Den tidligere lederen av det svenske r?det for forskning om universiteter og h?yskoler er bekymret over motsetningene mellom naturvitenskap og kulturvitenskap. ("Kulturvitenskap" er et samlebegrep for humaniora og samfunnsvitenskapene.)
- Denne motsetningen begynner ? bli destruktiv i hele den vestlige verden, sa han. Amerikanerne kaller motsetningen for "science war", eller "vitenskapskrigen". Det er en dyp krise innen humaniora og samfunnsvitenskapene. Det er disse fagene som f?rst f?r problemer, mente han.
?rsaken til krisen tror Nybom vi kan finne langt tilbake i tiden. Utfordringen fra de naturvitenskapelige fagene kan kulturviterne delvis m?te ved ? ta for seg naturviternes normsystem. Kulturviterne kan ogs? fokusere p? nytteverdien av naturvitenskapene. De kan underkaste seg naturviternes ideologier eller de kan erkl?re naturvitenskapene krig ved ? fors?ke ? frata naturvitenskapene all kulturell verdi, slik det skjedde p? 1970-tallet.
Naturviterne ikke intellektuelle
- I Sverige inkluderte ikke begrepet intellektuell naturviterne. Det har f?rt til et pinlig nederlag som er selvforskyldt. Etter ? ha deltatt aktivt i debatten, trakk naturviterne seg ut. De brydde seg ikke lenger om hva kulturviterne sa. P? 1950-tallet oppstod begrepet "de to kulturer". Det var C.P. Snow som lanserte det.
- Dette skillet anser jeg for ? v?re den st?rste ulykken i vitenskapshistorien. Det bidro til at naturvitenskapene ble fratatt sin kulturelle verdi, noe som representerte et brudd med en 500 ?r lang vesterlandsk tradisjon der for eksempel Gallilei inng?r, sier Nybom.
Nybom ser det som utenkelig at nobelpristakerne i medisin skulle regnes til kultureliten i Sverige, mens de som publiserer artikler i avisene eller en liten diktsamling, blir det. Han la til at han tror universitetet st?r sterkere i Norge enn i Sverige.
Kulturviterne skal v?re kritiske
Nybom mener at kulturviterne har en viktig oppgave:
- Vi m? representere samfunnets eneste institusjonaliserte kritiske ressurs. Denne oppgaven er viktigere i dag enn noensinne, siden journalistikken har utviklet seg til ? bli en selvstendig, og i grunnen ansvarsl?s, maktfaktor i samfunnet med en egen dagsorden, som ikke sammenfaller med forskningens og vitenskapens interesser. Journalister og forskere sl?ss ikke lenger i samme armé. Journalistene kjemper ikke lenger i opplysningens tjeneste. Kulturviternes eneste legitimeringsgrunnlag best?r i at de skal v?re en kritisk ressurs.
Akterutseilte leger og ingeni?rer
Men naturviterne m? ogs? tilegne seg kulturviternes tankegods:
- Et samfunn som vil forene h?ndverk med kunnskap, har ikke r?d til ? ha to kulturer. Den legen eller ingeni?ren som ikke innser dette, vil om noen ?r ikke bare bli betraktet som uten dannelse, men som akterutseilt i det praktiske liv, sa Nybom.