I boka ?pne samfunnsvitenskapene, som nylig ble oversatt til norsk, kritiserer Immanuel Wallerstein m.fl. dagens samfunnsvitenskaper for ? v?re lukkede. Samfunnsviterne tar ikke inn mange nok innfallsvinkler n?r de studerer den virkeligheten vi mennesker lever i, verken i v?rt samfunn eller i andre samfunn i verden. "Kun en pluralistisk universalisme kan tillate oss ? fange opp bredden i de sosiale realiteter vi lever i og har levd i," skriver de.
Professor Thomas Hylland Eriksen fra Institutt for sosialantropologi forklarer begrepet "pluralistisk universalisme":
- ? studere verden er som ? ta et bilde gjennom et kamera. Hva man ser, avhenger av hva slags linse man bruker. Vi samfunnsvitere m? stille oss ?pne overfor andre m?ter ? utforske den sosiale virkeligheten p?, enten det er gjennom skj?nnlitter?re beskrivelser, journalistikk eller gjennom andre fag enn dem vi selv representerer.
Wallerstein m.fl. stiller alts? diagnosen "lukket" p? samfunnsvitenskapene og skriver ut medisinen "?penhet", noe som blant annet betyr at forskningen m? bli mer tverrfaglig. Her i Norge er det gjort mye for ? utvikle tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载, gjennom opprettelsen av tverrfaglige forskningssentre, som for eksempel Senter for kvinneforskning og Senter for teknologi og menneskelige verdier og gjennom tverrfaglige forskningsprogrammer.
- Tre av fire av de forslagene Wallerstein m.fl. kommer med, er allerede iverksatt i Norge uten at det har skapt noen palassrevolusjon, sier Hylland Eriksen. Han mener likevel boka reiser grunnleggende sp?rsm?l som vi b?r ta p? alvor, som sp?rsm?let om hva empiri er og sp?rsm?let om vi trenger begreper som samfunn, men s?rlig sp?rsm?let om hvorvidt den n?v?rende inndelingen i disipliner er hensiktsmessig.
Samfunnsvitenskapene forenkler
Hylland Eriksen: - Mitt syn er at samfunnsvitenskapene forenkler. Jeg ?nsker meg en mer kompleks samfunnsvitenskap som i st?rre grad kan fange opp den sammensatte virkeligheten vi lever i. En mulig framgangsm?te for ? sikre mest mulig kompleksitet kan samfunnsviteren oppn? ved ? benytte tre forskjellige metoder, det som i metodeb?kene gjerne kalles triangulering. Men uansett er kartet alltid enklere enn terrenget.
Boka vil ikke sette spor etter seg
Raino Malnes fra Institutt for statsvitenskap finner lite av verdi i boka som Wallerstein og hans medarbeidere har skrevet:
- Den er full av omtrentlig, ufullstendig og un?dvendig abstrakt argumentasjon. Det sentrale begrepet "universalitet" brukes til ? betegne vidt forskjellige ting. Man l?rer mye mer om vitenskapsteoretiske sp?rsm?l ved ? lese klassiske arbeider av Karl Popper. Hovedstr?mningene i den vitenskapsteoretiske debatten ligger milevis fra det denne boka tar for seg. Det foreg?r skarpe og perspektivrike diskusjoner for eksempel om realisme, om objektivitet og om selve begrepet kunn-skap.
THE: - "Universalisme" handler om en kritisk tenkem?te som er felles for vitenskapene.
RM: - Dette fungerer sikkert utmerket som intern sjargong. Men en fruktbar diskusjon krever et h?yere presisjonsniv?.
THE: - F?rst og fremst presenterer forfatterne utviklingen i samfunnsvitenskapene. De synes ikke at disiplinene har utviklet seg i takt med virkeligheten.
RM: - Ideen om lukkede samfunnsvitenskaper beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner igjen. Selv har jeg opplevd en ?penhet b?de innenfor eget fag og i forhold til andre fag. La meg nevne to av mine egne l?rere ved Universitetet i Oslo: Knut Midgaard og Jon Elster. Ingenting ville v?rt mer fjernt fra dem enn ? bry seg om grensene mellom fag og disipliner. Men det er mulig jeg har v?rt spesielt heldig.
