Norge har i dag to kjernereaktorer til forskningsform?l, én p? Kjeller utenfor Oslo og én i Halden. Reaktoren p? Kjeller leverer blant annet radioaktive isotoper til industri, sykehus og forskning. Hovedaktiviteten ved Halden-reaktoren er forskning p? kjernebrensel. M?let er ? bedre utnytt-elsen av brenslet. ?kes uranets levetid i reaktorene, kan kraft-verkene levere mer energi, sam-tidig som det produseres mindre radioaktivt avfall.
Professoren er skeptisk til virk-somheten.
Vi satser mye ressurser p? en energiform mange mener er for-eldet. Innen ?r 2010 skal kjernekraften v?re avskaffet i Sverige, sier Natvig.
Mens motstanden mot kjernekraft ?ker i Europa, er nye kjernekraftverk underveis i den tidligere ?stblokken og i Asia. Selv p? Cuba st?r et halvferdig ?russisk? kraftverk. Iran, Indonesia og Thailand st?r for tur. Kjernekraftteknologi er eksportvare. Atomkraft er blitt en ?fattigmannsl?sning? for flere land med begrenset tilgang til andre energikilder. Fortsatt utvikling av alternative energikilder er derfor sv?rt viktig for framtiden, if?lge professoren.
Vindm?ller har ?kt energiproduksjonen i Danmark de senere ?rene. D?rlige kontroll- og vedlikeholdssystemer og slett sikkerhetskultur gj?r drift av kjernekraftverk til en betenkelig aff?re i en rekke land. Selv svens-kene har v?rt utsatt for nestenulykker ved sitt kjernekraftverk i Barseb?ck. Dessuten finnes det enn? ikke permanente l?sninger for lagring av radioaktivt avfall. Hvor sikre m? vi v?re f?r konsekvensene er alvorlige nok til ? avvise denne teknologien?
Biprodukt av kjernev?penindustri
Kjernekraftteknologi oppsto som et ?biprodukt? av kjernev?penindustrien. Plutonium til atom-v?pen framstilles ved kontrollerte kjedereaksjoner i reaktorene. Under kjedereaksjonene spaltes uranatomer, og energi frigj?res. Denne energien kan utnyttes kommersielt.
Professor Bent Natvig er aktiv i Pugwash-bevegelsen, som mottok Nobels fredspris i 1995 for arbeidet for ? redusere antall kjerne-v?pen og for p? sikt ? avskaffe alle kjernev?pen. Utvikling og spredning av atomv?pen anser Natvig som en st?rre trussel enn nye kjernekraftulykker.
I50 ?r har vi visst hvordan atombomber lages. Det er i dag mange som sitter p? slik kunnskap, og tilgangen p? v?penmateriale er sannsynligvis st?rre enn noensinne. Paradoksalt nok har slutten av den kalde krigen og sammenbruddet av Sovjetunionen gitt nye trusselbilder. Utbredelse av atomv?pen til ustabile omr?der eller til terrorgrupper kan inneb?re uhyggelige konsekvenser for oss alle.
Orientering i t?ka
P? samme m?te som idretten m? bli kvitt sitt dopingproblem for ? opprettholde troverdighet, mener professoren at prioriteringer innen forskningen m? baseres p? et ?ren-hetsideal?. Sunne og gjennomtenkte motiver m? ligge til grunn.
Dagens vitenskapelige orien-teringsl?p foreg?r i t?ke. Det er n?dvendig at vi gj?r opp status, og peiler ut ?nsket retning f?r vitenskapen fritt slippes l?s, sier han.
Det er ingen mekanismer som gj?r at vitenskapen automatisk velger den rette veien. En god forsker kan sammenliknes med en orienteringsl?per. L?peren m? ha evnen til ? l?pe langt og raskt, men ogs? til ? foreta veivalg. De beste forskerne bruker lang tid p? ? orientere seg, slik at retningen blir riktig.
If?lge Bent Natvig m? farten ned dersom vi ikke skal falle utfor stupene vi er omgitt av p? alle kan-ter. Tverrfaglige vurderinger, som omfatter flere sider enn de forskeren ofte selv ser, m? til. Spesielt viktig er dette for naturvitere, som ofte l?per raskere enn de andre.
De fleste forskere er sv?rt fasci-nert av mulighetene innen sine fagfelt. Datakraft og laboratorier utnyttes fullt ut, ofte uten at konsekvensene overskues. For ?racerne?, for eksempel innen genteknologi, er det et klart behov for felles etiske vurderinger f?r vi farer videre, sier han.
Fingeren i jorda
Bent Natvig er stolt av at et en-stemmig fakultetsr?d ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo allerede i 1979 sa nei til norsk kjernekraft.
Det er viktig at det er sammenheng mellom liv og l?re. For ? opprettholde en sunn basis har universitetet og universitetsansatte, med sin uavhengige stilling, en viktig oppgave som retnings-ledere. Gj?r vi en god jobb, vil v?re etiske vurderinger prege prioriteringene i samfunnet. Men disse vurderingene m? baseres p? virkeligheten, og etikken m? til enhver tid begynne der vitenskapen slutter. Skal vi komme videre, m? vi stikke fingeren i jorda og finne ut hvor vi st?r. Ulykker viser at vi ikke har det grepet vi ?nsker, og ting blir ikke bedre av ? late som om vi har kontroll.
Valgets n?dvendighet
Bruk av kjernekraft handler ikke bare om risiko. Vi m? ogs? sp?rre oss om n?dvendigheten av hva vi driver med, sier Deborah Oughton, som har doktorgrad i radiokjemi. Hun er stipendiat ved Norges forskningsr?ds etikkprogram og skriver en avhandling om etiske sider ved kjernekraftindustrien.
