I v?r tid skjer det en p?fallende kobling mellom det ? estetisere og seksualisere seg selv. Vi kaller det "estetisering" n?r en person konstruerer sin identitet p? samme m?te som man skaper et kunstverk. I kunstens verden er ingenting i seg selv vakkert eller stygt, ondt eller godt, kvinnelig eller mannlig. Vi velger og skaper selv utfra preferanser som smak, f?lelser og kultur. Vi kaller det "seksualisering" n?r den samme personen hevder ? ha en ikke-konstruert, innerste kjerne, og kaller den seksuell fantasi eller preferanse. N?r fantasi omsettes til handling, blir personen realisert. Deretter "kler" hun seg i sin "kjerne" ved hjelp av kunstneriske symboler som kl?r og mote. Hvis hun blir lei dette ytre imaget, vil fantasien endres. Hun kan da gj?re et nytt valg og realisere en ny indre kjerne.
Det er min p?stand at overfokusering og "stiliggj?ring" av seksualiteten ikke er veien til selvets frihet og realisering, men til dets tingliggj?ring. Konsekvensen er at mellommenneskelige relasjoner blir fattigere. Kj?rlighetsbegrepet mister betydning, og kroppens og seksualitetens iboende hellighet blir verdsliggjort.
Vestlig religion b?rer et ansvar for v?rt syn p? sex
Motsetningsforholdet mellom gud og sex i vestlig religion b?rer noe av ansvaret for tingliggj?ringen av sex i v?r kultur. Det er ikke slik at noen "der ute" i subkulturen er helt p? b?rtur mens vi "her inne" i massekulturen har v?rt p? det t?rre. Kultur er skapelse og prosess p? mange niv?er og i innfl?kte m?nstre, der alle b?de vever og blir vevd. Stilig-sex-bevegelsene og de mer ekstreme sexmilj?ene er derfor et anliggende ogs? for teologien.
For sv?rt mange vestlige mennesker st?r "religion" i et motsetningsforhold til "seksualitet". De to begrepene representerer ett av mange uttrykk for skillet mellom ?nd og kropp. I dette todelte eller dualistiske univers representerer derfor asketen den ene ytterligheten, pornografen den andre. Det interessante er den enighet som definerer de felles premissene som ligger til grunn for denne oppsplittingen, nemlig enigheten om at gud og sex ikke h?rer sammen. Seksualiteten betraktes ikke som hellig verken fra asketens eller pornografens synspunkt, men utelukkende som en profan, ikke-religi?s kategori som er knyttet til viktige etiske og samfunnsmessige dilemmaer: hva er forbudt, hva har vi lov til, hvilke etiske rammer b?r gjelde og hvem har tillatelse til ? elske med hvem?
Sex er kun en jordisk glede
If?lge en tradisjonell, kristen tankegang er sex etisk forsvarlig kun innenfor rammene av et forpliktende heteroseksuelt forhold, forh?pentligvis et kj?rlighetsforhold, med forplantning som ?nskverdig m?l. Stridssp?rsm?let i det meste av kirkens historie har v?rt hvorvidt denne attr?verdige ekteskapelige handling, som f?rst og fremst for?ker ?tten og som man m? ty til all slags plagsomme grep for ? komme utenom, ogs? kan nytes og utfoldes i ren lyst, uten noe m?l om forplantning? Svarene p? dette har som kjent v?rt forskjellige. Likevel har én ting tilsynelatende st?tt fast, enten lysten er blitt betraktet som ren eller uren: erotikken tilh?rer de jordiske gleder gud tenkes ? ha skapt, ikke de himmelske, og oppfattes positivt p? linje med vennskap, helse, mat og frisk luft. I himmelen derimot, verken tar man eller gir man til ekte.
