– Programprofilen i de nye reklamefinansierte radio- og tv-kanalene baserer seg p? en ny folkelighet, som st?r i motsetning til tradisjonell folkeopplysning, sier Gunn Sara Enli ved Universitetet i Oslo
Universitetslektoren var ute i sterk kuling da hun la frem en rapport for Allmennkringkastningsr?det i fjor om P4s programtilbud. Enli konkluderte med at P4 ikke oppfyller kravene til ? v?re en allmennkringkaster. Dette ble ikke tatt n?dig opp av radioens ledelse, og de engasjerte derfor professor Odd Are Berkaak ved Sosialantropologisk institutt til ? vurdere rapporten.
Berkaak skriver at rapporten fra Enli er enda en bekreftelse p? at den lavere middelklassens smak og mediekonsum fremst?r som mindreverdig n?r den betraktes med den dannede middelklassens blikk.
– Dette er en typisk norsk kulturkonflikt mellom det professorale og det folkelige, repliserte programdirekt?r Otto Haug i P4.
Ny folkelighet
– Denne reaksjonen er basert p? deres egen definisjon av allmennkringkasting, hvor det som er allment, er det som er popul?rt. En av P4s viktigste strategier overfor myndighetene har nettopp v?rt ? omdefinere allmennkringkasting til folkelighet, som viser til demokratiske idealer om ytringsfrihet og som noe som tilh?rer folket. ? argumentere for at de er folkelige, anti-elitistiske og ? vise til h?ye lyttertall, kan betraktes som et fors?k p? ? unng? kravene fra myndighetene om ? ivareta rollen som en allmennkringkaster, sier Enli.
Enli er enig i at dette kan karakteriseres som en kulturkamp. Hun hevder at P4 og TV2 fremst?r som folkets forkjempere mot statlige inngrep, urimelighet og urettferdighet. Dermed blir begrepet folkelighet noe som b?de blir brukt for ? legitimere virksomheten og noe som skal styre den journalistiske profilen.
Ny folkeopplysning
P? liknende m?te som TV2 og P4 i Norge har TV4 i Sverige en avtale med myndighetene som skal regulere sendingenes innhold. Katarina Graffman ved Uppsala universitet, forteller at de nye kommersielle tv-selskapene har p?virket definisjonen av folkeopplysning.
– Folkeopplysning har f?tt et mer privat fokus, ved at den har dreid seg mot folks egne private valg og deres egen ?konomi. Seerne f?r tips om hvordan man bygger en utegrill, hvilken bank som gir h?yest rente eller hvilke severdigheter turisten ikke b?r overse i Praha, sier Graffman, som har fulgt det svenske produksjonsselskapet Meter p? n?rt hold i ni m?neder.
Meter leverer mange av sine produksjoner til det kommersielle TV4. Graffman forteller at folkeopplysning fortsatt legitimerer tv-produksjonen i Sverige, men produksjonsselskapene har omformulert den opprinnelige forst?elsen av ordet for ? passe det inn i kommersielle kanaler, som krever h?ye seertall.
Enli tilf?yer at folkelighet og alliansebygging med publikum er kjernen i moderne mediers strategi for ? oppn? legitimitet og publikumsoppslutning.
– TV2 og P4 definerer seg selv ut fra hva de ikke er. De skal ikke v?re som NRK-P2 ved ? v?re ekskluderende eller elitistisk. De vil heller v?re inkluderende, enkle ? forst?, snakke direkte til publikum, uten vanskelige ord og n? ut til et bredt publikum. Ingen politiske innslag kommer p? lufta uten at de er menneskeliggjorte med konkrete eksempler. Det siste er selve ideen til TV2s og P4s nyhetsdekning, forteller Enli, som sier dette skaper en stor forutsigbarhet i deres programmer og i deres musikkvalg.
Snevre m?lgrupper
– Det svenske kommersielle tv-selskapet Kanal 5 har definert ungdom mellom 15 og 30 ?r som den viktigste m?lgruppen. Disse er lettest p?virkelige, og de kan ogs? p?virke sine foreldre. TV3 og TV4 har konstruert det de kaller det vanlige mennesket, som er en kvinne mellom 25 og 40 ?r, som slanker seg av og til, har svart skinnsofa, bor p? et mindre sted og ser p? TV4s Bingolotto, forteller Graffman.
Enli p?peker at allerede fra begynnelsen for ti ?r siden hadde P4 definert kanalens m?lgruppe til ? v?re mellom 25 og 50 ?r.
– Denne m?lgruppen ble vurdert som den mest attraktive ut fra kommersielle hensyn, da den ble betraktet som mer stabil og rutinepreget enn yngre lyttere. Valget av programprofil og utvalg av musikk har v?rt tilpasset denne gruppen, noe som ogs? har v?rt viktig i forhold til annonsemarkedet, forteller Enli.
– S? m?lgruppene er f?rst og fremst de kj?pesterke?
– Ja, i tillegg til ? v?re kj?pesterke b?r publikum v?re i en periode av livet hvor de har et p?virkelig kj?pem?nster. Kanalene konkurrerer derfor om lyttere og seere mellom 25 og 44, og programtilbudet blir innrettet i forhold til denne m?lgruppen. S? selv om de eldre ser mest TV, er det f? programmer direkte rettet mot dem, sier Enli.
Salgsdirekt?r Trond Killingstad i P4 bekrefter dette:
– Lytterne v?re er b?de rike, velutdannede og bruker mye penger, forteller han.
Hvem er folket?
Enli mener at viktige forskjeller og skillelinjer i samfunnet blir ignorert n?r man snakker om folket som en enhetlig st?rrelse.
– I nyhetssendingene og aktualitetsprogrammene til TV2 og P4 blir samfunnet fremstilt som todelt. Det blir skapt klare skillelinjer mellom den aktuelle m?lgruppen og de som ikke er det. Publikum inviteres til ? identifisere seg med det folkelige, ukompliserte og fornuftige, og mot det ufornuftige, byr?kratiske og elitistiske, forteller Enli.
– Bunner kritikken mot de kommersielle kanalene i at eliten n? er verken m?lgruppe eller premissleverand?r for kanalene?
– Nei, kritikken mot m?lgruppetenkningen er p? vegne av de gruppene som blir utelatt og glemt. Ved at de kj?pesterke er den viktigste m?lgruppen i mange radio- og tv-kanaler, er det mange som faller utenfor, som for eksempel eldre og minoritetsgrupper, sier Graffman