En gruppe forskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet 澳门葡京手机版app下载er n? for ? kaste lys over en problemstilling som ang?r oss alle: Det ? kunne lese og skrive. Utgangspunktet er deltakelse p? ?rets 澳门葡京手机版app下载storg hvor det pedagogiske milj?et ?nsker ? vise fram et tverrfaglig perspektiv p? forskningen rundt lesningens historie i Norge. Verken lesning eller leseoppl?ring er nemlig hva det en gang var. Det ? l?re ? lese og skrive har variert sterkt gjennom tidene b?de med hensyn til metode og m?l.
– I begynnelsen var det konfirmasjonen som var m?let for leseoppl?ringen. Allerede i 1739 ble det opprettet allmueskoler p? landsbygda for ? utrydde analfabetismen. Da var det kirkens behov som skulle tilfredsstilles, og det var bare religi?s litteratur som ble lest, slik som Luthers katekisme, Pontoppidans forklaringer, salmeboken eller en huspostill, forteller Knut Tveit, som er skolehistoriker og professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt.
M?let for leseoppl?ringen var ferdighet i ? lese kjente tekster. Elevene var alts? famili?re med innholdet i de tekstene som de selv skulle l?re ? stave seg igjennom. Dette f?rte til at lesekyndigheten ikke strakk til for ? lese en tekst med ukjent innhold.
En n?dvendighet
Allmueskolen var en omgangsskole p? landsbygda hvor elevene begynte i sju?rsalderen og gikk regelmessig fram til de var 11-12 ?r gamle og m?tte begynne ? arbeide. Fram til konfirmasjonen to-tre ?r seinere ble leseferdighetene vedlikeholdt. Selv om skoletiden strakk seg over mange ?r, var det neppe snakk om mer enn undervisning tilsvarende et halvt ?r p? skolebenken. Men alle m?tte l?re ? lese. Det var en n?dvendighet. Konfirmasjonen var nemlig noe langt mer enn en kirkelig handling. Dersom du ikke var konfirmert, kunne du ikke gifte deg eller bygsle g?rd.
– Du m?tte v?re konfirmert for i det hele tatt ? v?re statsborger, understreker Fr?ydis Hertzberg, norskdidaktiker og professor ved Institutt for l?rerutdanning og skoleutvikling.
P? 1700-tallet bodde vel 90 prosent av befolkningen p? landsbygda, og det var der myndighetene i f?rste omgang innf?rte obligatorisk skole. F?rste byskolelov kom s? sent som i 1848. Tidligst ute med skole var faktisk Nord-Norge: samene og kvenene fikk statlig finansiert skole fra rundt 1720, som ledd i misjonsarbeid og sikring av Norges grenser mot Sverige og Russland. I S?r-Norge fikk bygdene skole ved forordninger i 1739 og 1741. I byene ble allmueskolen innf?rt gradvis p? eget initiativ fra rundt 1650, mens middel- og overklassen hadde egne skoler eller s?rget for privat undervisning for sine barn.
Nye krav
Neste hovedkapittel i lesningens historie begynner p? midten av 1800-tallet. Da ble det vanlig ? kunne lese ukjent tekst og samtidig kom skriveundervisningen. Samfunnsmessige endringer ?kte kravene til slike ferdigheter. Industrialiseringen var i gang, og man burde for eksempel kunne lese aviser. Skolen ble ikke lenger bare et middel til religi?s oppdragelse, men skulle ogs? tilfredsstille andre behov. Og fra 1860 kom en ny skolelov som etter hvert gjorde slutt p? omgangsskolen og som utvidet fagkretsen til blant annet geografi, naturkunnskap og historie. ABC-er og leseb?ker ble vanlige i leseoppl?ringen, og det religi?se stoffet ble supplert med mer sekul?re stykker.
– Loven om allmueskolen p? landet av 1860 vekte sterk motstand p? bygdene. Mange mente barna brukte tid p? ? l?re ting de ikke hadde bruk for og det var dessuten for dyrt. Skolebudsjettet og fattigvesenet var de to dominerende postene innen den lokale, offentlige ?konomien p? denne tiden, forteller Tveit.