Asketens syn p? sex, og pornografens
Saken er at slik tenker ogs? pornografen. Ogs? for ham er sex en profan handling som tilh?rer det verdslige livets goder. Tanken om at gud - som med den danske teologen L?gstrup kan forst?s som makten til ? v?re til i alt som er til - ogs? skulle v?re kraften i orgasmen, fortoner seg like absurd b?de for asketen og pornografen. Ikke nok med det, asketens verdslige syn p? sex synes faktisk ? v?re en av forutsetningene for at noe kan bli betraktet som pornografisk. For hva gj?r pornografen? Han bare omdefinerer bruken og sier at seksualiteten ikke lenger er et redskap for forplantning og m?l p? kj?rlighet og sedelighet, men et middel til ? oppn? kroppslig nytelse og avkobling. Pornografens sex er en kroppslig ting som kan fristilles som leket?y eller vare og som enkeltindividet fritt bestemmer over. Denne sexen kan deles, byttes eller selges slik vi for eksem-pel gj?r det med v?r arbeidskraft.
Kirken og seksualiteten
Pornografens symbolisering av sex som fysiologisk behovstilfredsstillelse og lek, passende for en playboy, upassende for gud, ber?rer oss alle og kan leses som et logisk svar p? kirkens ?rhundrelange religi?se degradering av seksualiteten. At gud og sex ikke h?rer sammen, blir aller sterkest forkynt oss av den katolske kirke. Den krever s?libat for den mann som vil v?re prest og forvalte de hellige sakramenter. For den mann som nyter sex, er ikke lenger en hellig mann, en guds mann p? jorden. Slik blir asketisme og promiskuitet faktisk to sider av samme sak, nemlig av seksualitetens verdsliggj?relse. Reformasjonens oppr?r mot dette dualistiske menneskesynet og Luthers insistering p? at ekteskapets gleder ogs? var ment for prestestanden, f?rte til en radikal oppvurdering av seksualiteten. Men ett problem gjenstod: seksualiteten ble fortsatt betraktet som verdslig. Som s?dan lever den sitt liv innenfor etikkens og identitetens variable hagegjerder, men utenfor spiritualitetens og erkjennelsens rom. N?r s? etikken t?yes og b?yes med en menneskelig, frihetss?kende begrunnelse, f?lger seksualiteten bare med. Til syv-ende og sist sier derfor tidens "sex & mote"-kultur lite om v?r religi?sitet, men desto mer om niv?et p? den etiske tenkning: s? lenge jeg ikke skader andre, gj?r jeg som jeg vil.
"Stilig sex" - fra USA til Norge
Det siste ?ret har fenomenet "stilig sex" dukket opp oftere og oftere i norsk offentlighet - i filmer, kontaktannonser, nye sexfikserte ungdomsblader, i medienes beskrivelser av Oslos housekulturer, subkulturer og nattlige klubbtilbud, og ikke minst malende i boka Oslos underliv fra Gr?ndahl Dreyer (1997). If?lge forfatterne av Oslos underliv blomstrer for tiden en norsk subkultur der man i tillegg til kl?r, frisyre, sminke, tatoveringer og piercinger velger seksuelt image som en siste, avgj?rende finesse i det ? virkeliggj?re seg selv estetisk som unikt kunstverk.
Den norske versjonen av "stilig sex" er importert fra USA, der den vokste fram i kj?lvannet av 1960- og 70-tallets motkultur. I utgangspunktet er stilig sex bare en av mange radikale tolkninger av ideen om menneskets frihet og uavhengighet, og et av mange fors?k p? ? realisere forestillingen om en paradisisk, umiddelbar vellyst og seksualitet som endelig, i det moderne samfunn, kan frisettes fra ekteskapets, reproduksjonens, heterosexismens og kulturens fengsel. Men i motsetning til de tolkningene vi kjenner fra kvinnebevegelsen og delvis fra homsebevegelsen, forkynte stilig sex-bevegelsen estetikkens frihetlige evangelium.
Vestlig frihetsbevegelse
Stilig sex er alts? ikke et kommersielt skapt fenomen, men en moderne, vestlig frihetsbevegelse som sverger til fri mote, fri sex, fri legning og fri kj?nnsidentitet. Innenfor motebransjen refererer det amerikanske ordet "stylesurfing" til det ? v?re helt fri i valg av ytre identitet, ikke minst i valg av kl?r og frisyre. I stedet for ? la seg diktere av motetrender, sosiale konvensjoner og kj?nnsrolleforventninger, "surfer" man p? sine egne f?lelsesmessige b?lger og lar dem helt og holdent bestemme dagens antrekk og stil. Det presumptivt frie individ skaper med andre ord sitt "estetiske selv" daglig og plukker blant myriader av historiske og samtidige stilarter det hun eller han f?ler for ? se ut som og realisere av seg selv akkurat her og n?. Stylesurfing er ogs? n?kkelen til ? forst? de samme "frie" individenes seksuelle smak og uttrykksformer.
