Historikeren f?rsteamanuensis John Peter Collett og Sosialantropologen forskningssjef Hans Christian S?rhaug
Historikeren: Sannhetss?kende fellesskap
HISTORIKER: F?rsteamanuensis John Peter Collett ? Foto: St?le Skogstad (?)
Det sier f?rsteamanuensis ved Historisk institutt, John Peter Collett. Han har skrevet Historien om Universitetet i Oslo og kjenner godt til b?de universiteter generelt og Universitetet i Oslo spesielt.
– I v?r tid har vi som arbeider ved universitetet blitt redde for store ord og store fakter og for ? skille oss for mye ut fra resten av samfunnet, men hele ideen bak universitetet var jo ? skille seg ut, ? v?re noe helt annet, presiserer han.
– Det dreier seg om et kall?
Ja, hvis det ikke var et kall - hvorfor skulle man ellers v?re her? Det kan umulig v?re den ?konomiske bel?nningen. Det er en h?y grad av kallsf?lelse blant de ansatte p? universitetet. Mange forplikter seg mot h?ye m?l. Det er bare synd at misforholdet er s? stort mellom de h?ye m?lene og det bildet av universitetet som eksisterer i manges bevissthet.
Utrygghet
Collett mener at en form for utrygghet preger universitetet som arbeidsplass i dag.
– Egentlig er det i seg selv overraskende: Folk ved universitetet skulle jo f?le seg trygge. De fleste holder p? med det de er aller mest interessert i og som de er godt kvalifisert til. Mange sp?r seg likevel om de yter det de skal yte. Kravene som stilles fra alle kanter, er vanskelige ? forholde seg til. Utenforst?ende har vondt for ? forst? hva det inneb?rer ? v?re universitetsansatt, i forhold til hva det vil si ? ha et annet yrke. Det gj?r ikke saken bedre at mange forskere har problemer med ? forklare hva de driver med overfor folk flest.
– Er forklaringsproblemet st?rre i Norge enn i andre land?
– I det norske samfunnet har det v?rt vanskelig ? etablere universitetet som en selvb?rende kultur. Vi er ikke beskyttet av stor ytre prestisje. Reiser du for eksempel til Lund i Sverige, s? er hele byens identitet preget av universitetet. Det samme gjelder selvf?lgelig Oxford og Cambridge. I Oslo finnes ingen stolthet over universitetet. Den fremherskende institusjonaliserte kultur g?r ut p? at alt helst skal v?re nyttig. Det folk har vondt for ? forst?, er at dersom folk ved universitetet skal gj?re ”nytte for seg” p? lang sikt, s? m? de v?re fritatt for nyttekravet p? kort sikt.
Avvikende
– Etter hvert har jo mange v?rt innom universitetet og studert. Har dette hatt noe ? si for at respekten for institusjonen har v?rt dalende?
– Respekten for universitetet har det v?rt s? som s? med i Norge til alle tider. Det at universitetet har blitt allemannseie, gj?r det ikke lettere. Alle som har v?rt innom, har en mening om universitetet, og mener seg - etter ? ha sett en liten flik av det - kvalifisert til ? si hva som er ”galt” med institusjonen. Dette preger ikke minst mange journalisters dekning av universitetssp?rsm?l. N? har vi jo ogs? f?tt en minister som tar m?l av seg til ? drive gjennom vidtrekkende reformer begrunnet med hans egen erfaring som laveregrads student.
Collett mener at universitetet har utviklet seg til ? bli en anomali , noe avvikende i samfunnet.
– I dag omtaler folk universitetet p? samme m?te som man omtalte aristokratiet f?r den franske revolusjon: Stor grad av frihet, store privilegier - og nesten ingen forpliktelser.
Sosialantropologen: Nesten ikke en arbeidsplass
SOSIALANTROPOLOG: 澳门葡京手机版app下载ssjef Hans Christian S?rhaug ? Foto: St?le Skogstad (?)
Det sier forskningssjef for Senter for studier av teknologi, innovasjon og kultur (TIK), sosialantropolog Hans Christian S?rhaug. Han understreker at det som skaper helt spesielle vilk?r ved universitetet, er at kompetansen i organisasjonen er ”p? b?nn” - ” i hodet p? folk - og mellom hodene p? folk”.
– Universitetet er preget av en h?y grad av frihet. Det paradoksale er at det samtidig er preget av sv?rt mange regler, sier S?rhaug.
S?rlig p?fallende synes han det er med ”papirhaugene” som distribueres i forkant av ”ethvert m?te”. Den tidligere lederen av Arbeidsforskningsinstituttet har aldri tidligere v?rt borti noen virksomhet med s? mye papir.
Demokrati
– Universitetsdemokratiet krever at all faglig ledelse er valgt. Ledelsen er hele tiden underkastet demokratiet. Og respekten for lederne er ikke overdrevent stor. Ledelse blir en slags ”bottom-up”-prosess, der det meste er formalisert, mener S?rhaug.
– Fordelen med dette er at beslutningene blir transparente. Ulempen - ved siden av den store papirmengden - at det blir vanskelig ? praktisere personalansvar.
N?r det alltid skal skrives referater, er det ikke lett ? ta opp saker om enkeltmennesker. Demokratiet setter rett og slett grenser for hva folk t?r ? ta opp, hevder han.
S?rhaug mener at universitetet for mange er ”et vanskelig sted ? v?re”.
– Det ? v?re vitenskapelig ansatt, er en underlig blanding av trygghet og utrygghet. Som fast ansatt sitter du i en oppsigelig stilling, samtidig som du stadig blir utsatt for kritikk og evalueringer. Kunnskapsproduksjonens vesen stiller strenge krav til sannhet og nyhetsverdi. Henger du ikke med, f?ler du deg fort til overs.
– Hvordan opplever folk utenfra universitetet?
– Folks syn p? universitetet er preget av en blanding av ?refrykt og ironi. Med ?rene har det nok blitt mindre ?refrykt og mer ironi, mener han.
Et redskap
S?rhaug ser det som et faresignal at flere og flere ser p? universitetet som et redskap til ? oppn? klart definerte m?l. Selv mener han det er langt viktigere ? se universitetet som et rom for utvikling av mennesker.
– Det skal v?re noe klosteraktig ved et universitet, hevder S?rhaug.
Han er ikke i tvil om at det er redskapsmodellen som er i ferd med ? g? av med seieren – n? senest ved Mj?sutvalgets hjelp.
– Vi h?rer stadig snakk om ? h?ndtere studenter som kunder. Men studenter er ikke kunder. De vet ikke hva de skal bli! utbryter han.
– Hva er universitetet som idé?
– En del av universitetets ide er at universitetet skal v?re sin egen idé. Forutsetningen for ? utvikle b?de kunnskap og folk forutsetter at forskerne for en stor grad f?r v?re i fred.
– Hvordan er det ? v?re administrativt ansatt ved universitetet?
– For en del ?r siden praktiserte universitetet n?rmest et kastesystem, der de administrativt ansatte ble sett ned p? og derfor utviklet ”vaktmester’n”-tendenser à la Trond Viggo Torgersen. Tar man ikke folk p? alvor, g?r de lett i vrangl?s. De siste ?rene synes jeg heldigvis at det virker som at det er et mye mer likeverdig forhold mellom administrativt og vitenskapelig ansatte.