Det er tre forutsetninger som m? v?re til stede for at noe som kaller seg vitenskap skal v?re egnet til ? avdekke det som utforskes: Det f?rste er at forskeren utviser skapende analytisk fantasi. Det andre er at han eller hun har talent for empirisk etterpr?ving, som er en stor kunst. Og det tredje er at han eller hun stiller jernharde krav til presisjon og utf?rlighet i argumentasjonen, fortsetter Malnes. - Samfunnsvitere kan med fordel hente sine forbilder fra moderne fysikk. I utforskningen av element?rpartikler og i studiet av universets opprinnelse gj?res imponerende forskningsinnsats.
Hylland Eriksen er ikke uenig i at det er vesentlig at forskeren behersker det h?ndverket som samfunnsvitenskapen er.
Hvordan etterpr?ve resultatene
THE: - Store deler av virkeligheten skapes innenfra, fra hvert subjekt. Dette medf?rer en begrensning for samfunnsvitenskapen, ettersom vi ikke kan drive med introspeksjon (selvbetraktning), ikke minst n?r det gjelder prosjekter som sammenlikner forskjellige kulturer.
RM: - For at etterpr?vbarhet skal v?re mulig, m? det v?re et tilstrebet h?yt presisjonsniv?.
THE: - Det vitenskapelige spr?ket er ikke n?ytralt. Innenfor mitt fag, sosialantropologien, kan man ikke oppn? presis etterpr?vbarhet. For oss har forskningen alltid et fortolkende element. En annen forsker kan komme til samme sted og oppdage andre fenomener enn den f?rste som var der.
RM: - Frisk debatt er viktig. Enhver empirisk oppfatning er feilbarlig. God forskning er systematisk og n?del?s i sin jakt p? alle feilkilder. Det er dessuten viktig at forskeren er opptatt av den spr?klige kommunikasjonen. Fors?kene som noen samfunnsvitere har gjort p? ? presentere forskning gjennom en slags skj?nnlitter?re framstillinger, har jeg liten tro p?. Det skj?nnlitter?re spr?ket er i denne sammenheng lite egnet.
THE: - Wallerstein m.fl. dr?fter forskernes spr?k. De ser samfunnsvitenskapenes klassiske spr?k som en tvangstr?ye som binder tenkningen. S? foresl?r de en utpr?vende og ?pen holdning til alternative begrepsapparater og teoretiske premisser. Jeg tror personlig at skj?nnlitteratur kan gi en minst like god forst?else av samfunnet som samfunnsviternes spr?k. Men de to tiln?rmingsm?tene utfyller hverandre mer enn de kan erstatte hverandre. Et kriterium for at noe er god samfunnsvitenskap, er og blir klarhet i framstillingen, og samsvar mellom teoretiske ambisjoner og empirisk materiale.
Forskeren m? v?re objektiv
RM: - Jeg er opptatt av at forskeren skal s?ke ? v?re objektiv s? langt r?d er - ikke preget av for eksempel sitt kj?nn eller sin etniske tilh?righet. Men s? finnes det ogs? en del fenomener som kanskje ikke lar seg forst? objektivt. Noe av det som har med bevissthet ? gj?re, er muligens fenomener som rommer et element som i sin natur er subjektivt. Problemstillinger som "Hvordan er det ? v?re kvinne?", "Hvordan er det ? v?re innvandrer?", markerer muligens grenser for hvor langt det er mulig ? g? i retning av ? beskrive verden objektivt.
THE : - Wallerstein m.fl. p?-peker, som mange har gjort tidligere, at enhver forsker velger ut sin del av sannheten, med sitt st?sted og sine fordommer, som bare marsboere kan frigj?re seg fra.
RM: - Forskeren b?r alltid ha en skeptisk grunnholdning og for-s?ke ? avdekke feil ved egen forskning.
THE: - Feil er én ting, tenden-si?se vinklinger noe annet, som ikke virker mindre forvrengende. For eksempel ser verden ofte annerledes ut fra et kvinnelig enn fra et mannlig perspektiv. N?r kvinnene ogs? f?r sin stemme i forskningen, f?r vi et mer sammensatt bilde. Deres perspektiv er kommet inn f?rst i de siste 20 -30 ?rene.