Kjernekraft kan forsvares, men bare n?r det ikke eksisterer skikkelige alternativer. Om vi m? velge mellom et kjernekraftverk og ? sette enorme landomr?der under vann p? grunn av damanlegg, kan atomkraft v?re det beste av flere onder. Norge er heldig som har tilgang p? vannkraft. Det har v?rt lettere ? avvise kjernekraft her enn i andre land, sier hun.
? sette ulike energikilders skyggesider opp mot hverandre har ogs? v?rt atomindustriens paradenummer for ? ufarliggj?re kjernekraften. Etikkforskeren mener likevel en sammenlikning kan v?re fruktbar, dersom alle sider vurderes.
Som energiform er kjernekraft faktisk ul?nnsom. Hvis lang-tidskostnader som behandling og lagring av avfall, rensing og de-montering av kraftverkene blir tatt med i beregningene, st?r kjerne-kraftindustrien langt fra p? egne ben ?konomisk, sier Oughton.
Flere land baserer seg likevel i stor grad p? kjerneenergi. I Frank-rike utgj?r atomkraften 70 prosent av den totale energiproduksjonen. Landet satset for alvor p? atom-energi etter oljekrisen p? 70-tallet.
For visse land er kjernekraft dessuten et maktmiddel og et symbol p? uavhengighet og styrke. Energiformens desidert m?rkeste side er koblingen til atomv?pen, sier hun.
Halden-reaktoren ble bygd i 1958. Hovedaktiviteten ved reaktoren er forskning p? kjernebrensel. En annen aktivitet er utvikling av teknologi for kontrollrom. Reaktoren er konstruert for 25 mega-watt, men kj?res vanligvis p? lavere effekt, under 20 MW. Det er 100 ganger lavere effekt enn ved hver av de fire reaktorene ved det svenske Ringhalsverket, som befinner seg ca. 20 mil s?r for Halden. Den havarerte reaktoren i Tsjernobyl hadde 180 ganger s? stor effekt.
Reaktoren deltar i utstrakt internasjonalt 澳门葡京手机版app下载. Om lag 3/4 av bidragene til virksomheten er eksterne, de fleste fra utenlandske organisasjoner. Cirka 1/4 av virksomheten er statlig finansiert og kanaliseres via Norges forsk-ningsr?d.
Kjeller-reaktoren ble p?begynt i 1966 som den andre reaktor i rekken p? Kjeller. Den f?rste ble bygd i 1951, nedlagt 1967. Reak-toreksperimentene her er knyttet til faststoffysikk og n?ytronfors?k. Reaktorforskningen er i all hovedsak finansiert via Norges forsk-ningsr?d. Ved isotoplaboratoriet framstilles radioaktive stoffer til bruk innen industri, sykehus og forskning.
Institutt for energiteknikk eier og driver begge reaktorene. Til sam-men arbeider ca. 600 personer ved anleggene, noen flere p? Kjeller enn i Halden. S?knad om konsesjon til fortsatt drift av reaktorene leveres sannsynligvis sommeren 1997. Innen 1999 skal endelig inn-stilling om fortsatt drift v?re ferdig-behandlet av norske myndigheter.
Utilstrekkelige analyser
Radioaktive utslipp ?ker risikoen for kreft i befolkningen. Selv atom-kraftindustrien innr?mmer dette, men behovet for lys og varme g?r foran. Flere krefttilfeller og noen f? umerkelige d?dsfall tolereres, fordi flertallet f?r fordeler av en slik virksomhet.
Oughton mener likevel at rene kostnadsnytte-analyser, som bare vurderer samfunns?konomiske konsekvenser, er utilstrekkelige i forbindelse med kjernekraft:
Et stabilt samfunn krever enighet om bredt baserte normer som respekt for livet, likhet og rettferdighet og retten til ikke ? bli utsatt for skade. N?r kjernekraft vurderes, m? det i tillegg til sann-synligheter for skade, ogs? tas hensyn til faktorer som fordeling av risiko, mulige alternativer, grad av frivillighet og eventuell kompensasjon. En evaluering som ikke tar hensyn til grunnleggende opp-fatninger, er vanskelig ? forsvare, sier hun.
Tillatelse eller tilgivelse?
Respekt for normen om samtykke er en av grunnpilarene i all forsk-ningsetikk. Prinsippet sier at ingen bevisst kan utsette en person for skade eller risiko uten ? ha f?tt tillatelse. ? p?f?re risiko er derfor bare akseptabelt dersom gruppen eller enkeltpersoner som blir ut-satt, faktisk er klar over dette og gir sitt samtykke. Men hva n?r st?rre deler av befolkningen ufrivillig utsettes for en risiko?
Ofte er det industrien som fordeler godene og befolkningen som blir sittende igjen som b?rere av risikoen. Men avgj?relser som tar hensyn til v?re etiske intui-sjoner, tar ogs? v?r opplevelse av risikoen i betraktning, sier stipendiaten.
Canada er kommet langt n?r det gjelder etisk forsvarlig lagring av atomavfall. Publikum er blitt informert og involvert i beslutninger underveis, og har mulighet til ? utf?re uavhengige m?linger av radioaktiviteten i anlegg. Lagringen er dessuten ikke endelig. Den kan revurderes, for om mulig ? finne nye og bedre l?sninger.
Behandling av risiko er fundamentalt sett et sp?rsm?l om verdier. I et demokratisk samfunn finnes det ingen akseptable m?ter ? ta slike valg p? uten ? involvere dem som blir p?virket, fastsl?r Deborah Oughton.