?N? kommer jeg og tar deg!? Barnet stirrer stor?yd bort p? pappa som for noen ?yeblikk er blitt et stort, stygt troll. Med dyp, m?rk stemme fortelles det samme eventyret for 20. gang, til like stor begeistring.
I dag tror vi kanskje ikke lenger at disse mystiske vesenene finnes ute i skogen. Likevel fortelles historiene om troll, rise og jutul til barn og barnebarn. Om igjen og om igjen. Det er en viktig del av v?r kulturarv som formidles ved tusenvis av barnesenger hver kveld. Vi har alle v?re bilder av disse spesielle figurene som tilh?rer norsk natur og tradisjon.
Selv om de fleste nasjoner har overnaturlige vesener i sine eventyr, er trollene i folkeeventyrene enest?ende norske figurer, if?lge franske Virginie Amilien. Hun har skrevet doktorgrad i folkloristikk om norske troll og andre overnaturlige vesener i v?re eventyr.
- Vi finner historier i andre land som har trollliknende vesener, men trollene har noe s?regent norsk. De har f?tt helt spesielle karaktertrekk som gj?r dem norske, forteller Virginie Amilien fra et lite kontor helt uten troll p? Institutt for kulturstudier.
Troll uten hale
Men hvordan s? de ut? Hvor kom de fra? Hva betydde de? Og hvorfor har de spilt en s? viktig rolle i det norske samfunnet? Dette var sp?rsm?l Amilien ?nsket ? f? svar p? da hun begynte arbeidet med oppgaven.
- Eventyr har spilt en betydelig rolle i Norge. B?de den historiske, politiske og kulturelle utviklingen har v?rt med p? ? forme fortellingene, samtidig som fortellingene ble viktige n?r vi trengte nasjonalsymboler for ? samle landet. Eddadiktene og norr?n saga har opplagt hatt betydning for hva eventyrene forteller og hvordan de blir fortalt.
I v?re forestillinger om troll er de ofte storvokste med tr?r p? nesa, hull i buksene og en hale som stikker s?vidt fram bak buksebeinet. I de gamle fortellingene er disse vesenene skildret upresist. Stort sett er det bare beskrivende ord som ?stor?, ?sterk? og ?stygg? som g?r igjen. Amilien mener v?r oppfatning av troll i dag er preget av illustrat?ren Theodor Kittelsens mange tegninger av disse fenomenene.
- Kittelsen har hatt en stor betydning for hvordan folk ser for seg troll. Jeg har for eksempel ikke funnet ett eneste troll med hale f?r han tegnet dem slik. Han var flink til ? tegne troll og knytte dem til naturen. Sammenlikner vi et fotografi av kornstaurer og Kittelsens tegning av et tilsvarende motiv, ser vi tydelig sammenheng mellom troen p? det overnaturlige og arbeidslivet til folk. Kornstaurene er blitt trollliknende figurer sett med Kittelsens ?yne.
Materialet til oppgaven har Amilien hentet fra eventyr samlet inn av folklorister som blant annet Asbj?rnsen og Moe, i perioden fra 1840 til 1920.
Norr?ne troll
I alle samfunn representerer overnaturlige vesener det ukjente, noe folk ikke kan forst?. De er ofte et produkt av frykt og angst hos menneskene, og ofte er de en del av folks religi?se tro.
- H?ye fjell, dype fjorder, store skoger og m?rke vinternetter kan lett knyttes opp mot det overnaturlige. Det folk ikke forsto, m?tte de forklare p? en eller annen m?te.
Amilien mener at mange av forklaringene som eventyr og sagn gir p? fenomener i dagliglivet, stammer fra norr?n tid og religion. Fortellingene er kanskje ikke helt like, men forklaringene og handlingene er de samme.
- Fortellertradisjonene klarte ? holde i hevd mange menneskers tro p? overnaturlige vesener. Folk brukte eventyr for ? beholde kontakten med den eldre kulturen, noe den statlige kulturen og religionen egentlig ikke tillot. Under dansketiden, for eksempel, ville folk gjerne beskytte sin egen kultur, og da var det viktig ? fortelle eventyr for barna.
- Har troll noen betydning i dagens samfunn?
- De har fortsatt en kulturell betydning, men denne har utviklet seg mot et nasjonalsymbol som gir kroner i kassa for dem som selger dem.
Deler av Amiliens doktorgrad er samlet i en bok og gitt ut i Frankrike.
