Stipendiat Arve Monsen er n? i ferd med ? sette punktum for sin doktorgradsavhandling om zoologien og botanikkens historie i Norge. Hans hovedfokus er kvinnenes inntog i denne delen av akademia fra slutten av 1800-tallet og fram til rundt 1920.
– Rett f?r 1920 er 40 prosent av de vitenskapelige stillingene innen botanikk og zoologi besatt av kvinner. Den mest kjente var Kristine Bonnevie, som ble universitetets f?rste kvinnelige professor i 1912, men det var ogs? andre. Dette er sv?rt p?fallende og ganske enest?ende, ogs? i internasjonal sammenheng. Hvorfor ble det slik i Norge? Dette sp?rsm?let fascinerer meg, forteller Monsen.
Han viser til at det for eksempel i USA var langt vanskeligere for kvinner ? f? stillinger ved de prestisjetunge universitetene enn det var i Norge.
– I Norge virker det som om privatlivet ikke spilte den samme rollen som for kvinnelige akademikere i andre land, blant annet sp?rsm?let om kvinnen var gift eller ikke, sier Monsen. Som eksempel trekker han fram at Marie Curie i forbindelse med Nobelprisen ble utsatt for en stor bakvaskelseskampanje fordi hun skulle ha hatt en mannlig assistent som elsker. Dermed ble hele hennes moralske status trukket i tvil. En liknende sverting ville neppe en mannlig forsker blitt utsatt for.
SAMLER PR?VER: En gruppe forskere med kvinner og menn samler biologisk materiale p? fjellet. Foto: Kilden.
Kunne fungere
I Norge virker det ikke som om skillet mellom menn og kvinner var like skarpt.
– Kvinnelige norske forskere kunne for eksempel dra p? ekspedisjoner sammen med mannlige kolleger og bo i samme telt. Det var alts? et sosialt milj? som gjorde det mulig ? rekruttere kvinner, og kvinnene kunne i s tor grad fungere p? lik linje med menn i dette milj?et, sier Monsen.
I tillegg til Bonnevie trekker han fram navn som Emily Arnesen p? Zoologisk museum, amanuensis Gudrun Ruud p? Zoologisk laboratorium og Aslaug Sverdrup (S?mme) p? Institutt for arvelighetsforskning, samt s?strene Thekla Resvoll p? Botanisk laboratorium og dosent Hanna Resvoll-Holmsen.
– Rekrutteringsgrunnlaget til disse stillingene var jo ikke stort i Norge, og at det ble mange kvinner, kan til en viss grad bero p? tilfeldigheter. Da Kristine Bonnevie ble professor, ansatte hun ogs? to kvinnelige medarbeidere under seg. Men kvinneandelen er like fullt oppsiktsvekkende, selv om det totalt sett bare dreide seg om 12-13 stillinger hvor seks var kvinner. En annen forklaring til den store kvinnerepresentasjonen kan v?re at det i hovedsak var deltidsarbeid. De mannlige kollegene jobbet normalt ogs? andre steder for ? tjene mer penger, forteller Monsen.
Botanikk og zoologi var den gang en del av grunnutdanningen for blant annet leger, farmas?yter og matematisk-naturvitenskapelig l?rereksamen. Det var ogs? en basisdisiplin for datidens forberedende pr?ve, den s?kalte 2. examen. Kunnskap innen disse feltene h?rte den gang til den allmenne dannelsen.
Omdiskutert
Kvinnenes plass p? universitetet var omdiskutert. Et argument var at det ikke l? i kvinnenes ”natur” ? ha l?nnsarbeid, og spesielt ikke slike l?rerstillinger som det her var snakk om. Kvinner skulle f?de, oppdra barn og stelle hjem. Men innad p? universitetet var det ogs? krefter som ga kvinnene st?tte, og det ble oppfordret til ? satse p? kvinner i vitenskapelige stillinger.
– Gjennom sitt eget arbeid og vitenskapelige anerkjennelse, underminerte de kvinnelige forskerne hele tesen om at det ikke var i kvinnens ”natur” ? arbeide. De motbeviste ogs? at kvinner ikke var egnet til h?yere utdanning. I s? m?te spilte disse kvinnene i botanikken og zoologien en st?rre samfunnsmessig rolle. De representerte derimot ikke noe nytt, ”kvinnelig” blikk innen vitenskapen, men holdt seg godt innenfor de anerkjente rammene for vitenskapelig praksis. Men de var dyktige. Kristine Bonnevies holdning var at hun best tjente kvinnenes situasjon ved ? fylle sin jobb p? universitetet p? en god m?te, forteller Monsen.
F?RSTE KVINNEPROFESSOR: Kristine Bonnevie. Foto: Kilden
Akademia uten kj?nn
– Selv om mennenes posisjon var sterk, var det ogs? en holdning blant mange at akademia skulle v?re ”kj?nnsl?s”. Dette hang blant annet sammen med den politiske debatten, hvor Venstre-opposisjonen vektla saklighet, forklarer Monsen. Han understreker imidlertid at andre fagmilj?er som medisin og jus holdt kvinner p? en armlengdes avstand helt til etter 2. verdenskrig. Dette til tross for god kvinnelig studentrekruttering, s?rlig i den tidlige fasen. Da Bonnevie fikk sitt professorat, m?tte det ogs? en lovendring til, som fikk konsekvenser for utnevnelser til andre typer embetsstillinger.
Monsen poengterer at universitetets vitenskapelig ansatte den gang i f?rste rekke ble ansett for ? v?re l?rere. Utdanning av studentene var prim?roppgave, mens forskningen kom i andre rekke. Ofte var det i de ekstraordin?re professoratene at man fikk tid til ? forske. Bonnevie kom nok i en s?rstilling i s? m?te – at hun hadde gjort seg s? viktig for undervisningen, var uten tvil en vesentlig grunn til at hun fikk tilbudet om et ekstraordin?rt professorat. Nytteaspektet var fremtredende ved universitetet helt fra grunnleggelsen, og den viktige oppgaven var profesjonsutdanning av prester, leger, jurister og l?rere.
– Men rundt 1900 endrer dette seg. 澳门葡京手机版app下载en blir viktigere for de vitenskapelig ansatte. Men nytteaspektet var fortsatt sentralt. Innen zoologien var forskningen i sterk grad knyttet til havforskning og fiskeriene, sier Monsen. Innen de biologiske fagene skjedde det etter 1900 en utvidelse av det vitenskapelige terrenget. Fra ? representere holistiske forklaringsmodeller med preg av metadisiplin, ble den mer detaljorientert og eksperimentell.
– Denne utviklingen stod blant andre Kristine Bonnevie for. Spesialistene ble viktigere, og de store generalistene mister sin dominerende posisjon, forklarer han.