Islamismen: Klassekamp med religi?st fortegn

Islamismen, eller ?islamsk fundamentalisme?, er en omfattende bevegelse som rommer mange ulike politiske retninger, alt fra de mest reaksjon?re, som regimet i Sudan, til progressive demokrater blant opposisjonen i Algerie og Egypt. Felles for alle islamister er at de ?nsker ? etablere en islamsk stat, det vil si en stat som er underlagt islamske lover, eller sharia, forklarer Bj?rn Olav Utvik. Han er historiker og f?rsteamanuensis p? Institutt for ?steuropeiske og orientalske studier ved Universitetet i Oslo hvor han underviser i Midt?sten- og Nord-Afrikakunnskap.

Sharia bygger p? Koranen og Sunna'en. Den ble utviklet p? 800- og 900-tallet og var i bruk i de arabiske samfunn til langt ut p? 1800-tallet. Det er mange muligheter for modernisering av sharia, hevder Utvik, men det er ogs? lover som betraktes som urokkelige. Det er f? eksplisitte lover i Koranen, men de som er nevnt der, er det vanskelig ? endre. Det gjelder blant annet det eksemplet p? sharia som alle i Vesten har h?rt om, nemlig avkapping av en h?nd p? tyver.

- Men moderate islamister vil hevde at en slik lov forutsetter et sant islamsk samfunn hvor det ikke hersker n?d. Bare da kan man med sikkerhet si at et tyveri er blitt beg?tt av ondskap og ikke av n?d. Disse islamistene vil ikke ukritisk overta praksisen slik den var p? 1800-tallet da tolkningen av sharia helt og holdent var overlatt til ulema, de skriftl?rde, som dermed hadde stor makt i samfunnet. Islamistene ?nsker derimot ? kodifisere sharia: Gud gir lovene, men de m? utformes i konkrete lovverk av folkevalgte forsamlinger.

Den puritanske forbindelsen

I boka Between National Histories And Global History ?(Helsinki, 1997) bidrar Utvik med artikkelen ?A pervasive seriousness invaded the country...? Islamism - Cromwell's ghost in the Middle East?? Her sammenlikner han dagens islamister med de engelske puritanerne som p? 1640-tallet under Cromwells ledelse gjennomf?rte en blodig revolusjon og avskaffet monarkiet. I likhet med 1600-talls-puritanismen kan islamismen forst?s som et gjennombrudd for den ?moderne tid? i muslimske samfunn, hevder Utvik. Dette synet bryter med det mer tradisjonelle synet p? islamismen som en hovedsakelig reaksjon?r bevegelse, som del av en verdensomspennende ?revolt mot den moderne tid?.

Islamistene er sv?rt moderne n?r det gjelder politisk organisering og i deres syn p? utdanning, teknologi og statsmakt. De er s?rlig rekruttert fra universitetsmilj?ene, med en overvekt av folk med ingeni?r-, medisinsk eller juridisk utdanning, det som gjerne kalles de ?moderniserende? felter av vitenskapen. De tilh?rer overveiende den nylig urbaniserte, lavere middelklassen. B?de deres sosiale bakgrunn, deres evne til ? mobilisere befolkningen og deres kritikk av det herskende privilegiesamfunnet har klare paralleller til de engelske puritanerne, mener Utvik.

- Den puritanske bevegelsen var p? mange m?ter en reaksjon p? de store sosiale endringene som skjedde i England p? begynnelsen av 1600-tallet som f?lge av urbanisering, kommersialisering og en begynnende industrialisering. Puritanismen ble religionen for menn som nylig var kommet til byen og som delte en dobbelt bekymring: frykten for at sosialt kaos kunne true deres utsatte posisjon i samfunnet og deres eiendom, og sinne over de hindringer som de etablerte kulturelle og politiske elitenes privilegier la i veien for deres karrieremuligheter, forteller historikeren.

