I Johannesevangeliet blir mennesket Guds barn i kraft av korsfestelsen av Jesus.
- Det er tegn som tyder p? at korsfestelsesscenen i dette evangeliet faktisk skildrer Jesus som f?dende og at smerten han opplever p? korset ogs? er en f?dselssmerte: ?en av stridsmennene stakk ham i siden med et spyd, og straks kom det ut blod og vann.? (Johannes, 19.34). Ingen har hittil funnet en god forklaring p? hvorfor det kommer blod og vann ut fra Jesu side. Medisinsk lar det seg ikke forklare, og det gir heller ikke mening som en direkte henvisning til sakramentene, d?p og nattverd. Dette g?tefulle bilbelstedet blir mer forst?elig hvis det sees som en del av f?dselsmetaforikken i Johannesevangeliet, forteller Karlsen Seim og viser til at metaforiske elementer tidligere i teksten leder opp mot denne tolkningen. Vann og blod er derfor fostervannet og blodet som kommer under en f?dsel. Kristus f?der p? korset familien av
Guds barn, sier Karlsen Seim. I Johannesevangeliet er f?dselsbildet if?lge henne et gjennomg?ende og underliggende bilde. Det lader hele sekvenser metaforisk. Bildet handler om hvordan Guds barn blir til og hvordan det er mulig ? bli Guds barn. De som er f?dt av Gud vil kunne ta imot Ordet som er kommet til verden. Det ? v?re f?dt av Gud vil alts? si ? v?re troende.
Hele evangeliet en f?dselsmetafor
Turid Karlsen Seim mener at hele Johannesevangeliet preges av en underliggende f?dselsmetafor. Enkelte steder i teksten er f?dselsbildet eksplisitt uttrykt. Seim er i ferd med ? analysere evangeliet p? bakgrunn av f?dselsriter og -myter fra den tiden evangeliet ble skrevet.
I Johannes, 1. 12-13 st?r det: ?Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til ? bli Guds barn, dem som tror p? hans navn, og de er f?dt ikke av blod, heller ikke av manns vilje, men av Gud.?
Johannesevangeliet ble skrevet ca 100 e.Kr., det vil si i antikken. For ? f? en forst?else av samtidens syn p? f?dsel, har Karlsen Seim studert riter og myter i den greske og romerske antikken. 100 ?r e.Kr. var preget av hellenismen, da gresk og romersk kultur n?rmest smeltet sammen. Karlsen Seims studie av Johannesevangeliet inng?r i en bredere analyse av f?dselstemaet i j?diske og kristne tekster fra denne tiden. Studien blir gitt ut i bokform p? engelsk, og den retter seg f?rst og fremst mot fagfolk.
Faren ga liv
- Det metaforiske og mytologiske i teksten m? sees i sammenheng med de erfaringene de hadde og de ritualene som omga f?dselen, foruten forestillingene om hvordan et barn ble til. Livsprinsippet l? i s?den: Det faren yter, er det som gj?r barnet til et menneske, mens det moren yter, er det som gj?r at barnet f?r kj?tt og blod. Moren gir det ogs? n?ring, b?de mens det er i livmoren og siden n?r det er nyf?dt, sier Karlsen Seim.
Det ? f?de var p? den tiden forbundet med stor fare. Mange kvinner d?de i barselseng. Det var ogs? forbundet med stor smerte, fordi de ikke hadde smertelindrende medikamenter som var s?rlig virksomme. Det faktum at barn blir f?dt av kvinner ble ogs? kulturelt og sosialt overpr?vd. Det var ikke moren som f?dte barnet til liv, men ritualer der mannen erkjente farskapet til barnet. Ritene hadde b?de en religi?s og sosial funksjon. Hos grekerne bar faren eller jordmoren barnet rundt ildstedet i farens hus, mens de som hadde v?rt til stede ved f?dselen stod rundt og s? p?. Dermed ble det erkjent at barnet tilh?rte farens hus. Skikken symboliserte at barnet f?des p? nytt av faren og jomfrugudinnen Hestia, som var ildstedets gudinne. Dette var en intern seremoni. Etter hvert kom det ogs? mer utadrettede navneseremonier, men helst for guttebarn.
Romerske jordm?dre hadde ogs? som oppgave ? sjekke om barnet var fysisk velskapt og levedyktig. Hvis det var det, m?tte imidlertid barnet gjennom ritualer hvor faren tok det inn i sin familie, og dermed ga det liv. Hvis han avviste det, ble barnet satt ut, kanskje p? steder der noen kunne finne det. Dette ? sette ut spebarn som ble avvist p? denne m?ten, var ikke uvanlig i gresk og romersk sammenheng, mens for eksempel j?dene tok imot de barna Gud ga dem. Dette syntes b?de grekere og romere var underlig.
Riter og skikker skaper avstand mellom det ? f?de og det ? gi liv, og viser at den r?dende tankegang tilkjente mannen livskraften. Ogs? den genetiske oppfatningen ga faren ?ren. Det var hans s?d som var s?kornet som ga gr?de, sier Karlsen Seim.
Kvinnens stilling var regnet for ? v?re bedre hos romerne enn hos grekerne. Men heller ikke i Rom hadde moren noen rettigheter i forhold til barna. Hvis hun forlot mannens hus, hadde hun ingen rett til ? ta barna med seg, juridisk tilh?rte de farens familie.
Smertefull f?dsel = feminint
- N?r gudene, som ellers framstilles som menn, ble gjort til f?dende, betyr det ikke n?dvendigvis at de f?r kvinnelige trekk og kvinnekropp. De blir omnipotente menn, i stand til ? opptre helt p? egenh?nd, selv i forhold til funksjoner der de normalt ville v?rt avhengig av en kvinne. De f?der dessuten ofte p? andre m?ter. Zevs, for eksempel, f?der Athene ut av hodet, forteller hun.
Karlsen Seim har lagt merke til at de gudommelige f?dslene i mytene gjerne er smertefrie, det vil si fjernet fra det kvinnen opplevde ved en f?dsel.
- I noen av de bibelske f?dselsmetaforene derimot, inneb?rer de gudommelige f?dslene smerte. Gud f?der i smerte. Dermed er det den kvinnelige opplevelsen av f?dsel med i dette bildet, sier hun.
?F?dt p? ny?
I Johannes kapittel tre blir f?dselsbildet forklart n?r fariseeren Nikodemus kommer til Jesus om natten og Jesus sier til ham:
?Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir f?dt p? ny, kan han ikke se Guds rike.
Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske f?des n?r han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og f?des? Jesus svarte: sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir f?dt av vann og ?nd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er f?dt av kj?det er kj?d, og det som er f?dt av ?nden er ?nd. Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I m? f?des p? ny! vinden bl?ser dit den vil, og du h?rer den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hen; s?ledes er det med hver den som er f?dt av ?nden.?
- N?r Jesus sier til Nikodemus at han m? bli f?dt p? ny, misforst?r Nikodemus. Han svarer ved ? sp?rre hvordan han som er gammel kan bli f?dt p? ny. Jesus mener at han m? f?des av vann og ?nd, sier hun.
D?p = f?dsel
Det er if?lge Karlsen Seim mye vann og t?rer i evangeliet.
- Vi kan se det slik at (foster)vann og blod er f?dselsv?ske. S?rlig d?pen blir dermed en f?dselsrite, der d?psvannet er fostervannet. Det ? se p? d?pen som f?dsel er blitt vanlig i den kristne tradisjon. I den norske kirkes d?psritual sies det: ?La n? den nye f?dsel skje?, n?r et barn blir d?pt.