Altelskende
Friheten til ? surfe fra valg til valg er noe annet og mer enn friheten til ? praktisere s?kalt "kinky" eller "skjev" sex - selv om dette ogs? kan v?re et aktuelt valg. I USA brukes ordet "pan-seksuell" for ? betegne den person som velger ? v?re helt fri. En slik person er verken hetero-, homo- eller bi-fil, verken streit eller kinky, men "pan" i betydningen altomsluttende, altinntrengende, altelskende og global. Det vil si at vedkommende har en s? flytende identitet, t?yelig f?lelsesliv og frihetlig smak at hun eller han kan velge ? ha sex med folk av alle kj?nn, legninger, raser og aldersgrupper, og delta i varierte sexleker, enten i tosomhet eller i gruppe. Innenfor et panseksuelt univers regnes den som kreativ som har et bredt seksualteknisk spekter og som t?r omsette alle fantasier til virkelighet, enten i form av gruppesex, transvestisme og kj?nnsvarierte sexrelasjoner, eller i retning av mer "kinky sex" som fetisjisme og sado-maso-chisme. Kjedsommelig og fordomsfull er den som har et vanlig A4- parforhold der sex er forbeholdt sengen, natten, tosomheten og forplantningen. Da heterosex kan f?re til svangerskap, er den ideelle seksualpartner i det panseksuelle univers steril eller samkj?nnet - eller tapet med kondomer.
Ikke kommersiell
En viktig forskjell mellom "stilig sex" og kommersiell pornografi og sexindustri er at "stilig sex" ikke kj?pes og selges som vare og at akt?rene ikke er horer, halliker og kunder. Deltakerne m?tes ikke i basarene eller de kriminelle bakgatene, men i h?yst lovlige "teatersaler" for felles lek og likeverdig bytting av goder. Sexen selv er ikke til salgs; det som selges, er inngangsbilletten til klubben, partiet, rollespillet, "teatersalen".
Stilig sex-bevegelsen i Oslo
H?sten 1997 lanserte Gr?ndahl Dreyer Oslos underliv, laget av tekstforfatterne Anya, Brage Bragli Alstadheim og fotografen Anders Aabel - lett tilgjengelig for alle gjennom Bokklubben Nye B?ker.
I pressemeldingen ble boka lansert som en spennende reise i byens alternative livsstils- og utemilj?er. "Dette er en bok som ?pner hemmelige rom du ikke trodde fantes i Oslo. Det er p? samme tid en personlig reise. Bokens bilder og tekst ?pner disse rommene i oss selv rom man trodde var stengt for alle andre." Dette er kanskje en noe dr?y p?stand, og f?r st? for forleggerens egen regning. I alle fall er bokas stolte og entusiastiske budskap at Oslo n? ligger p? verdenstoppen n?r det gjelder ? ?pne hemmelige rom som fritt "leves ut". Gjennom reklamerende tekst og sterke bilder innvies vi i hvordan denne nye friheten ser ut og hva den inneb?rer.
Colorful People og Stricktly Kinky
Vi m?ter Dracula-klubben Gotham Nights, der menn p? hver sin m?te fors?ker ? ud?deliggj?re grev Dracula og kvinnene grevinne Bathory. Vi m?ter houseklubben Doris Love Club og fetisjklubbene Stricktly Kinky, Colorful People, Cat People og SLM, der folk som tenner p? underbukser, st?vler og andre aparte ting, skal kunne m?tes for ? "ha det moro" og teste ut sine egne grenser. Vi l?rer at n?r det festes i Stricktly Kinky, g?r kvinner og menn gjerne i bare overkropper, med l?rtruser som strammer rundt hoftene. For ?vrig er de overstr?dd med tatoveringer og piercinger i ?rer, neser, lepper, ?yenbryn, navler og brystvorter. Ansiktene er malt med teatralsk sminke. Vi f?r h?re at Dag er plassert i et st?lbur som henger ned fra taket. Der sitter han med rumpa bar, lenket med et hundehalsb?nd rundt halsen og snerrer mot publikum. B?tter med kondomer er satt fram til gjestene.
