– Vi vil tvinge fram en kultur hvor alle forskere tenker gjennom problemstillingen: ”Hva er det jeg tar for gitt?” Man m? presses til ? reflektere over det man som forsker ikke stiller sp?rsm?l ved, sier Rolv Mikkel Blakar, psykologiprofessor og leder for styringsgruppa til Etikkprogrammet ved UiO.
Ved siden av biovitenskap og forskning p? funksjonelle materialer er etikk valgt som det tredje prioriterte forskningsfeltet ved universitetet de kommende ?rene. Halvannet ?r etter at programmet startet, er en ny generasjon etikkforskere ved UiO allerede under utdanning.
– Utviklingen innen teknologi, kultur og vitenskap skjer s? fort at v?r etiske refleksjon ikke f?lger med. Tenk p? tempoet i teknologisk innovasjon, globaliseringen av ?konomien, den r? oppmerksomhetskampen i mediene og kommersialiseringen p? n?r sagt alle omr?der. ? forske p? etiske problemstillinger p? ulike samfunnsomr?der, er ? mobilisere ressurser til ? reflektere i forkant av utviklingen. For UiO er det ogs? viktig ? utvikle etisk tenkning innenfor fagene. Vi ?nsker jo at de som kommer fra UiO, skal kunne bidra med normativ forst?else i de sammenhenger de skal fungere i senere, sier Tom Eide som er programmets koordinator.
Bygger videre
Etikkprogrammet ved UiO startet i fjor og skal g? fram til og med 2006. Det bygger videre p? resultatene fra etikkprogrammet som Norges forskningsr?d gjennomf?rte fra 1991 til 2001. Tom Eide var ogs? koordinator for denne satsingen.
– Vi var opptatt av hvordan vi skulle f? til toppforskning i etikk i Norge. F?r begynnelsen av 1990-tallet var etikk relativt stemoderlig behandlet som fagfelt, sier Eide.
Han viser til at situasjonen n? er annerledes. 澳门葡京手机版app下载sr?dets satsing har alene resultert i 20 doktorgrader. Innen Etikkprogrammet ved UiO fors?ker man ? finne balansepunktet i flere dilemmaer: Man vil ha etikkforskning av internasjonal standard, men ogs? forske p? s?rnorske emner. Man vil styrke grunnlagsetikken, men prim?rt satse p? omr?deetikk, det vil si etikkforskning p? spesifikke fagfelter. Det er ogs? spenning mellom ? bygge opp etikkompetanse og ? holde seg p? topp innen eget fagfelt.
Tok av
Blakar poengterer at etikk allerede blir ivaretatt p? en rekke felter innen forskningen. Det er for eksempel opprettet regionale og nasjonale forskningsetiske komiteer. Profesjonsetikken innen mange fag er godt utviklet. Det er ogs? laget etiske retningslinjer som blant annet omhandler forholdet mellom l?rer og student. Er det da n?dvendig ? satse p? etikk ved UiO?
– Med unntak av grunnlagsdisiplinene filosofi og teologi er det f? fag som har kvalifiserte etikkforskere. Derfor s?ker vi rekruttering av skolerte etikere innen de andre fagfeltene. I tillegg har vi i flere ?r jobbet for ? f? til et etikkmilj? ved UiO. Denne gangen tok det av, forteller Blakar.
At dette skjedde mens han var prorektor, er nok ingen tilfeldighet.
– Dette er et tema jeg brenner for. Men det viktigste var at da man skulle velge tre satsingsomr?der ved UiO, ble de to f?rste funksjonelle materialer og biovitenskap. Begge disse er stappfulle av etiske problemstillinger, kanskje spesielt det biofaglige, men ogs? funksjonelle materialer ved at det dreier seg om ? manipulere milj? og natur. Med disse to feltene – som i tillegg er tunge satsinger innen naturvitenskap og medisin – var det n?dvendig med en satsing p? den ”andre” siden, og da pekte normativ tenkning seg ut. Selv om Etikkprogrammet er en raus satsing, er vi likevel sm? i forhold til de to andre sv?rt kostnadskrevende feltene. Vi driver n? en gang med mye papir-og-blyant-forskning og krever ikke s? mye utstyr, understreker Blakar. For Blakar er satsing p? etikk viktigere enn noensinne, og det av flere grunner.
