Ja til dialog om mennesket!

Etter en anstrengt atmosf?re mellom biologer og samfunnsvitere i kj?lvannet av Edward O. Wilsons Sociobiology i 1975, har et ?kende antall samfunnsvitere gradvis f?tt ?ynene opp for at moderne evolu-sjonsteori kan ha stor forklaringsstyrke n?r det gjelder ? f? innsikt om mennesket. Gjennom fram-veksten av den evolusjon?re psykologien later det til at stadig flere samfunnsvitere senker ?guarden?. Evolusjonsinspirerte samfunnsvitere er imidlertid frem-deles i mindretall, og debatten p?g?r som aldri f?r. Faktisk splitter denne debatten amerikansk antropologi.

Tabula rasa

Det er befriende ? h?re at tabula rasa-modellen ikke lenger er s?rlig vanlig i antropologiske forskningsmilj?er. Dette vil kunne rydde mange misforst?elser av veien. Imidlertid synes fortsatt ideen om en ?ubeskrevet tavle? ? ligge under mange modeller der kulturen gis all oppmerksomhet for ? forme individenes utvikling (se Tooby & Cosmides, 1992).

Redsel for slanger

Redsel for slanger og andre rovdyr kan v?re tilpasninger, og dette er universelle fenomener. Beyer Broch hevder at dette er en sann-het med mange modifikasjoner. Jeg antar det har ? gj?re med hva man forst?r med tilpasning. En tilpasning er en egenskap ved en organ-isme ?formet? av naturlig utvalg for ? l?se et spesifikt problem som har forekommet regelmessig i milj?et til forgjengerne i l?pet av artens eller befolkningens historie. Tilpasningen trenger imidlertid ikke ? v?re observerbar hos alle mennesker i alle kulturer til en-hver tid. Psykologiske tilpasninger kan v?re avhengige av visse ytre eller indre milj?stimuli i en f?lsom periode for ? bli aktivert. Dette kan gjelde b?de ulike former for l?ring og observasjoner av hva andre gj?r. Visse tilpasninger vil bare v?re til stede eller aktivert i visse deler av en livssyklus (for eksempel fra puberteten), mens andre tilpasninger bare vil finnes hos det ene av kj?nnene.

Det ? forst? tilpasninger i lys av fortiden er et kjernepunkt i evolu-sjonsforskningen. Det er fortsatt n?dvendig ? understreke f?lgende: Selv om noe er en tilpasning, s? er det ikke sagt at utfallet av samvirket med milj?et ikke kan endres! Utfordringen for forskningen ligger i ? karakterisere tilpasningene og avklare hvilke milj?faktorer som m? v?re til stede for at de blir aktiverte og i hvilke perioder og omstendigheter av individenes utvikling dette eventuelt skjer. Lokal kultur kan derfor modifisere en tilpasning.

Partnervalg

Broch diskuterer teorien ?som postulerer menns iboende behov for ? sikre sine gener st?rst mulig spredning?. Dette er fagsjargong. En presisering vil v?re ? si at menn gjennom evolusjonsproses-sen er blitt formet p? m?ter som gj?r dem predisponert til ? handle p? spesielle vis i gitte situasjoner. Effekten av dette er at deres gener f?r st?rst mulig spredning. F? atferds?kologer antas ? ville hevde at menn har noe bevisst ?nske om ? ?spre sine gener?.

Beyer Broch peker p? at kvin-nene tilsynelatende reduseres til ?underlige statister? i et slikt ?spre-gener?-resonnement. Dette var kanskje riktig noen ti?r tilbake, men ikke i dag. Det er n? utviklet modeller som i h?yeste grad tar hensyn til kvinnenes andel i dette ?spillet?.

Broch framhever dessuten at selv om menn universelt tiltrekkes av unge fruktbare kvinner og kvinner tiltrekkes av menn med ressurser, ?rommer ikke dette hele sannheten?. Denne hypotesen er heller aldri ment ? kunne fange opp alt. Dette dreier seg om hovedm?nstre eller fellesmenneskelige fenomener. Det er ingen motsetning mellom dette og den variasjonen i partnervalg som observeres. Her er det snakk om ulike analyseniv?er.

Selv om Beyer Broch finner ?skiftende idealer? gjennom historiske perioder og p? tvers av kulturelle grenser, vil dette gjerne dreie seg om variasjoner rundt de samme temaene. For eksempel ser det ut til ? v?re fellesmenneskelig at menn finner kvinner med et visst forholdstall mellom omkretsen av midjen og hoftene mer til-trekkende enn andre forholdstall, selv om kvinneidealene varierer i ulike kulturer. Ofte har kulturer med lite mat et tykkere kvinneideal enn overflodskulturer. Felles er at proporsjonene mellom midje og hofter er noenlunde konstant. Det m? her igjen presiseres at menn ikke n?dvendigvis bevisst rangerer kvinner p? denne m?ten. Det skjer sannsynligvis ubevisst og er en del av det psykologiske grunnlaget for at noen kvinner oppfattes som mer tiltrekkende enn andre. En evolusjon?r hypo-tese er at kvinner med slike pro-porsjoner vil v?re mest fruktbare.

Krig og konflikter

Beyer Broch skriver at det ?er un?dvendig ? g? tilbake til evolu-sjonshistoriens spekulative teorier om menneskenes generelle utvikling for ? forst? v?r tids menneskers atferd?. Jeg hevder derimot at det er absolutt n?dvendig, men ikke tilstrekkelig ? ha med seg det evolusjon?re perspektivet (det betyr ikke at jeg uten videre st?tter alle Reimers' argumenter). Atferds?kologer fokuserer p? ressurssituasjonen som individene lever under, samtidig som man tar hen-syn til atferdstendensene som er formet i fortiden. P? denne m?ten f?r man et riktigere og mer nyansert bilde av mennesket som ressurskonkurrenter i en ?begrenset? virkelighet. Dette er n?dvendig for ? gj?re realistiske forutsig-elser.

N?r Beyer Broch trekker fram at ?flere folk er beskrevet som sv?rt fredselskende mennesker som skyr voldelige? nabokonflik-ter, er dette mindre interessant for en atferds?kolog dersom informasjon om ressurssituasjonen de lever under, ikke er spesifisert. Hvis det er overflod av ressurser og samfunnet er godt organisert, er det store fordeler for alle individer ? opptre fredelig. Det interessante sp?rsm?let er hvor lenge en slik gruppering kan klare ? opprettholde sin ikke-voldelige struktur. Dette vil blant annet avhenge av hva andre grupper i n?rheten gj?r, som utnytter det samme ressursregimet. Et evolusjon?rt perspektiv p? krig og konflikter er derfor fruktbart, men det m? kobles til historie og kulturforst?else for ? f? ?kt forklaringsstyrke.

Samarbeid m? til

Selv om jeg er uenig med Beyer Broch p? flere grunnleggende punkter, er jeg tilfreds med at vi kan enes om at 澳门葡京手机版app下载 m? til mellom biologisk og samfunns-vitenskapelig forskning. Jeg antar at dagens evolusjonsteori har mer ? tilby antropologisk forskning enn det Beyer Broch mener. Jeg takker for denne meningsutvekslingen og h?per p? fortsatt dialog i ?rene som kommer!