Kinky Geir
I stadig mer esoteriske kapitler introduseres vi for byens strippemilj?, dragmilj? og gummimilj?. I intervjuet med byens transvestittklubb f?r vi vite at den har 140 trofaste medlemmer. Likevel regner klubbmedlemmene med at 20 000 nordmenn egentlig har "denne legningen", og ser seg selv som ?ndelige representanter for dem alle. Videre m?ter vi kinky Geir. "Kinky" vil si at vedkommendes seksuelle praksis er sterkt avvikende fra en konvensjonell, heteroseksuell norm. Geir er b?de gift og har barn, samtidig som han beskriver seg selv som masochist, gummi-, plast- og voksen baby-fetisjist. Han tenner p? regnfrakker og lukta av urin og kler seg gjerne i damekl?r. Kona Anne pisker ham og leier ham noen ganger ut til andre. Bak sofaen i kjellerstua har Geir og Anne hengt opp et forheng som skiller ut et rom med gynekologseng, pisker og h?ndjern. Taket i stua er utstyrt med kroker for ? lenke gjestene fast. Det at han "elsker ? spille baby" n?r han har sex, mener han kan forklares med at "vi mennesker liker ? ha det godt. Det var vel ingen tid jeg hadde det bedre enn da jeg var baby. Ble stelt med og fikk ligge inntil puppen".
Sado-masochisten Kari
Vi m?ter ogs? swingersklubbene, der folk kan ha sex med flere enn partneren i gruppe eller trekanter. Og vi m?ter alenemoren Kari som har v?rt med p? det meste og som n? er med i sado-masoch-klubben SMil. Hun startet i Swingers fordi "Swingers var en fantasi jeg hadde g?tt med lenge". Hun synes det var spennende i starten. De drakk vin og lekte "flasketuten peker p?" for ? f? sving p? sexen og bryte bluferdighetens barrierer. N? synes hun det bare er A4-sex der ogs?. "Framover blir det bare SM p? meg," sier hun. Hun betror oss at det ? "ta p? hverandre, knulle og sove har jeg alltid synes er kjedelig, men aldri v?get ? fortelle partneren". Kari tror dette gjelder mange par. Hun anbefaler SM fordi det ikke beh?ver ? ende i sex. P? spankingrommet i SMil kan Kari i stedet bli pisket med nihalet katt og vekselvis klappet mykt p? rumpa. Det er for tiden hennes spesialitet. Ogs? SMil-folkene tror de har mange skapsympatis?rer. Ikke mindre enn hver fjerde nordmann p?st?s ? v?re interessert i SM.
Som et karneval
I innledningen til denne boka om Oslos underliv sl?s det fast at selv om Oslo er en liten by, er kjedsomhet valgfritt; det stammer utelukkende fra tiltaksl?shet. Alternativet er kreativitet i mote og seksuell stil, og i ? skape seg selv i en helt individuell rolle. Det er dette som f?rer til utvikling og selvrealisering. Forfatterne mener at Oslonatten kan minne om et karneval, og sammenlikner klubbarenaen med et teater som sprer seg over hele byen; neste scene er aldri langt unna. Klubben definerer konseptet, setter rammer og tar inngangspenger, mens gjestene selv fyller ut innholdet. De er b?de skuespillere og publikummere, men sjelden bare observat?rer. Scriptet er gitt og enkelt ? f?lge, "individualisme er alt, fetisj er fashion, trash er mote". P? denne scenen r?der full harmoni og lykke. Tanken om at det muligens skjuler seg stygge skjebner bak den pene overflaten, kunne ikke v?re mer uestetisk.