– I dagens forskning, med publish-or-perish-kravet, er det fare for at etisk tenkning f?r trange k?r. I s? m?te er det ? stimulere til etisk tenkning viktigere enn noen gang. Vi vil presse fram en kultur hvor man f?r en refleksjon over forskningens forutsetninger. 澳门葡京手机版app下载 med ”tellekanter” gj?r at publiseringshyppighet blir viktig. Dermed blir fort etisk refleksjon skadelidende fordi etikken kan komme til ? bremse den vitenskapelige produksjonshastigheten, hevder Blakar, som ogs? trekker fram globalisering som en annen generell grunn til ? fokusere p? etikk.
– M?tet mellom kulturer gir etikere nye utfordringer b?de i forhold til oss selv og de andre, sier Blakar.
Kvalifisering
Da 澳门葡京手机版app下载sr?dets etikksatsing startet i 1991, var det ingen kvalifiserte s?kere. Kandidatene manglet tilstrekkelig bakgrunn i etikk. Derfor satset man p? ett?rige kvalifiseringsstipend og et omfattende kursopplegg. Etikkprogrammet ved UiO har fulgt opp praksisen med kvalifiseringsstipend, men bare p? seks m?neder, noe Eide gjerne hadde sett var utvidet med et halvt ?r til.
– 澳门葡京手机版app下载sr?dets etikksatsing fikk en sv?rt god evaluering. Gjennomf?ringsgraden var uvanlig h?y, og kursopplegget ble faktisk vurdert som det beste i verden p? sitt felt. En annen viktig ?rsak til de gode resultatene var nok at stipendiatene fikk ett ?r til ? bygge opp kompetanse i etikk i forkant av stipendperioden. Den nye satsingen har et kvalifiseringsopplegg p? seks m?neder. Det er bra. Men det burde nok v?rt det dobbelte, hevder han.
Dobbeltkompetanse
Tom Eide legger vekt p? at etikkforskning er et eget fagfelt med egne metoder og teorier, og at man – som i enhver annen forskningsdisiplin – m? kjenne faget godt.
– For ? drive god etikkforskning er det ikke nok ? v?re interessert i normative sp?rsm?l. Man m? ogs? skaffe seg kompetanse i etikk som fag. Dette er ikke anerkjent i alle milj?er. Ingen ville hevde at en som er opptatt av helse eller er glad i blomster, dermed er kvalifisert til ? forske innen medisin eller biologi. Men n?r det gjelder etikk, synes enkelte merkelig nok ? tenke annerledes. P? den annen side er det krevende ? bygge opp kompetanse p? et nytt omr?de og samtidig holde seg à jour p? sitt eget fagfelt. For folk med bakgrunn i teologi eller filosofi er det etikkfaglige sjelden et problem. Forskere fra andre fag trenger vanligvis grundig etisk skolering. Derfor legger vi stor vekt p? forskerutdanningen, sier Eide.
Modellen ved UiO er at stipendiatene arbeider ute ved sine egne institutter, men deltar i Etikkprogrammets felles aktiviteter. Blant annet holdes det felles kollokvier rundt hver 14. dag. Her deltar ogs? postdoc-stipendiater og mer etablerte etikkforskere fra ulike milj?er. Etikkprogrammet er allerede i ferd med ? bli et m?tested p? tvers av faggrenser for dem som arbeider med etiske problemstillinger ved UiO.
– Vi rekrutterer forskere som er sterke innenfor sine respektive fag, men som samtidig f?r bygd opp sin kompetanse innen etisk forskning. Omr?deetikken st?r sentralt. Men det er en diskusjon innad i programmet om man m? v?re like dyktige som etikere som man er innenfor eget fagfelt. Her er det nyanseforskjeller i v?rt syn. Det er en fare for at stipendiatene forstrekker seg n?r de skal mestre begge deler, sier Blakar.
Etikkprogrammet har i dag stipendiater fra sju av ?tte fakulteter. Blakar h?per p? forlengelse av satsingen.
– Jeg ser at det vi setter i gang, ikke lett kan h?stes innen fem ?r. Det vil v?re naturlig med forlengelse fem ?r til.
Fakta
Etikkprogrammet
Har et budsjett i ?r p? 10 millioner kroner, der Universitetet i Oslo st?r for ni millioner mens Norges forskningsr?d bidrar med den siste millionen. Ti doktorgradsstipendiater og fire postdoc-kandidater er tilknyttet programmet. Administrasjonen best?r av en koordinator og en f?rstekonsulent. Programmet har i ?r fordelt en million kroner til 20 forskningsprosjekter og undervisningsopplegg ved UiO.
Se ogs?: www.uio.no/etikkprogrammet