Det er i ?r ti ?r siden den store oppblomstringen av planktonalgen Chrysochromulina polylepis. Store algeoppblomstringer har forekommet b?de f?r og senere. Men denne oppblomstringen var langt mer dramatisk enn andre, den var enest?ende i sitt slag, og den hadde viktige konsekvenser.
- Det er helt avgj?rende at de ?kte ressursene som psykiatrien er blitt lovet, tas i bruk i behandling som vi vet hjelper. Behandlingsforskning kan hindre at vi kaster bort tid, krefter og penger p? behandlingsmetoder som ikke virker, sier professor Per Vaglum ved Institutt for medisinske atferdsfag.
Hval og sel har en egen evne til ? vekke folks vrede og glede, tabloidpressens blodt?rst og politikernes avmakt i forhold til en debatt som virvler sammen ideologi, synsing og viten i et ?red?vende br?l. Men gjennom br?ket har det presset seg fram et behov for sikker kunnskap - og svaret kom i form av Sj?pattedyrprogrammet under Norges forskningsr?d.
Robert M. Pirsig , fra boken Zen og kunsten ? vedlikeholde en motorsykkel (1974) Norsk utgave, Pax Forlag 1994
-Eg h?par senteret kan bli ein m?testad mellom norske og russiske forskarar, sa Kong Harald d? han opna Det norske universitetssenteret i St. Petersburg den 28. mai, p? dagen 395 ?r etter grunnlegginga av Russlands gamle hovudstad.
Hvis helsepersonell systematisk kartlegger hva slags pleie og behandling pasientene foretrekker (deres preferanser) og bruker denne informasjonen i sin planlegging, kan pasientene oppn? atskillig bedre helseresultater etter sykehusoppholdet. Dette konkluderte Cornelia M. Ruland med i sin doktoravhandling i sykepleievitenskap.
Er samfunnsvitenskapene egnet til ? beskrive dagens virkelighet, eller er metodene som brukes foreldet? Dette er sp?rsm?l som Immanuel Wallerstein m.fl. tar opp i boka ?pne samfunnsvitenskapene. Apollon inviterte til en konfrontasjon mellom professorene Thomas Hylland Eriksen og Raino Malnes med utgangspunkt i boka.
Noen mennesker eksperimenterer med seksuelle leker og seksuell identitet p? samme m?te som de pr?ver ut moter og kl?r. De kaller det selvrealisering n?r de bl?ser opp kj?nnsdrift og seksuelt image til menneskets kjerne. Dypest sett handler det om noe annet, nemlig om skillet mellom ?nd og kropp, mellom religion og seksualitet i v?r kultur, skriver dr. theol. Jone Salomonsen.
Senter for teknologi og menneskelige verdier (TMV) er blitt evaluert eksternt etter ti ?rs drift. Uttalelsen er ubetinget rosende. Det er sm? sjanser for at TMV oppl?ses, men det er en risiko for at senteret nedbygges eller f?r en mindre selvstendig stilling fra ?rsskiftet 1998/99.
- Pojkerna och flickorna i vitt kommer att klara sig ganske bra! sa historikeren Thorsten Nybom p? Seminaret i vitenskapsteori i v?r. - Det vil v?re klokt av kulturviterne ? 澳门葡京手机版app下载e med dem, i stedet for ? motarbeide dem.
Gud materialiserte seg som Jesus p? jorden, og Jesus f?der Guds barn p? korset. Korsfestelsesscenen i Johannesevangeliet kan leses som en f?dselsmetafor, mener teologiprofesor Turid Karlsen Seim. Jesus f?der i smerte og (foster)vann og blod renner ut.
