– Dagens globale ?konomiske orden utgj?r en monumental urettferdighet mot den fattigere delen av menneskeheten. Den medf?rer enorme lidelser og er ansvarlig for en tredjedel av alle d?dsfall p? jorden, ?rlig cirka 18 millioner. Vi, Vestens borgere, b?rer til syvende og sist ansvaret for denne urettferdigheten, og det er v?r plikt ? gj?re slutt p? den, fortsetter Thomas Pogge.
Han er hovedtaler p? konferansen om global rettferdighet p? Universitetet i Oslo 11.-13. september i ?r. Pogge er professor i filosofi ved Colombia University i New York og er tidligere elev av den nylig avd?de politiske filosofen John Rawls. Siden 1992 har han ogs? regelmessig arbeidet ved Universitetet i Oslo og har stilling som professor II. Han har gitt ti forskerkurs og veiledet et dusin doktorgradsstudenter for Etikkprogrammet og Filosofisk institutt ved UiO.
I sin siste bok World Poverty and Human Rights (2002) hevder han at ? avskaffe fattigdommen i verden er v?r tids viktigste menneskerettighetsanliggende.
– V?re politikere vil kun forandre p? internasjonale, ?konomiske strukturer dersom mange nok av de borgerne de er avhengige av for ? bli gjenvalgt, begynner ? bry seg om disse sakene, tror Pogge.
Negative plikter
Moralfilosofer skiller mellom (negative) plikter til ikke ? forvolde skade og (positive) plikter til ? beskytte, hjelpe eller gj?re nytte. Pogge understreker at de fleste mener at negative plikter har st?rre vekt enn positive: Vi synes at det er moralsk mer tungtveiende ikke ? drepe uskyldige mennesker enn ? redde dem, og at det er moralsk forkastelig ? drepe et menneske for ? redde livet til to. Det er ogs? vanlig ? mene at positive plikter blir svakere p? avstand: De er sterkest i forhold til familiemedlemmer og n?re venner, og de blir betydelig svakere i forhold til naboer, landsmenn og svakest til fremmede i fjerntliggende land og kulturer.
– I de rike vestlige land forst?r folk flest fattigdommen i verden i lys av positive plikter. Og dette er selvsagt ikke galt: N?r vi ser hvor desperat fattige mange mennesker er i dag og hvor lite det koster ? gj?re dem i stand til ? leve et mye bedre liv, har vi opplagt en positiv plikt til i det minste ? gj?re et rimelig bidrag til ? utrydde fattigdommen i verden, sier Pogge.
Han mener at fattigdommen i verden ogs? – og enda viktigere – p?legger oss en negativ plikt.
– Dagens globale ?konomiske orden for?rsaker og opprettholder ekstrem fattigdom i massivt omfang. Det er forutsigelig at den gj?r det, og dette kunne v?rt unng?tt ved ? gjennomf?re institusjonelle reformer. Dagens orden utgj?r derfor en grov urettferdighet som p?f?rer den fattigste halvdelen av menneskeheten alvorlig skade, og den opprettholdes ofte med aktivt 澳门葡京手机版app下载 fra ”elitene” i den tredje verden, sier han. Pogge framholder at denne innsikten revolusjonerer v?r tenkning om fattigdommen i verden, fordi negative plikter veier mye tyngre enn positive, og de svekkes heller ikke p? avstand.
– S? lenge vi bare tenker i form av positive plikter, har vi en tendens til ? plassere fjerne fremmede lavest p? v?r moralske prioriteringsliste. Men vi er delaktige i ? skade dem, og deres skjebne utl?ser negative plikter fra v?r side. N?r vi forst?r det, m? vi plassere dem helt ?verst p? listen, siden de skadene vi kollektivt p?f?rer dem gjennom urettferdige ?konomiske institusjoner, er s? mye st?rre enn noen andre skader vi p?f?rer andre, sier han.
Vestens ansvar
– Faktisk er det grunn til ? hevde at utryddelsen av fattigdommen i verden moralsk sett er viktigere for oss enn det var for de allierte ? stoppe nazistenes forbrytelser. De allierte hadde intet ansvar for konsentrasjonsleirene, de ble tvunget til ? handle kun av en positiv plikt til ? beskytte millioner mot forferdelige menneskerettighetsbrudd. Derimot b?rer de rike landene i dag hovedansvaret for den globale ?konomiske orden som opprettholder fattigdommen i verden ved ? sikre seg en uforholdsmessig stor andel av fordelene ved globalt ?konomisk 澳门葡京手机版app下载, s?rlig til sine rikeste borgere. Ved ? opprettholde fattigdommen i verden beg?r de rike landene selv det st?rste menneskerettighetsbruddet i historien, hevder Pogge. Han viser i den anledning artikkel 28 i FNs verdenserkl?ring om menneskerettighetene. Den sl?r fast at enhver har krav p? en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggj?re menneskerettighetene, inkludert retten til en adekvat levestandard. Den n?v?rende internasjonale orden bryter med denne artikkelen p? en m?te som kan unng?s. De som opprettholder dagens orden, krenker derfor menneskerettighetene.
