I 1998 fikk en gruppe forskere i oppgave fra Stortinget ? utrede ”vilk?rene for det norske folkestyret og endringer i disse”. Da sluttrapporten ble lagt fram p? en konferanse i august, ble seansen innledet med bilder av et oppr?rt hav som rullet over storskjermen. Var dette en henspeiling p? Bj?rnson-strofen ”Vor ?re og vor Magt, har hvide Sejl os bragt”? Neppe – det er lenge siden sj?farten var nasjonens fremste aktivum. Var det kanskje en kommentar til b?lgene som har sl?tt rundt utredningen, understreket ved at forskergruppens to kvinnelige medlemmer trakk seg fra sluttrapporten? Kanskje.
For stille har det ikke v?rt. Utredningen er blitt kritisert for ? v?re ufokusert og inkonsistent. Den skal p? samme tid v?re b?de for utflytende, men er visstnok ogs? for lite mangfoldig. Den er oppfattet som kjedelig og forutsigbar. Det er etablert en alternativ ”Makt- og globaliseringsutredning” som tilsvar til den offisielle utredningen. Og mot slutten av arbeidet tok to av fem medlemmer i den sentrale forskergruppen – Hege Skjeie og Siri Meyer – dissens og har skrevet s?ruttalelser til sluttrapporten. De to var heller ikke medforfattere til sluttboken ”Makten og demokratiet”.
Meyer trakk seg fordi hun mener at maktproblematikken m? analyseres ut fra et langt videre perspektiv enn det sluttrapporten fokuserer p?. Skjeie er opptatt av at kj?nnsperspektivet ikke er ivaretatt godt nok og er ikke enig i vurderingene rundt rettighetsdemokratiet.
Oppmerksomheten i offentligheten har v?rt stor, ikke minst de siste to ?rene. Det er holdt rundt 100 foredrag ?rlig i forbindelse med prosjektet, og det har i snitt v?rt én artikkel daglig i pressen som omtaler Maktutredningen.
Folkestyrets fallitt
Men kanskje var bildene av grov sj? og truende b?lger ment ? illustrere at folkestyret er i ferd med ? lide drukningsd?den? Muligens.
For det er utredningens dramatiske konklusjon: Folkestyret er svekket p? samtlige punkter i beslutningsprosessen, og det representative demokratiet er under ideologisk beleiring fra en rekke hold.
Slik oppsummerte ?yvind ?sterud fem ?rs forskning da han overleverte sluttrapporten til statsminister Kjell Magne Bondevik. Med det svarte ?sterud ogs? p? kritikken om at utredningen har spriket i alle retninger: Det er mulig ? samle tr?dene i dette enorme forskningsprosjektet, og knutepunktet er det tradisjonelle folkestyrets fallitt.
?sterud understreket at forskerne har fors?kt ? stille en diagnose p? folkestyrets vilk?r og maktens endringer i v?r tid, men at politikerne m? ta stilling til hvor alvorlig diagnosen er og hva som m? gj?res for ? endre utviklingen. Eller som forfatteren Kjartan Fl?gstad formulerte det: ”Makt-utrederne er ferdige, makt-innrederne skal n? i gang med sitt.”
– Ikke p? noe punkt sier vi at maktforholdene f?lger naturlover. En annen utvikling er mulig, sa ?sterud. Sluttrapporten skal n? ut p? en omfattende h?ringsrunde f?r den skal debatteres i Stortinget i l?pet av v?ren eller sommeren neste ?r.
– Hva n? med resultatene av Maktutredningen?
– Det er opp til departementene om de vil f?lge den opp. Jeg h?per i alle fall det blir en debatt, men har ingen store illusjoner om at dette vil medf?re en stor stortingsdebatt. Likevel h?per jeg p? debatt i det politiske milj?et. Det blir litt rart hvis det ikke skjer noen ting, sier ?sterud.
Han sier at noe av meningen med Maktutredningen er ? skape oppmerksomhet omkring maktsp?rsm?let i seg selv.
Nyliberalisme
– Hva slags forestilling hadde du om dagens makt f?r dere startet ? utrede?
– Jeg hadde en forestilling om noen av de store forandringene omkring oss: Om det nyliberale hegemoniet, om frigivelse av kapital og om hvordan det norske n?ringslivet har hektet seg p? internasjonal kapitalisme. I Norge ser vi ogs? hvordan offentlig sektor har fristilt privatisering og setter det offentlige ut p? anbud, sier ?sterud.
– Hvordan p?virker dette maktrelasjoner?
– Markedsliberalismen st?r fortsatt sentralt. Oppflising av offentlig sektor og fragmentering av Staten betyr at det kan bli vanskeligere ? styre politisk, sier ?sterud.
– Hva mener du med det?
– For eksempel er det blitt slik at uavhengige organer overv?ker, istedenfor at det tas politiske bestemmelser. Vi har f?tt Forurensningstilsynet, N?ringsmiddeltilsynet og liknende instanser, som forholder seg til et generelt regelverk og opererer etter skj?nn, forklarer ?sterud.
Han forteller at forskergruppen p? forh?nd ikke hadde fragmenteringen av statsapparatet klart for seg og ikke visste helt hvordan de skulle beskrive denne organisatoriske omm?bleringen. Maktutredningen har gitt forskerne et bedre grep om dette.
Rettsliggj?ring
– Vi ser at staten har hentet et styringssystem fra det private n?ringsliv – et styringssystem som legger vekt p? ? styre etter m?l, sier ?sterud.
I denne modellen er politisk skj?nn flyttet ut til administrative organer. ?sterud sier at en liknende prosess gjelder E?S-tilpasningen, som i stor grad skjer gjennom forvaltningen, snarere enn gjennom politisk koordinering.
– En god del av Maktutredningen handler om E?S, som har stor betydning for nesten alt, siden det betyr at vi er underlagt et internasjonalt regelverk som forandrer seg hele tiden. For eksempel har vi f?tt rusbrus i butikkene p? grunn av E?S. Dette var noe norske politikere ikke ville ha. E?S forgreiner seg helt til dagliglivet v?rt, og de folkevalgte er politisk maktesl?se, sier ?sterud.
Her r?rer han ved kjernen i utredningen: Det politiske er i st?rre grad blitt jus.
– Jeg var ikke klar over denne omfattende rettsliggj?ringen av samfunnet. Det er massivt, innr?mmer ?sterud.
– S? samfunnet er veldig annerledes siden den forrige Maktutredningen?
– Ja, tilliten til politiske systemer er dramatisk redusert. Folk er aktive p? en annen m?te i dag – mer saksorienterte – og knytter seg i mindre grad til ideologiske bevegelser. Politiske bevegelser er heller ikke koblet til politiske partier lenger. Det finnes gode grunner til det. Makten er flyttet, noe som har med internasjonal kapital, globalisering og rettsliggj?ring ? gj?re, sier ?sterud.