Det f?rste varselet om at noe var galt p? S?rlandet kom 13. mai 1988, da et parti fisk d?de i et opp-drettsanlegg ved Arendal. ?rsaken var i f?rste omgang ukjent, ogs? for fagfolk. Men fem dager senere, etter en intens arbeidsinnsats, kunne marinbotanikere ved Universitetet i Oslo fortelle at ?rsaken var Chrysochromulina polylepis. Denne algen hadde v?rt kjent lenge, men bare for spesialister. Den hadde aldri tidligere oppf?rt seg p? denne m?ten.
Deretter fulgte tre dramatiske uker da rapporter om algen og dens herjinger preget avisenes f?rstesider med krigstyper. Oppdrettsfisk i Agder og Rogaland var d?dsd?mt s? sant anleggene ikke kunne trekkes langt innover i en eller annen fjord innen algefronten dro forbi p? sin ?deleggende frem-ferd. Enda mer skremmende var meldinger om at ogs? vill fauna og flora ble utryddet i stor skala. Dagsavisene skrev at "Alt liv i Skagerrak kan d?" (Agderposten 28. mai) og "Alt liv i fj?ra kan v?re drept!" (Aftenposten 30. mai). "D?dt hav til Nordkapp?" spurte Dagbladet (30. mai) med tre og en halv centimeter h?ye typer over to sider.
Formuleringene var journalistenes, men det var intervjuer med fagfolk som l? til grunn. Bildet av en milj?katastrofe av uant omfang begynte ? avtegne seg i den alminnelige bevissthet.
Frykten var overdreven
I ettertid viste det seg heldigvis at frykten var overdreven. Tapet av oppdrettsfisk var betydelig, 800 tonn, men utgjorde likevel mindre enn ?n prosent av den norske ?rsproduksjonen. De naturlige dyre- og plantesamfunnene kom raskt p? fote. 1988-?rsklassen av Skagerrak-torsk ble utradert, annen strandfisk uten handelsverdi led overlast, men for ?vrig lot ettervirkningene seg knapt spore etter et ?r eller to.
God beredskap
Fiskerimyndighetenes og milj?forvaltningens h?ndtering av denne fullstendig uventede hend-elsen stod det respekt av. I l?pet av f? dager ble en kommandosentral organisert; skip, fly og satellitter ble tatt i bruk i varslingen av alge-frontens bevegelser. Oppdretterne mottok fortl?pende de beste r?d som kunne gis. Ikke minst av hensyn til eksportmarkedet var det viktig ? sikre kvaliteten p? oppdrettsfisken. Det ble raskt p?vist av fagfolk, og bekreftet av fiskerimi-nisteren, at den fortsatt var giftfri.
Kort sagt var det ingenting i veien med beredskapen, i den grad man kunne v?re beredt p? noe som selv den st?rste ekspert ikke kunne forutse muligheten av. Oppblomstringen f?rte til full mobilisering av de forholdsvis f? spesialister p? planktonalger som finnes i landet. I tillegg til disse ble et stort antall fysiske oseanografer, toksikologer, fiskefysiologer og s? videre r?dspurt. Og de stilte mer enn villig opp. Det fortonte seg i maidagene 1988 som om landet med ett var fullt av eksperter p? alger. Stemningen i forskerkretser bar preg av vill vest, for n? satt forskningsmidlene l?st. Det kunne v?re nok ? ta en telefon til et departement eller et direktorat for ? sikre seg et sekssifret antall kro-ner til egen forskningsvirksomhet.