Global ressursavgift
– Hva er et realistisk f?rste steg i retning av mer global rettferdighet?
– Ett viktig steg ville v?re ? sikre at interessene til verdens fattige blir representert i internasjonale forhandlinger og organisasjoner, med kompetanse og ettertrykk. Dagens praksis er at de relevante akt?rene i de viktigste internasjonale organisasjonene forhandler og bestemmer i de rike landenes interesse, mens de regelmessig forfatter intetsigende erkl?ringer om omtanke for de fattige. N?r de ?deleggende f?lgene av deres beslutninger ikke lenger lar seg benekte, gir de uttrykk for overraskelse og sjokk. De lover ? gj?re det bedre neste gang – og sirkelen gjentas.
– Et annet forslag som jeg har utarbeidet i noen detalj, er hva jeg kaller en global ressursavgift. Tanken er at statene skal forplikte seg til ? dele noe av verdien av naturressursene de bestemmer seg for ? utnytte eller selge, som s? skal brukes til ? utrydde fattigdom. Dermed anerkjennes at de fattige eier en umistelig andel i alle ikke-fornybare naturressurser. En slik avgift kunne bidra til ? snu den tiltakende ulikheten: M?nedlig inntekt per capita blant den fattigste halvdelen av menneskeheten er n? cirka 12 dollar, sammenliknet med nesten 2000 dollar i de rike land som bare utgj?r 15 prosent av menneskeheten. Vi, borgerne i de rike landene, har kollektivt omtrent 50 ganger h?yere inntekt enn det den fattigste halvdelen har til sammen. ?n prosent av v?r inntekt ville derfor v?re tilstrekkelig til ? heve deres med det halve.
– Er ikke likevel korrupsjonen i den tredje verden det st?rste hinderet i kampen mot fattigdom?
– Mange i de rike landene ser p? slik korrupsjon som et endelig bevis p? at alvorlig fattigdom er hjemmelaget og i alle fall ikke v?rt ansvar. I virkeligheten er den korrupsjonen og undertrykkelsen som er s? utbredt i utviklingslandene, i h?y grad ogs? v?rt ansvar. De internasjonale reglene vi opprettholder, anerkjenner enhver person eller gruppe som har effektiv kontroll over et slikt land retten til ? l?ne penger i sitt folks navn og til ? selge dets naturressurser, p?peker Pogge.
Uforstyrret og tilfreds
– WTO-avtalene er fulle av bestemmelser som ivaretar de rikes interesser p? bekostning av de fattiges. Dersom denne skjeve fordelingen kunne snus, ville det redusere alvorlig fattigdom. Men de fattige mangler makt og ekspertise til ? kreve slike endringer. Deres herskere har muligens litt mer makt, men de f?r typisk mye mer igjen for ? selge sin innflytelse til rike utlendinger enn ved ? ta seg av de p?trengende behovene til sine fattige unders?tter. V?re politikere er hovedsakelig opptatt av ? beholde sine posisjoner og fokuserer derfor p? interessene til sine hjemlige velgere og bidragsytere. Og vi, borgerne av de rike landene, har l?rt ? leve siviliserte og tilfredse liv, stort sett uforstyrret av de 50 000 som daglig d?r av fattigdomsrelaterte ?rsaker i fjerntliggende land, der fortvilt underbetalte arbeidere forsyner oss med mineraler, tekstiler, kaffe, frukt, krydder og mye annet. S? lenge vi ikke anser fattigdommen i verden for ? v?re et alvorlig moralsk problem, vil mange andre gjennomf?rbare steg mot global rettferdighet forbli urealistiske, sier Pogge.
Han minner imidlertid om at fremskritt p? fattigdomsfronten ikke er et sp?rsm?l om enten/eller. Selv om vi ikke kan h?pe p? ? utrydde alvorlig fattigdom i l?pet av de neste ti eller tyve ?r, kan vi i h?y grad p?virke utbredelsen av den.
– Ingenting kan v?re viktigere enn det, avslutter Pogge.
Konferansen Global Justice: www.etikk.no/globaljustice/