- P? hvilken m?te er dagens samfunnsvitenskaper egnet til ? beskrive den virkeligheten vi lever i?
THE: - Samfunnsvitenskapene kan brukes som styringsfag for statsapparatet. Statsvitere og sosiologer brukes mye p? denne m?ten. Sosial?konomenes tre store arbeidsplasser har tradisjonelt v?rt Finansdepartementet, Statistisk Sentralbyr? og Norges Bank. Mens sosialantropologene kan v?re nyttige innen bistandsarbeid og i forbindelse med innvandringssp?rsm?l. Samfunnsvitenskapenes legitimitet i forhold til staten ligger i stor grad i at de brukes som styringsfag, selv om forskningen kanskje ?nsker ? legitimere seg p? en annen m?te.
RM: - Samfunnsvitenskapene i seg selv kan ikke v?re egnet eller uegnet til ? beskrive virkeligheten. De er det samfunnsviterne til enhver tid gj?r dem til. Hvis samfunnsviterne er gode, er samfunnsvitenskapen god. Men noen av naturvitenskapene er mye mer avanserte enn samfunnsvitenskapen, og samfunnsviterne kan som nevnt hente inspirasjon hos naturviterne.
THE: - Samfunnsvitenskapene er formet med utgangspunkt i et tidligere stadium av naturvitenskapene. De befinner seg fremdeles innenfor et newtonsk verdensbilde. Vi har ikke tatt inn over oss f?lgene av for eksempel usikkerhetsteori og kaosteori innen teoretisk fysikk. De kunne gitt oss modeller for ?pne, dynamiske systemer.
RM: - Samfunnsvitenskapene skal ikke n?dvendigvis hente modeller fra naturvitenskapene. Men samfunnsvitere kan bli inspirert av det intellektuelle h?ndverket innenfor moderne fysikk. Der foreg?r det forskning som gj?r framskritt.
- Har samfunnsvitenskapene en legitimitetskrise i forhold til samfunnet i dag?
THE: - De har ikke noen legitimitetskrise i forhold til staten, men i forhold til ? framskaffe det som Habermas kalte "kritisk kunnskap", det vil si at samfunnsvitenskapene skulle gi innsikt som man ellers ikke kunne f?tt. Det b?r ikke bekrefte gamle fordommer som at en sosiolog er en som bruker fem millioner kroner p? noe alle visste fra f?r.
RM: - La oss ta én del av samfunnsforskningen: utforskningen av kollektiv avmakt. Sosial?konomer, statsvitere og sosiologer har de siste tredve ?rene studert hvordan kollektive avmaktsproblemer oppst?r: Hvert enkelt menneske kan handle rasjonelt, men det oppst?r u?nskede resultater, for eksempel n?r det gjelder milj?problemer. Jeg synes da denne forskningen er nyttig. Jeg kan ikke se at samfunnsfagene i alminnelighet har noe aktuelt legitimeringsproblem.
- P? hvilken m?te er dagens samfunnsvitenskaper uegnet til ? beskrive den virkeligheten vi lever i?
- Vi lever i en global tid, som med god grunn ofte kalles informasjonssamfunnet. Samfunnsvitenskapene bygger i stor grad p? en forestilling om samfunn og kultur som er foreldet. Innenfor mitt fag har for eksempel forestillingen om det primitive samfunn lenge v?rt et aksiom, som heldigvis har f?tt alvorlige pustevansker i det siste.
Mye av forskningen gj?r verden mye enklere enn den er. Jeg ?nsker meg en forskning som hele tiden tar med at en ?rsak kan ha mange virkninger og en virkning mange ?rsaker og studerer dem empirisk. Positivistisk forskning risikerer ? framskaffe selvf?lgeligheter og ? bekrefte den eksisterende ordning ideologisk. Kritisk samfunnsvitenskap gir et alternativt perspektiv, og kan derfor virke frigj?rende. Samfunnsvitenskapene skal ikke bare klassifisere og kartlegge det som finnes, men tilby nye innfallsvinkler, sier Thomas Hylland Eriksen.
De to professorene kunne fortsatt debatten i det uendelige. Mon tro de representerer to forskerkulturer innenfor samfunnsvitenskapen?