Et arbeid for de mest spesialiserte granskere av norsk historie ved v?re universiteter? Det skulle man tro, men f? har hatt mot til ? g? i gang med tingb?kene fra 1600- og 1700-tallet. F?r arbeidsledige p? tiltak i Lier satte seg ned sammen med prosjektassistent Bodil Chr. Erichsen p? Dokumentasjonsprosjektet.
Ingen av avskriverne hadde forkunnskaper eller kompetanse til ? lese gotisk h?ndskrift. De hadde heller ikke historisk skolering. Men etter et knapt ?r er likevel 13 tingb?ker fra Bragernes, R?yken, Hurum, Lier og Christiania skrevet av. De skal etter flere korrekturrunder legges inn p? det nasjonale Dokumentasjonsprosjektets database. Tingboken for Bragernes 1685 er utgitt i bokform.
- I begynnelsen var det et mareritt. Det var som ? begynne p? skolen igjen og skulle l?re en ny ABC, bokstav for bokstav, sier Bj?rg Kleven som har sittet med tingb?kene siden januar 1994 og er blitt en av to gruppeledere.
I 14 dager gikk de p? kurs og kom daglig hjem med hodepine, og s? var det bare ? kaste seg ut i det:
- Det var lett ? f? panikk n?r man sto bom fast, men etter ti ark begynte brikkene likevel ? falle p? plass og man ble fortrolig med h?ndskriften. Vi holder p? med en protokoll fra Bragernes fra 1697 n?, der er det stor gjennomtrekk av skrivere, s? n? er det vanskelig, nesten som ? v?re nybegynner igjen, forteller Bente Gundersen som ogs? har avansert til gruppeleder. De to rutinerte karakteriserer arbeidet som b?de frustrerende, slitsomt, l?rerikt og g?y - for hver gang puslespillet faller p? plass, f?les det som ? vinne i tipping.
Tingbok fra Bragernes 1686. (Foto: Riksarkivet)
Fem av seks avskrivere i registreringsgruppen i dag er kvinner, og alle er skj?nt enige om at t?lmodighet og n?yaktighet er helt n?dvendige egenskaper. For tingb?kene byr p? utfordringer andre lesere av gotisk h?ndskrift ikke m?ter. Slektsforskerne gransker kolonner med sirlig nedtegnede navn og f?dsels?r, mens gruppen i Lier sitter med en helt uforutsigelig tekst og en slurvete h?ndskrift.
Problemet for tingbokavskriverne, og for Bodil Chr. Erichsen som skal l?re dem opp, er at de ikke f?r holde p? mer enn ti m?neder, akkurat til det tidspunktet de virkelig er blitt flinke. Arbeidskontoret finansierer avskrivningen som sysselsettingstiltak - i ti m?neder.
- Det er litt bittert ? legge s? mye arbeid i avskrivningen - jeg dr?mmer faktisk i gotiske bokstaver om natten - og s? vite at jeg m? ut igjen om noen m?neder, sier Lise Jensen, som har holdt p? siden sommeren 1994.
?Elias Nielsen schal hafue ofuerfaldet en fattig standsidder her samme steds naufnlig Nils Joensen med hug och slag, da hand gich och bar malt for ham.?
- Tingb?kene er rettsprotokoller fra laveste domstol. Mange saker kom opp p? tinget fordi den innstevnede ?nsket ? bli renvasket, sier Bodil Chr. Erichsen. Tingb?kene forteller om rettspraksis p? 1600- og 1700-tallet, men ogs? om befolkningens holdninger og livet i n?rmilj?et. Gjeldstvister og nabokrangler, brutte ekteskapsl?fter og alvorlige kriminelle tildragelser - tingb?kene som n? er blitt tilgjengelige, kan v?re rike kilder for slektsforskere og lokalhistorikere; jurister, kriminologer og kvinneforskere; etnologer og folklorister.
Og mens avskriverne i Lier l?ser sine daglige gotiske knuter, som ?paru que mager?, ?cachelofn? og ?arfueschiffte?, og strever med ? huske at "aa" skrives "?" n? til dags, hoper sidene som venter p? den siste korrekturen seg opp p? Bodil Chr. Erichsens kontor.