– I tillegg var det stor motstand mot sekulariseringen av skolen, legger Hertzberg til. P? slutten av 1800-tallet ble allmueskolen omgjort til en folkeskole, det vil si en skole for hele folket. P? bygdene hadde allmueskolen alltid v?rt for alle, men i byene skjedde det en radikal forandring, for der hadde middel- og overklassen hatt sine egne skoler. Systemet i byene med fri- og betalingsskoler forsvant, og skolepengene ble borte for alltid. Folkeskolen ble for alle, ogs? for dem som skulle over i den h?gre skolen.
– Folkeskolen i byene hadde ogs? den tilsiktede effekten at den reduserte og etter hvert gjorde slutt p? barnearbeid i fabrikkene. Med utvidelsen av skoletiden i 1917 var det ikke lenger mulig ? kombinere skole og fabrikkarbeid. Det var skolen som dro barn under 14 ?r ut av fabrikkene, og dette var folkeskolereformens st?rste bedrift, mener Tveit.
– Den allmenne lesekyndigheten slo for alvor igjennom p? denne tiden, ikke minst med Nordahl Rolfsens lesebok som oppdro generasjoner av norske elever, poengterer Hertzberg.
Frihet og spesialproblemer
Etter den andre verdenskrig skjedde det et nytt skifte i synet p? pedagogikken og m?let med den grunnleggende utdanningen i skolen. Sp?rsm?let om allmenn lese- og skriveferdighet var ikke lenger en sentral problemstilling.
– Fra slutten av 1940-tallet ble spesialpedagogikken for alvor etablert i Norge, og utover p? 1950-tallet ble fokus stadig sterkere rettet mot lesemodenhet, leseutvikling og lesevansker innenfor skandinavisk forskning. I Norge var det s?rlig Hans J?rgen Gjessing som kom til ? sette lese- og skrivevansker og dysleksi p? dagsordenen. Lese- og skrivevansker har v?rt grunnen til at mange elever gjennom ?rene har f?tt spesialundervisning i egne grupper eller i spesialskoler. I dag spiller det forebyggende perspektivet en viktig rolle i lese- og skriveoppl?ringen. Elevene skal gis en oppl?ring som i st?rst mulig grad forebygger at lese- og skrivevansker f?r utvikle seg. Samtidig skal alle elever s? langt det er mulig, m?tes med en tilrettelagt oppl?ring innenfor de organisatoriske rammer som skolen arbeider etter. M?lsettingen er ? ha et s?pass sterkt fokus p? forebygging av vansker og det enkelte barns spesielle behov, at lesevansker i mindre grad f?r muligheten til ? utvikle seg, sier Sol Lyster, som er f?rsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk.
Verken l?reb?ker eller metode er i dag fastl?st n?r det gjelder leseoppl?ringen.
– Det er en stor bredde i tiln?rmingen. L?replanene ?pner for at elevene kan starte med store bokstaver eller med sm?, de kan velge om de vil l?re ? skrive f?r de kan lese eller omvendt og de kan velge hvilke tekster de forholder seg til. Det nye n? – i motsetning til da skolestart for seks?ringer ble innf?rt i 1997 – er at leseoppl?ringen skal starte allerede i f?rste klasse. Da er det s?rlig viktig ? unng? at enkelte elever kan oppleve et press som kan f?re til nederlag. Det kan v?re ?deleggende, sier Fr?ydis Hertzberg, som likevel understreker at dette ikke betyr at l?rerne slutter ? stille krav til elevene.
Siden friheten er stor i skoleverket, er ogs? forvirring og strid utbredt blant l?rere, forskere og politikere. F? ting vekker sterkere f?lelser enn debatten om hvordan skolen v?r skal v?re.
– Stort sett klarer de fleste seg bra i skolen med hensyn til lesning og skriving. Striden dreier seg ofte om den lille delen som har problemer og som trenger ekstra oppf?lging. For denne gruppen er det viktig at man setter inn tiltak s? tidlig som mulig. I dagens samfunn finnes det ingen enkle jobber, og det stilles mye h?yere krav til lese- og tolkningskompetanse enn tidligere, framholder Hertzberg.