Et sexy ten?ringsliv
Disse klubbene og avartene av housekulturen som er beskrevet i Oslos underliv, er stort sett for voksne, til og med godt voksne. Hva s? med ten?ringene? I november 1997 oppdaget norske aviser at det er kommet en rekke ungdomsblader p? markedet som helt og holdent konsentrerer seg om ? gi tips om sex og kropp til gutter og jenter. Her kan alle f? vite alt om samleiestillinger, om hvordan s?d smaker, hvordan de skal onanere, sjekke og fl?rte. Kjetil Johnsen er redakt?r for bladene Babe, Vi og Gutta, Du og kroppen din og Gettit. "Sex skal v?re g?y," sier han i et intervju med Dagbladet 30. november 1997, og bladenes m?l er ? fortelle ungdommen "hvordan de kan leke med kropp og seksualitet".
Budskapet i bladene er at alle har seksuelle fantasier, at dette verken er skadelig eller forbudt, og at m?let for et godt liv er ? omsette fantasi til virkelighet. Sex er en stilig ting som du kan l?re deg ? bruke p? mange m?ter og gj?re til kjernen i konstruksjonen i din egen stil og identitiet. Alt under forutsetning av at prevensjonen virker.
Ungdommelig identitetss?king - voksen kj?rlighet
If?lge psykologen Erik H. Erikson kjennetegnes ungdomstiden av det ? finne og skape sin egen identitet. ? bli voksen derimot, er ? n? utover, hinsides identiteten, og utvikle evnen til ? miste seg selv i et intimt m?te med en annen kropp og sjel. Kj?rlighet i betydningen "gjensidig hengivelse" er hinsides den unges lyst. F?r en slik modenhet oppn?s, vil det seksuelle liv i stor utstrekning v?re av en selvs?kende identitetshungrende art, der begge parter egentlig bare pr?ver ? n? fram til seg selv. Her er det mye som st?r p? spill, for hvis et ungt menneske vedblir ? v?re usikker p? sin identitet, vil hun ogs? som voksen sky mellommenneskelig intimitet og n?rhet. Hun eller han vil i stedet kaste seg ut i intimitetshandlinger som er promisku?se, men uten virkelig forening og sann hengivelse.
Erotikk og lyst
Erikson skiller mellom "erotikk" og "lyst". Erotikk uten den selvovergivende kj?rligheten er lyst, og lysten er selvopptatt og mental. Promiskuiteten g?r etter lysten, ikke etter erotikken. Hvis den voksne ikke erfarer kj?rlighetens berikelse, skjer det en regresjon til lystens pseudointimitet og til en f?lelse av stagnasjon, kjedsomhet og medmenneskelig forarming. If?lge Erikson ender da mennesker i den totale selvopptatthet og begynner ? tilfredsstille seg selv som om de var sine egne barn, eller hverandres barn.
P? bakgrunn av Eriksons psykologiske analyser kan stilig sex-bevegelsen leses som en gigantisk ungdomsbevegelse der deltakerne ikke har kommet gjennom den f?rste intimitetskrisen og lager frihetsideologi rundt sin manglende evne til en meddelende identitet. De sverger til evig ungdom, evig karneval og evig lek blandet med en like barnlig tro p? at de kan skape og konstruere seg selv helt fritt, slik man p? film kan leke seg i laboratoriet, uten ? b?ye seg for grenser og avhengigheter, hva enten de er materielt-kroppslige eller psykologiske. Denne barnetroen underst?ttes ogs? av en romantisk tro p? den gode Naturen: det frie mennesket er et etisk godt menneske slik at dets selveksperimentering og valg utelukkende utvider v?r fargeskala og estetikk, ikke v?r ondskap.