- Er franskmenn spesielt opptatt av troll siden du har gitt ut en bok om dem p? fransk?
- Nei, franskmenn har liten tro p? slike overnaturlige vesener, men som en del av den norske kulturen kan trollene v?re interessante.
Trollet i natur og kultur
Troll og andre vesener er ofte knyttet til elementer i naturen. De bor som regel i skogen, og troll lever alltid ved et vann, selv n?r de bor inne i berget. Da eventyrene hadde st?rre plass i hverdagen til folk, bodde mange n?r skogen og levde av det naturen ga dem. N?rheten til naturen mener Amilien er en viktig ?rsak til at troen p? overnaturlige vesener overlevde i s? mange ?r.
- Naturen f?r en overnaturlig dimensjon i fortellingene, noe jeg tror skyldes nettopp den norske naturen selv. Den er storsl?tt, mystisk og skjuler det mange oppfatter som ubegripelige hendelser. Ved ? forst? hvordan folk tenkte, deres religion, ritualer og historie har jeg fors?kt ? skj?nne meningen med disse overnaturlige vesenene. De er s?rlig knyttet til d?d og forfedrekult.
Det dumme trollet
Det er spesielt to grupper av folkeeventyr hvor overnaturlige vesener deltar aktivt, det er de magiske eventyrene og eventyrene om det s?kalte ?dumme trollet?.
- De magiske eventyrene er korte historier som er blitt overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Disse historiene har en allmenn menneskelig struktur, men historiefortelleren forandrer ofte p? den slik at den blir hans. Historiene om Askeladden er typisk magiske historier.
- Hvilken rolle spiller trollene i eventyrene?
- Etter min mening har de en sentral rolle. Uten dem har vi ikke noe eventyr. Trollets rolle i forhold til helten og prinsessen ser liten ut, men den er avgj?rende for at helten skal f? fullf?rt oppdraget sitt. Slik jeg ser det, har trollene en handlingsrolle. Enten stimulerer eller s? provoserer de helten til handling. I noen tilfeller er de hjelperen, mens i andre er de motstanderen.
Amilien mener at vi kan tenke oss helten, motstanderen og hjelperen som én og samme person med tre ansikter.
- Disse tre rollene finner vi igjen hos Hamr, Hugr og Fylgja i norr?n mytologi. Mye tyder p? at rollene har overlevd fra norr?n tid og helt fram til romantikken, da mange av folkeeventyrene ble samlet inn. Troll kan dermed forst?s som en del av heltens personlighet.
Troll som nasjonalsymbol
Etter at kristendommen ble lovgivende for folks tenke og v?rem?te, m?tte troll og andre overnaturlige vesener vike plassen. Men da nasjonen Norge skulle skapes, ble det om ? gj?re ? finne nasjonalsymboler som kunne forene folket. Norske folke
eventyr av Asbj?rnsen og Moe kom ut i 1841 og ble en stor suksess. De ble et viktig samlingspunkt, og troll ble en fellesbetegnelse for de overnaturlige vesenene.
- I gamle fortellinger, for eksempel f?r Norge ble krisnet p? tusentallet, hadde trollene ofte en helt annen rolle. De kunne v?re b?de kloke og snille, men ogs? litt farlige. For at folk skulle forlate sin ukristelige overtro, m?tte kristendommen sette ned verdien av troen p? de overnaturlige. Noen s?rtrekk fikk trollene likevel lov til ? ha, men troll ble etter hvert beskrevet som dumme og lettlurte.
- Tror noen at det finnes troll i dag?
- Faktisk ville ingen av dem jeg spurte benekte det, selv om ingen svarte ja, forteller Virginie Amilien og smiler lurt.
P? barnerommet n?rmer eventyret om det store, stygge trollet seg slutten. Det dumme trollet taper kampen mot helten. Pappatrollet er igjen blitt bare pappa. En forn?yd liten krabat kan sove trygt.
?Happy endings? er ikke noe filmindustrien har funnet p?.
Et fotografi med kornstaurer i forgrunnen (til venstre) og Theodor Kittelsens tegning av et beslektet motiv. Kornstaurene blir trollliknende figurer i Kittelsens strek. (Foto: Knud Knudsen, 1882)
?Gammelt trold? av Theodor Kittelsen. I v?re forestillinger h?rer trollene til i storskogen og fjellet og tar ofte form av naturen de opptrer i. (Foto: O. V?ring ?)
?Bergtrold? av Theodor Kittelsen (utsnitt).