Etisk refleksjon er under press fra flere hold: Samfunnet er i s? rask endring at v?r etiske tenkning ikke henger med. Innen forskningen f?rer krav om h?y vitenskapelig produktivitet til at normativ tekning kan bli skadelidende. Derfor har Universitetet i Oslo gjort etikkforskning til et av sine tre viktigste satsingsfelter.
N?r g?r journalistens tolkninger over til ? bli ren manipulasjon? Er det et demokratisk problem n?r mediene p?virker en politisk dagsorden og ”skaper” nyheter? Og hva slags syn p? politikken ligger til grunn for medienes oppslag?
– Det er grunn til ? hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte ? stoppe nazistenes forbrytelser. Ved ? opprettholde fattigdommen i verden, beg?r de rike landene det st?rste menneskerettighetsbruddet i historien, sier den tyske moralfilosofen Thomas Pogge.
Den unge forskeren David Quist utl?ste ved en tilfeldighet en verdensomspennende debatt rundt forskningsmidler, forskningsetikk og vitenskapelig publisering. I sommer fortalte han historien om ”The Mexican maize scandal” til biologistudenter fra hele Europa som var samlet p? Universitetet i Oslo. Quist beskylder blant annet det anerkjente tidsskriftet Nature for unnfallenhet.
Hvis du mister en tann, kan en ny kunstig tann implanteres. Men hvilken type implantat skal du og tannlegen din velge? De siste ?rene har antallet produsenter av implantater eksplodert, og det er blitt et problem for tannleger ? orientere seg i jungelen av ulike produkter.
Litteraturprofessor Shuja’a Muslim al’Ani i Bagdad h?per universitetene i Irak kan gjenoppst? som frie og uavhengige institusjoner. Men han frykter press b?de fra okkupasjonsmaktens administrasjon og de religi?se bevegelsene. I dette innlegget i Apollon ber han om hjelp fra utenlandske kolleger.
77 rapporter og 50 b?ker. 25 000 sider. 200 forskere. 49 millioner kroner. Fem ?rs maktutredning er over. Underveis: Massiv medieoppmerksomhet, h?ylydte debatter og splittelse. Hva n??
– Om hundre ?r kan forskere muligens lage nye organismer, sp?r Sydney Brenner. Den 76 ?r gamle nobelprisvinneren regnes som en av grunnleggerne av molekyl?rbiologien og har ingen planer om ? pensjonere seg enn?. Han er derimot brennende opptatt av kommunikasjonsproblemene innen forskningen og jobber med ? lage et nytt formidlingsspr?k.
– Mykje av det du opplever, ser og h?yrer, kan du vekkja opp igjen seinare fordi det finst eit spor av denne opplevinga i hjernen. Dette sporet ligg sannsynlegvis i kontaktpunkta/synapsane mellom nervecellene i hjernen, trur medisinprofessor Terje L?mo ved Universitetet i Oslo.
Kan Norge regnes som den 51. amerikanske delstat? Eller er ”amerikaniseringen” av norske samfunnsforhold bare et resultat av prosesser som foreg?r i alle vestlige land? Dette fors?ker samtidshistorikerne ? gi svar p? i prosjektet ”Amerika i v?re hjerter?” som starter denne h?sten.
Jan Terje Lifjeld er en av landets fremste atferds?kologer, med bl?strupen som studieobjekt nummer én. Resultatet av hans forskning setter sp?rsm?lstegn ved de ”gode genene” i Darwins utviklingsbiologi.
– Mediene er v?r tids fremste rituelle ressurs, hevder Gunnar S?b? i en ny doktoravhandling. Han avviser dermed v?r moderne tids utbredte p?stand om at ritualer og tradisjoner er p? vikende front.
I h?st blir Observatoriet, universitetets eldste bygning, museum. Dette er starten p? en omfattende vitenskapshistorisk museumsvirksomhet ved Universitetet i Oslo.
Debatten har rast fra den f?rste studentuniformen i 1820 til studentlua d?de stille ut etter 1968: Skal studenten skille seg fra ?vrige samfunnsborgere med ytre kjennetegn?
Det er i ?r 60 ?r siden Universitetet i Oslo ble stengt av nazistene og studentene arrestert. Jorunn Sem Fure unders?ker n? n?rmere hva som skjedde p? universitetet f?r og under okkupasjonen.
Pedagogikk er sett p? som et av de mest sentrale forskningsbaserte styringsredskapene i samfunnet. I Norge har Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo en s?rstilling innenfor den pedagogiske vitenskapen.
Helt fra opprettelsen av universitetet i 1811 var botanikken og zoologien viktige vitenskaper. Tidlig p? 1900-tallet var det i disse fagene at kvinnelige forskere for alvor gjorde sin inntreden i akademia.
Det moderne samfunnet er basert p? et vitenskapelig verdensbilde. I norsk sammenheng er det Universitetet i Oslo som i snart 200 ?r har v?rt den viktigste leverand?ren av vitenskapelig kunnskap og refleksjon. N?r en gruppe forskere n? skriver universitetets historie p? nytt, er det nettopp for ? unders?ke en n?kkelinstitusjon i utviklingen av det norske samfunnet.
– Vitenskapelige framskritt har f?rt til at vi trenger ny forst?else av forholdet mellom kropp og sjel, mener filosofene Bj?rn Ramberg og Olav Gjelsvik.
De forskjellige spr?kfagene ved universitetet har tradisjonelt hatt lite med hverandre ? gj?re. Men forskningsprosjektet SPRIK fordrer spr?klig 澳门葡京手机版app下载, noe som gir b?de bedre forskning og bedre milj?.
Globalisering er blitt et moteord og et begrep som skal omfatte mange verdensomspennende endringsprosesser. Men hvordan kommer globalisering til uttrykk i det lokale? Skjuler begrepet mer enn det forklarer? Og er globalisering egentlig noe nytt? Dette fors?ker en gruppe sosialantropologer ved Universitetet i Oslo ? finne ut.
Organisasjonen Norsk Raudt Fe (NFR) er ein av etterkrigs-Noregs store suksessar. Ved ? nyte godt av lojalitet fr? b?ndene og overvake s? ? seie kvar eineste norske ku, har NFR ein unik "storfedatabase" resten av kuverda dr?ymer om. Ei norsk ku er ikkje det ho ei gong var.
Sniker de kommersielle radio- og tv-kanalene seg unna sine forpliktelser som allmennkringkastere? Flere medieforskere mener ja og frykter at enkeltgrupper blir oversett n?r de kj?pesterke er den viktigste m?lgruppen.
Vi liker ? tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang p? velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie viser at forekomsten av kroniske sykdommer blant barn er h?yere i familier der foreldrene har lav inntekt og lav utdanning. Det er ogs? slik at de ?verste sosiale lagene er de ivrigste brukerne av medisinsk ekspertise.
CAPE TOWN: Akademia talte ikke med én stemme under apartheid: Noen hevet sine kritiske r?ster og kjempet imot. Noen tidde ganske stille. Og noen bifalt systemet h?ylytt. Ti ?r er g?tt siden raseskilleregimet r?det. Hvilken rolle spiller akademikerne i oppbyggingen av det nye S?r-Afrika?