Religionen, nyfortolket, ga en trygghet i den nye usikre sosiale situasjonen. Den tiltrakk med sin intense moralisme (med krav om sk?nselsl?s kamp mot det onde), den ansvarliggjorde og disiplinerte sine tilhengere gjennom utdanning og sosialt og veldedig arbeid. Dette ga de troende en ny selvbevissthet.

P? samme m?te tar islamistene et oppgj?r med umoralsk og udisiplinert livsf?rsel som de anser for ? v?re en hindring for ?konomisk og materiell utvikling i samfunnet. De kritiserer den utbredte korrupsjonen i samfunnet og det at politikken styres av private interesser. Ogs? islamistene er involvert i sosialt og veldedig arbeid, med eget helsevesen, egne skoler og egen n?dhjelp som koples til religi?s forkynnelse.

- En viktig forskjell mellom de to sosiopolitiske bevegelsene er imidlertid den historiske konteksten de oppstod i. Islamismen er ogs? en reaksjon mot vestlig dominans og har et sterkt element av kulturell nasjonalisme i seg, sier Utvik.

En aktiv kvinnerolle

- Hva er kvinnens plass i islamistenes samfunnsbilde?

- Det er mange aktive kvinner i den islamistiske bevegelsen, til dels i ledende verv. De er gjerne studenter eller aktive i samfunnslivet p? annen m?te. Denne aktive kvinnerollen bryter med den tradisjonelle rollen hvor kvinnen er hjemmev?rende og underkastet mannen. Samtidig legges det vekt p? at kj?nnene er komplement?re og at kvinnens viktigste rolle er morsrollen. Hidjab'en, eller ?sl?ret?, er tegnet p? anstendighet og fromhet. Den viser at kvinnens fremste lojalitet er til Gud og ikke til ektemannen. Hidjab'en er noe nytt, men har selvf?lgelig referanser til tradisjonen og uttrykker p? den m?ten autentisitet, ikke helt ulikt v?r egen bunadstradisjon.

Hidjab'en, som skal dekke h?r, nakke og ankler og skjule de kvinnelige formene, men ikke ansiktet, bidrar til ? gjeninnf?re det hjemlige symbolske univers, p?peker Utvik. Det betyr at hidjab'en er en del av den kulturelle nasjonalismen som er vendt mot Vesten og den lokale makteliten som er preget av den vestlige, sekul?re (verdslige) kulturen.

Islamisme og demokrati

- Hva tror du vil skje dersom den islamistiske opposisjonen skulle komme til makten i noe land?

- Det er vanskelig ? si. I forhold til demokrati og menneskerettigheter tror jeg at det viktigste ikke er ? h?re p? hva de sier, men se hva de gj?r, og hvordan det de gj?r, p?virker sosiale og politiske forhold i samfunnet, sier Utvik.

Han framhever at islamistene p? en liknende m?te som de engelske puritanerne forbereder betingelsene for demokrati ved at de mobiliserer grasrota, har en horisontal organisasjonsstruktur og bidrar til ? ?ke lesekyndigheten. Selv om deres retorikk ofte kan virke antidemokratisk, s?rlig n?r de skal markere en antivestlig holdning overfor et lokalt publikum, finnes det ogs? uttalte positive holdninger til demokrati. For eksempel kom Det muslimske brorskap i Egypt i 1994 med en erkl?ring hvor det blant annet st?r at folket er den eneste kilden til politisk makt, at de ?nsker folkevalgte forsamlinger, en konstitusjon, maktfordeling og et flerpartisystem.

- I den sammenheng kan det v?re interessant ? se p? hva slags regimer som sitter med makten i dag. Med mulig unntak for Libanon kan ingen arabiske land kalles demokratier. Hvis vi tar Egypt som eksempel, eksisterer det formelt sett et demokrati med valg til en nasjonalforsamling som igjen velger den sv?rt mektige presidenten. Men mange partier er forbudt, og det er utbredt valgfusk. Opposisjonen utgj?r derfor bare en forsvinnende liten del av nasjonalforsamlingen, og Egypt er i praksis en ettpartistat.