Representerer islamistene i den arabiske verden en gjeng med terrorister som ?nsker ? senke et middelaldersk m?rke over sine samfunn, slik de gjerne framstilles i vestlige medier? Eller utgj?r de en folkebevegelse mot privilegerte og korrupte makteliter som er st?ttet av Vesten? Historikeren Bj?rn Olav Utvik mener at islamismen har mye til felles med den puritanske bevegelsen i England p? 1600-tallet. I den p?g?ende borgerkrigen i Algerie er det Den islamske redningsfronten (FIS) som m?lb?rer kravet om et parlamentarisk demokrati.
Pasienter kommer ofte med hele livet sitt til legen p? sykehuset. Legen ?deler? s? gjerne pasienten i enkelte bestanddeler. - Det er som om en lever, en lunge eller et blodtrykk blir lagt inn, f?r tatt noen laboratoriepr?ver og r?ntgenbilder, for s? ? bli skrevet ut igjen, sier lege og antropolog Ida Hydle. Ved hjelp av antropologiske analyseredskaper viser hun p? en ny m?te hva som skjer i m?tet mellom lege og pasient.
Professor Einar Kringlen p? Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo har lenge forsket p? arv og milj? i sammenheng med psykoser. Han er kritisk til Reichelts forskning.
Ut av de norske skoger i sv?re sjumilsst?vler har trollene trampet seg til en helt sentral plass i v?r kulturarv. Men de er blitt b?de snillere og s?tere med ?rene. De stygge og farlige trollene selger ikke i samme grad.
For snart 40 ?r siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow p? det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en h?y mur mellom ?de to verdenene? og at f? interesserer seg for hva som skjer p? den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppn?r man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.
Det er g?tt mer enn hundre ?r siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets st?tter sin seiersgang p? mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, b?de som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har ?kt gjen-nom hele v?rt ?rhundre. I dag st?r utenlandske forskere i k? for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel ?Krigens bio-logiske r?tter? (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg p? forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
Det er gledelig ? konstatere at mye har skjedd p? 20 ?r i tiln?rmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at ?t?v?ret? som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, n? ogs? har n?dd v?rt land.
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bj?rn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker p? forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet st?r i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen p? at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
Kjernekraft er ikke aktuelt i Norge i dag, men fortsatt forskes det p? kjernebrensel ved forsk-ningsreaktoren i Halden. Det er begrenset hvor lenge slik forskning er etisk og politisk gangbar, sier Bent Natvig, professor i risikoanalyse ved Universitetet i Oslo.
For ? forst? krig, m? vi dukke under de overfladiske, men popul?re ?rsakene; maktsyke despoter, v?penfabrikantene og det milit?rindustrielle kompleks. Det hevder biologen Eigil Reimers, som i denne artikkelen tar for seg det han mener er de dypereliggende motivene og kreftene som driver mennesker til konflikt og krig. Reimers tror det hadde gavnet fredsarbeidet om fredsinstitusjonene hadde l?ftet blikket mot forskningsfeltet som kalles sosiobiologi: Det ville gi oss ny kunnskap om krigens innerste vesen og resultere i et mindre ideologisk og et mer realistisk fredsarbeid.
I dag virker den framtidsoptimistiske kommentatoren fra etterkrigstidens filmaviser komisk. For mange er framtidspessimisme og undergangsstemning tidens ?nd. Selv om humanistiske fag kanskje ikke kan helbrede ?sykdommen?, kan de if?lge religionsviteren Otto Krogseth stille diagnosen og bidra med en motkultur.
?B?rekraftig utvikling? er blitt st?ende som det store fyndordet fra Brundtland-kommisjonens rapport V?r felles framtid (1987). Men begrepet har en umulig dobbeltrolle: Alle ber?rte parter skal akseptere meningsinnholdet, samtidig som det skal ha et b?rekraftig budskap.
Veien til en l?sning p? det globale klimaproblemet g?r gjennom internasjonale forhandlinger. ?konomiske beregninger viser at det ikke trenger ? v?re s? kostbart ? redusere utslippene av klimagasser. Men forhandlingene er tidkrevende og vanskelige.