Det er en enorm interesse for Ibsen rundt om i verden. Senter for Ibsenstudier har klart ? kanalisere og synliggj?re denne inter-essen. Ibsen-forskningen har ingen ende, fordi hver ny generasjon ser ut til ? finne nye, interessante problemstillinger, sier professor Asbj?rn Aarseth, som med sin 20 prosent stilling er eneste viten-skapelig ansatte ved senteret.
Ibsen som individualist
I Tyskland er forskeren Uwe Eng-lert opptatt av Ibsens dramatikk under det nazistiske regimet. Det er ingen tvil om at Ibsen ble brukt bevisst til en nazistisk inspirert forst?else av hans dramatikk. S?rlig de historiske stykkene ble tilpasset den tyske nasjonalistiske ideologien i 1930-?rene, som H?kon H?konsons kongstanke om nasjonal enhet i Kongsemnerne.
I Kina st?r de yngre Ibsen-kjennerne mot de gamle. Der den eldre generasjonen hyller Ibsen som samfunnskritiker og refor-mator, sp?r de unge seg hva en individualist og estetiker som Henrik Ibsen egentlig har ? si et samfunn som det kinesiske. For disse unge forskerne er Ibsen en mann uten s?rlig sans for folkemassene og demokratiske spille-regler. I En folkefiende tar som kjent den kompakte majoritet all-tid feil, mens mindretallet har rett.
Selv var Ibsen opptatt av ? framheve at han var dramatiker og dikter, ikke samfunnskritiker, sier Aarseth.
I fjor kom Ibsens samlede verker ut i Kina. Hans samtidsdramaer har lenge blitt viet stor interesse hos kineserne, men ogs? Peer Gynt fors?kte man ? tilpasse nasjonale forhold ved en stor oppsetning i begynnelsen av 1980-?rene. Et fenomen som norske troll forteller en kineser lite, men n?r trollene blir framstilt som den beryktede ?Firerbanden?, som styrte etter Maos d?d, blir sammenhengen mer ?penbar.
I Norge har den sammenlik-nende (komparative) litteraturforskningen dominert store deler av v?rt ?rhundre sammen med den historisk-biografiske tradisjonen.
I dag er vi ikke s? opptatt av hvor Ibsen fikk stoffet sitt fra eller hvem som var kildene hans. Men fortsatt kan det dukke opp god-biter. Det er ikke lenge siden jeg forsto at Ibsen m?tte ha lest Charles Darwins bok om artenes opprinnelse. Det kommer tydelig fram i b?de Vildanden og Fruen fra havet, forteller han.
Sjanger-teoretisk tiln?rming
Det er den sjanger-teoretiske til-n?rmingen som dominerer i deler av Ibsen-forskningen, s?rlig i USA. Var Ibsen en tragedieforfatter? Hva slags forhold hadde han til den greske tragedien? Komedietrekk hos Ibsen har ikke hatt tilsvarende oppmerksomhet.
Det komiske er blitt fors?mt. Selv synes jeg det er mye morsomt og vittig i hans skuespill, og Ibsen kalte faktisk Vildanden for en tragikomedie, sier Aarseth.
I1953 skrev den britiske forskeren John Northam om Ibsens dramatiske metode. Han var spesielt opptatt av scenografien og de visuelle henvisningene som ble gitt i teksten. Fra og med Sam-fundets st?tter er Ibsen meget opptatt av hvordan scenen skal se ut, rommet rundt handlingen. Enkelte norske forskere, som Daniel Haakonsen, fikk viktige impulser fra Northam, mener han.
Det ? se p? Ibsens stykker som analyser av det borgerlige samfunnets utvikling, har alltid interessert forskere. En slik innfallsvinkel til dramatikken hans fikk et nytt opp-sving med ny-marxismen i 1970-?rene. If?lge marxistisk lesning s? den gamle dikteren skavankene og r?ttenskapen ved det borgerlige samfunnet, men han fant ikke den rette medisinen til ? b?te p? skadene.
Forskere har ogs? v?rt opptatt av det idéhistoriske og teknologihistoriske aspektet. Ibsen ironiserer for eksempel over Hjalmar Ekdahl i Vildanden som utgir seg for ? v?re fotograf, men som egentlig bare retusjerer eller pynter p? fotografier som hans kone har tatt. Ibsen ?nsker ? for-telle oss noe om de teknologiske oppfinnelsene i samtiden og om hvordan den menneskelige for-fengelighet lett lar seg lure.
Mange finner bruken av myter og dyremotiver oppsiktsvekkende i Ibsens diktning. Ogs? psykoanalytiske tolkninger har v?rt viet stor interesse, s?rlig i utlandet. Selv tror Asbj?rn Aarseth at Ibsen mer enn noe annet var en publikumsvennlig dramatiker. Den gamle dikteren ville at alle skulle f? sitt.
Han skapte effekter og ?nsket ? ryste sitt publikum. Men han tar ikke standpunkt og lar heller publikum f? begge deler, b?de det mytiske og det rasjonelle.
Hva finner du selv mest interessant hos Ibsen?
Retorikken, uten tvil. Ogs? scenografien som et retorisk instrument. Ibsens drama er det trange rommets drama. Menneskene er stengt inne i trange rom som skaper frihetslengsel. Det oppst?r klaustrofobi b?de hos rollefigurene og hos publikum i teatersalen, slik at sistnevnte gruppe blir begeistret n?r noen p? scenen bryter ut av det innestengte rommet. P? grunn av denne klaustrofobieffekten egner Ibsens stykker seg d?rlig for filmatisering. Jeg har enn? til gode ? se en virkelig god film bygd p? Ibsens dramaer, sier Aarseth.
Han mener Ibsen etter hvert ble meget dyktig til ? utporsjonere handling og opplysninger i stykkene sine. Det er med stor kl?kt han viser oss det vi trenger ? vite for ? forst? handlingen. Eksposisjon, eller utbretting av bakgrunnen for handlingen, er i Ibsens dramaer ikke begrenset til f?rste akt.
Ibsen skrev for sitt publikum og visste godt hvordan han skulle skape spenning og forventning hos dem, selv om det br?t med ?rhundrelange dramatiske tradisjoner i Europa, avslutter Asbj?rn Aarseth.