Kj?rligheten, en enhet mellom kj?nnsdrift og ?nd
Hva kan teologien si om stilig sex-bevegelsen? La oss vende tilbake til tesen om at dette fenomenet bare maler todelingen mellom ?nd og kropp i vestlig religion og kultur i tykke streker. I et lite essay om "Bluf?rdighed og k?nsdrift" fra 1961 har L?gstrup fors?kt ? gripe fatt i kjernen i dette dualistiske menneskesynet. Han kaller ganske enkelt splittelsen og rangeringen av religi?s ?ndelighet opp mot kroppslig sensualitet for "gnostisisme". Og noe av det fatale med gnostisismen er at det ikke gj?res forskjell p? kj?rlighet og kj?nnsdrift (eller mellom erotikk og lyst i Eriksons terminologi). Den skiller ikke mellom den erotiske kj?rligheten mellom to elskende og det vellystige begj?ret som s?ker sin egen tilfredsstillelse, begge type krefter rubriseres kort og godt som "kropp" og som mindreverdig i forhold til "?nd". Dette er kjerneproblemet i dualismen, og det er et kjempeproblem. If?lge L?gstrup er kj?rligheten nemlig en tredje, syntetiserende pol og ikke et underbruk av kj?nnsdriften. Kj?rligheten er intet mindre enn den makt som skaper enheten mellom kj?nnsdriften og menneskets ?ndelige selv og som dermed overkommer dualismen og splittelsen i menneskets vesen. Men enheten er skj?r og menneskets integritet kontinuerlig truet. Mennesket trenger hjelp for ? leve "i kj?rlighet", det vil si som et helt selv, og ikke ende som gnostiker og dyrke ?ndeligheten eller som pornograf og dyrke kj?nnsdriften. Den medf?dte hjelperen heter "bluferdighet", og det er den som "s?ger at forebygge, at personen kommer i den situation, at enheden kr?nkes", skriver L?gstrup. Hvis og n?r den erotiske bluferdigheten ?delegges, st?r bare vellysten og dualismen tilbake. Og dualismen krever alltid valg: enten asketisk avvisning av vellysten eller pornografisk opph?yelse av den samme.
? oppvurdere kropp og erotikk
L?gstrups tekst er et bidrag til hans utrettelige oppgj?r med ?ndeliggjort kristendom, og p? forbilledlig m?te viser han hvordan kj?rligheten ?delegger valgalternativet askese/pornografi. Dessuten framst?r kj?rligheten som erotisk i sitt vesen, og i dette ligger en klar oppvurdering av kropp og seksualitet. Likevel er vi ikke kommet s? mye lenger med L?gstrup enn vi kom med Luther. For titusenkronerssp?rsm?let gjenst?r: er seksualitetens kilde hellig? Det er ?penbart at kj?rligheten som syntetiserende pol har sin kilde "i gud" og derfor er brobygger mellom ?nd og kj?nnsdrift. Men hva med driften selv? Er sex og kj?nnsdrift passende eller upassende for v?r gud? Mennesker framstiller alltid sin gud i analogier og med spr?k fra menneskelig levd liv. Derfor er v?r gud skapende, god, faderlig, moderlig, krigersk, rettferdig og n?dig, slik v?r gud ogs? er kj?rlighet, er ?nd. Hvorfor er ikke v?r gud ogs? seksuell?
Et n?rliggende svar er at vi da guddommeliggj?r menneskelig erotikk og seksualitet. Og n?r vi ser hvor mye ondt som skjer i erotikkens navn, er det ingen grunn til helliggj?relse. Men dette er jo en innvending som kan brukes mot alle de menneskelige kategorier vi bruker for ? tegne det hellige i analogi til noe kjent. ?rsaken til dette frav?r er snarere at vi fortsatt er s? fanget av dualismen at vi ville f?lt at gud ble profanisert og trukket ned i s?la hvis vi gjorde bruk av seksuell analogi. Her st?r teologien overfor en utfordring som kan minne litt om ?koteologiens store prosjekt. Som kjent dreier ikke dette prosjektet seg om en guddommeliggj?ring av naturen, men om ? flytte naturkategorien fra det profanes til det helliges domene i den hensikt ? oppvurdere og beskytte alt naturlig liv. Mitt poeng er heller ikke en guddommeliggj?ring av erotikken (eller av noe menneskelig fenomen som s?dant), men ? foresl? en omm?blering p? verdien av "sex og kj?nnet drift" i forhold til "gud". P? sikt tror jeg en oppgradert omm?blering kunne bidra til ? svekke de gnostiske kreftene som fortsetter ? profanisere kroppen og tingliggj?re seksualiteten i v?r kultur.