– Sett fra et folkehelseperspektiv er det mange grunner til ? ta barns helse p? alvor. Barn er en s?rbar gruppe i samfunnet, fordi de er prisgitt sine omgivelser uten egen innflytelse. Helsen i barnealder betyr dessuten mye for helsen i voksen alder, sier lege Else-Karin Gr?holt.
Hun har disputert for doktorgraden med studien: Health and well-being of children in the Nordic countries og kan sl? fast at barns helse er avhengig av hvilken sosial og ?konomisk status foreldrene har. Jo mer velstand hjemme – jo mindre sjanse for kronisk sykdom hos barna. Avhandlingen er en del av en stor studie i regi av Nordiska H?lsov?rdsh?gskolan i G?teborg, der 10 000 barn i alderen 2-17 ?r fra alle de fem nordiske land deltok. Gr?holt gjorde sine analyser p? bakgrunn av resultatene i denne unders?kelsen.
Foreldres mestring
– Ved siden av ? se p? sammenhengen mellom kroniske sykdommer hos barn og de sosio?konomiske faktorene hos foreldrene deres, ville jeg se p? hvordan de forskjellige sosio-?konomiske gruppene bruker helsetjenestene. I tillegg ville jeg se p? mestring hos foreldrene.
– Hva menes med mestring i denne sammenhengen?
– I sosiologien sp?r man seg ofte hvorfor noen klarer seg bra etter ? ha opplevd noe traumatisk, mens andre ikke klarer seg godt. Svaret er ofte at de som klarer tilv?relsen etterp?, f?ler en overordnet mening med livet, de har forst?else for det som har skjedd og takler situasjonen. Det er dette vi tenker p? n?r vi skal m?le mestring – i dette tilfellet hos foreldrene i forhold til syke barn, forklarer Gr?holt.
Hun fant at flere foreldre i familier med barn som har sykdommene diabetes, epilepsi og psykiske problemer, har lav mestring. Gr?holt beskriver i avhandlingen hvordan de siste 20 ?rene har vist dramatiske endringer i Europa n?r det gjelder folkehelsen. P? tross av store medisinske fremskritt p? enkelte omr?der, er det i dag mange barn som lider under de politiske og ?konomiske forholdene i landet sitt.
– Dette g?r utover helsen – og de vanligste helseproblemene er kroniske lidelser, mage- eller hodesmerter og plager som er relatert til moderne livsstil, som for eksempel astma, forklarer Gr?holt. Hun fant at 14,5 prosent av alle barna i unders?kelsen hadde kroniske lidelser. Det vil si flere enn hvert tiende barn.
– Hvorfor er det slik at de laveste klassene har d?rligst helse?
– Det finnes flere ulike teorier som s?ker ? forklare dette. Noen mener ulikhetene i helse handler om seleksjon; det vil si at de som er syke, faller nedover i et sosialt hierarki, mens de som er friske, klatrer opp. Andre hevder at det er st?rre forekomst av helseskadelig atferd i de lavere sosiale klassene, for eksempel r?yking. Problemet kan ogs? bunne i ujevn fordeling av goder, sier Gr?holt.
Ulik bruk av tilbud
At fattigdom og d?rlig helse henger sammen, ble vist allerede for to ?rhundrer siden, blant annet av Eilert Sundt i Norge og av Friedrich Engels i England. Internasjonal litteratur som sammenlikner helse med sosial status i dag, er ogs? i samsvar med konklusjonene til Gr?holt. Dette er imidlertid en av de f?rste studiene som er gjort i Norden, og som setter fokus p? barn.
– Hvorfor fungerer ikke velferdsstaten slik at alle har samme muligheten innenfor helse?
– Det viser seg ? v?re forskjell p? tilgang og bruk. Vi har en velferdsmodell som tilstreber et likt tilbud til alle, men i avhandlingen min ser jeg p? hvem som faktisk bruker tilbudene vi har. Jeg spurte meg: Er tilbudet virkelig likt for alle p? den m?ten at tilbudet blir brukt p? samme m?te i de forskjellige gruppene? Et av de funnene som overrasket Gr?holt mest, var at det var de ?verste sosiale lagene som brukte medisinske spesialister mest.
– Hvorfor overrasket dette deg?
– I unders?kelsen spurte vi alle foreldrene hva de syntes var viktig n?r barna skulle f? medisinsk behandling, og det viste seg da at en stor andel foreldre i de laveste sosiale lagene mente det var sv?rt viktig at legen var spesialist. Derfor forundrer det meg at spesialistene blir mindre brukt av de lavere sosio?konomiske gruppene, sier Gr?holt.
Hun spekulerer p? om dette kan ha noe ? gj?re med at de ?verste sosiale gruppene er flinkere til ? overtale allmennpraktikere til ? henvise videre til spesialister, eller at de g?r rett til spesialistene. Den ?kende privatiseringen av helsevesenet gj?r dette lettere enn tidligere, mener Gr?holt. Unders?kelsen viste ogs? at familiens ?konomi spiller en rolle. Tidligere unders?kelser har vist at h?ye egenandeler er en hindring n?r utsatte grupper s?ker legehjelp.
– Er det huller i helsetjenestene v?re som har skyld i at fattigere barn er sykere enn rike?
– La meg understreke at nordiske barn har det veldig godt, b?de i forhold til tidligere tider og i forhold til barn andre steder i verden. Men det er enkelte ting som kan gj?res bedre. 1990-tallet var en turbulent tid for mange barnefamilier i Norden. Alle land opplevde, p? ulik tid, arbeidsledighet eller ?konomiske problemer. Men det burde ikke finnes ulikheter n?r det gjelder barnas helse, avslutter Gr?holt.