Nitrat-hypotesen
Men snart avtegnet det seg forventninger fra myndighetenes side om at forskerne ville fastsl? den endelige ?rsaken til oppblomstringen. De som meldte seg da, var s?rlig representanter for det sterke oseanografiske fagmilj?et i Bergen, havforskere som vet hvordan man beregner havstr?mmer ved hjelp av komplisert matematikk og store datamaskiner. Her gjaldt det ? komme f?rst, og allerede i juli 1988 hadde noen av disse regnemestere funnet ut at oppblomstringen skyldtes havstr?mmer som hadde transportert nitrat, et viktig n?ringssalt for alger, fra Storbritannia tvers over Nordsj?en. Dette ble formidlet til publikum via Aftenposten 9. juli, men avf?dte f? dager senere et brev fra den brit-iske ambassade som- p? et helt korrekt kunnskapsgrunnlag- av-viste hypotesen.
Snart etter forbedret oseanografene sine modeller, slik at s?ke-lyset fra n? av var rettet mot Elben, Rhinen og andre forurensede elver som munner ut i eller n?r Tyskebukten. Disse reviderte modellene stemmer med kjemiske m?linger i vannet som viser at det hvert ?r, om v?ren, kan v?re mer nitrat i ?pne deler av Skagerrak enn det som naturlig h?rer hjemme her. Det betyr at Skagerrak er "eutro-fiert", dvs. overgj?dslet med nitrat som delvis stammer fra kloakk, landbruk og industri p? kontinentet.
Hypotesen holder ikke
Likevel kan det fastsl?s at slike transportmodeller kommer til kort n?r det gjelder ? forklare hva som skjedde v?ren 1988. Langs Norskekysten er det hvert eneste ?r oppblomstringer av alger. I noen av disse er det s? tett med algeceller at vannet f?r en sterk gul, brun eller r?d farge. Det var ikke tilfellet med Chrysochromulina-oppblomstringen. Den var meget stor i utstrekning, 75 000 kvadratkilometer p? det meste, men det var ikke s?rlig stor algemasse under hver kvadratkilometer. Hver celle av denne algen er uhyre liten, og inneholder tilsvarende lite nitrogen. Det krevdes derfor ikke mer nitrat til ? bygge opp algebestandene langs S?rlandskysten i mai 1988 enn det som finnes i helt rent, uforurenset sj?vann. Av den grunn ble det allerede samme ?ret reist tvil fra forskerhold om hvor-vidt oppblomstringen virkelig kunne skyldes tilf?rsler av nitrat fra land.
Menneskelig hovmot
Ikke desto mindre er det nettopp denne oppblomstringen som da og senere er blitt fremholdt av forvaltning og politikere- og med st?tte fra noen av fagmilj?ene- som det beste bevis for at den ?kende eutrofieringen har ?delagt ?ko-logien i Skagerrak. Allerede i en brosjyre utgitt av Statens informasjonstjeneste sommeren 1988, med vid distribusjon, ble det sl?tt fast at oppblomstringen var en logisk konsekvens av menneskets mis-bruk av havet gjennom kloakkvann, landbruksavrenning og industriutslipp. Teksten ble inn-ledet slik: "Denne v?ren har vi f?tt merke at naturen kan sl? tilbake n?r vi ikke viser respekt for den ?kologiske balansen. En encellet, mikroskopisk, gr?nn alge ved navn Chrysochromulina polylepis be-gynte plutselig ? formere seg." (I parentes kan det her bemerkes at algen er gulbrun, ikke gr?nn.)
Det er ikke underlig at oppblomstringen i manges bevissthet f?yde seg inn i rekken av tegn p? en omfattende, global milj?krise fremkalt ved menneskets hovmot. Ordet "alge" hadde plutselig f?tt en uhyggelig, truende klang. For de filosofisk anlagte kan professor Egil A. Wyllers ord i Aftenposten (6. juni 1988) ha v?rt dekkende: "Nordmenn b?r se algekatastrofen som et tegn og varsko fra Gud. N?r mennesket ustoppelig bryter med skaperverket, blir vi grimme i sjelen. Det er d?rskapens konsekvens."
