr for denne sammenhengen.
Haugom Olsen: Kanskje kan naturviterne bedre forst? hvordan de bidrar til v?rt felles samfunn ved ? l?re av en humanistisk til-n?rmingsm?te. Et perspektiv som viser vitenskapens plass i en sam-funnssammenheng, er ikke s? sterkt representert i de naturvitenskapelige kjernedisiplinene. Det er blitt problematisert i enkelte til-feller i vitenskapelige disipliner som har en n?dvendig samfunnskontakt. I forhold til legeyrket har perspektiver i sosialmedisin og den forebyggende medisin som g?r p? relasjoner mellom lege, pasient og samfunn, blitt ofret st?rre og st?rre oppmerksomhet. Et liknende per-spektiv kunne ogs? bringes inn i realvitenskapene slik at man i st?rre grad ser sin plass i en sam-funnsmessig sammenheng. I fysik-ken kan dette gjelde sp?rsm?let om det f?lger et bestemt ansvar med det ? v?re en fysi-ker og adoptere en teo-retisk holdning til verden. Det er et sp?rsm?l som ikke kan l?ses alene i fysikken og som et humanistisk perspektiv kan reise.
H?g?sen: P? Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er ikke den slags perspektiver en del av fagoppl?ringen. Det er noe en plukker opp etter hvert, som en konsekvens av ens eventuelle sosiale samvittighet. Selv har jeg v?rt medlem av Pugwash-beveg-elsen, men vel ikke som en f?lge av den fagutdanningen jeg har.
Til sjuende og sist er sp?rsm?let hva man skal bruke tiden sin p? i faget.