Algerie i terrorens grep

I Algerie herjer det for tiden en grusom borgerkrig som f?lge av at generalene fratok Den islamske redningsfronten (FIS) en formodet valgseier i 1991 og senere forb?d partiet. Dette er ogs? det landet hvor den islamistiske opposisjonen har st?rst sjanse til ? komme til makten, mener Utvik, selv om han ikke tror at det vil skje i n?r framtid.

I Vesten finnes det et overdrevent bilde av hvor udemokratisk de islamistiske lederne uttalte seg under valgkampen i Algerie i 1991, hevder Utvik. Et kjent sitat er blant annet at ?demokrati er blasfemi?. I en felleserkl?ring fra 1995, den s?kalte Roma-plattformen, tok imidlertid b?de FIS, FLN, som er det tidligere statsb?rende partiet med r?tter tilbake til frigj?ringskrigen mot Frankrike, og et berbisk parti avstand fra milit?rkuppet i 1992 og forlangte nye og frie parlamentsvalg. Videre ble det understreket at Algerie skal forbli en stat ?innenfor rammen av islams prinsipper?, at makten skal roteres gjennom periodiske valg og at arabisk og berbisk kultur skal v?re likestilte. Denne erkl?ringen f?rte ?ret etter til en splittelse innenfor FLN hvor den gamle ledelsen ble fjernet og den nye erkl?rte sin st?tte til milit?rregimet.

- Selv om de verste sp?dommene om hvordan FIS ville oppf?re seg dersom den fikk makten, var sanne, gir det verken det milit?re eller Vesten rett til ? si at folket ikke handlet klokt da n?r et flertall stemte for FIS. Ledelsen i FIS har dessuten hele tiden tatt avstand fra terroren mot sivile, sier Utvik.

- Borgerkrigen har det siste halv?ret g?tt inn i en ny fase, kan Are Hovdenak fortelle. Han er hovedfagsstudent ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, for tiden stipendiat p? FAFO, og dessuten Amnesty Internationals Algerie-samordner i Norge.

- I dag blir hele landsbyer massakrert, og det er noe nytt. Man regner med at det er ekstremistene i GIA (V?pnet islamsk gruppe), som br?t ut av FIS i 1992/93, og rene kriminelle bander som st?r bak. FIS og GIA er i dag bitre fiender, og mange algeriere, b?de i Algerie og i eksil, tror at landets sikkerhetsstyrker ikke bare er passive tilskuere til massakrene, men ogs? 澳门葡京手机版app下载er med GIA for ? ta knekken p? FIS. Det er p?fallende at hver gang det ryktes om forhandlinger, skjer det voldshandlinger. FIS erkl?rte 1. oktober i ?r en ensidig v?penhvile fordi fronten ?nsker ? renvaske seg for milit?rregimets beskyldninger om at AIS, FIS' milit?re styrker, st?r bak massakrer av sivile, sier Hovdenak.

Vesten imot demokrati i Midt?sten

De sekul?re regimene i den arabiske verden sitter for tiden relativt trygt, tror Utvik, selv om de for lengst har brukt opp sin legitimitet som var basert p? den radikale arabiske nasjonalismen fra 1950- til 1970-tallet. Regimene sitter nemlig p? store ?konomiske og milit?re ressurser, og de kontrollerer statsapparatet og sikkerhetstjenestene.

- De nyter dessuten Vestens st?tte, noe som m? kunne beskrives som litt av et paradoks med tanke p? at islamistene sannsynligvis vil v?re i stand til ? vinne frie og rettferdige valg i mange arabiske land. I forhold til Midt?sten har Vesten derfor valgt ? dempe den demokratiske retorikken, konstaterer Utvik.