Brukt i politisk spill
Andre s? mer pragmatisk p? det. Regjeringen Harlem Brundtland s? sitt snitt til ? stramme opp kloakkbehandlingen i kommunene langs kysten. Mange av disse kommunene hadde vist liten interesse for vedlikehold og utbygging av lokale kloakkrenseanlegg. Allerede 6. juni foreslo regjeringen ekstra-bevilgninger til avl?pssektoren. Dette fikk Stortingets tilslutning uken etter, og det ble gitt godkjenning til ? bruke til sammen 145 millioner kroner. I tillegg til kloakkrenseanlegg skulle pengene g? med til ? forbedre praksis og kontrollordninger i landbruket, dette siste for ? hindre un?dig av-renning av kunstgj?dsel fra land. If?lge Aftenpostens referat (14. juni) dreide alt dette seg om "prosjekter som m? forseres for ? kunne redusere faren for at alge-oppblomstringen skal kunne gjen-ta seg i ?rene som kommer".
Denne operasjonen var en k?penickiade fra Gro Harlem Brundtlands side. Av det nitrogen-et som sirkulerer i det ?verste 50 meter tykke vannsjiktet i Skagerrak, dvs. sjiktet der lyset er godt nok til at algene kan gro, utgj?r de samlede norske utslippene i form av nitrat fra kloakkvann, industri og landbruk h?yst tre prosent. Bidraget fra andre land kan v?re fire-fem ganger st?rre, mens natur-en selv st?r for det ?vrige, det vil si det aller meste. I virkeligheten var Chrysochromulina-oppblomstringen, som allerede p?pekt, irrelevant for hele sp?rsm?let om over-gj?dslingen av Skagerrak. Det var n?rmest en bl?ff ? fortelle lokalpolitikere og publikum i kystkom-munene at oppblomstringen ville komme tilbake hvis det ikke ble ordnet opp i kloakkbehandlingen. Kloakkrensing kan ganske visst motvirke gr?nske og annen uhumskhet i de n?re utslippsomr?dene, og for s? vidt er det god milj?hygiene ? beholde n?ringssalter som nitrat og fosfat p? land-jorden. Men regjeringen hadde nok f?rst og fremst et annet og videre siktem?l med sitt initiativ sommeren 1988. Det var viktig at landet ikke fremstod som en milj?-sinke. Under Nordsj?-konferansen ?ret f?r hadde Norge sammen med syv andre land forpliktet seg til ? halvere utslippene av nitrat, fosfat og andre forurensninger innen ?ret 1995.
Ogs? andre, helt og holdent positive, tiltak fulgte av Chryso-chromulina-oppblomstringen. Et nasjonalt nettverk for algevarsling ble organisert, og i vekstsesongen hvert ?r sendes det n? ut ukentlige rapporter om algeforekomster langs hele kysten, og is?r om eventuelle oppblomstringer av alger som er skadelige.
Gav opphav til forskning
澳门葡京手机版app下载en i ?rene etter 1988 n?t ogs? godt av hendelsen. Det ble startet et nasjonalt forsknings-program med tittelen "Skadelige alger" som varte frem til 1993. Programmet ble st?ttet av det da-v?rende Norges fiskeriforskningsr?d. Det f?rte blant annet til at vi n? vet meget mer om Chryso-chromulina polylepis- men like-vel langt fra nok til ? forklare alle sider ved oppblomstringen. Denne algen finnes hvert ?r i Skagerrak. B?de i sj?en og i laboratoriet er den stort sett uskadelig. Forhold-ene i Skagerrak i mai 1988 var preget av en helt uvanlig kombinasjon av stor ferskvannsutstr?m-ming fra ?stersj?en, sterk solinnstr?ling og h?y vanntemperatur. Algen kunne herje slik som den gjorde fordi det s?regne hav-milj?et fremkalte giftegenskaper som den vanligvis holder skjult. Men n?yaktig hva som regulerer denne giftigheten, er fortsatt en g?te.
Eystein Paasche er professor i marinbiologi ved Biologisk institutt, Universitetet i Oslo.