Kjersti Thorbj?rnsrud er stipendiat ved Institutt for medievitenskap og en av doktorandene som er knyttet til Etikkprogrammet ved UiO. Tidligere har hun arbeidet med pressens etikk og journalisters rolleforst?else i forbindelse med striden rundt Thorbj?rn Jagland. N? fortsetter dette arbeidet med politisk journalistikk, og under valgkampen i h?st var hun en uke i redaksjonene til NRK og TV2 for ? f?lge valgsendingene.
– Jeg tar utgangspunkt i tre etiske perspektiver. Det ene er hvordan redaksjonene i store nyhetssaker forholder seg til et faktagrunnlag. Hvor g?r grensen mellom journalistens tolkninger og ren manipulasjon? Hvor skr?sikker kan man v?re n?r en person beskrives som ”bitter” eller ”l?gner”? I det hele tatt: Hvordan belegger man en sak og hvordan nyanserer man den? Et annet problem er personvernet: Hvor g?r grensen mellom ? f? fram en ”sannhet” i forhold til det ? ta hensyn til enkeltindividet? Et tredje felt, som s?rlig ber?rer politisk journalistikk, er forholdet mellom mediene og politikerne. N?r mediene p?virker problemstillingene og for eksempel ”forutsier” hendelser, er ikke det et demokratisk problem? sp?r Thorbj?rnsrud. Hun har unders?kt denne formen for ”intervenerende journalistikk”, alts? n?r journalistene ikke bare vil avsl?re det som har skjedd eller er i ferd med ? skje, men faktisk bidrar til at ting skjer gjennom nyhetene de produserer. P? den m?ten legger journalistene premissene for det som blir tatt opp i de politiske organene. Politikerne blir presset til ? snakke om det journalistene ?nsker ? fokusere p?.
Thorbj?rnsrud understreker imidlertid at ”intervenerende journalistikk” slett ikke preger all type politisk journalistikk og at hun s?rlig er opptatt av de massive og kampanjepregede nyhetssakene.
Intervjuer akt?rene
Thorbj?rnsrud har tidligere g?tt n?ye gjennom Jagland-saken(e) fra det s?kalte ordf?reroppr?ret i 1999 til det hele ebbet ut da Jagland trakk seg som partileder i fjor h?st. Etter at TV2 sendte dokumentaren ”Kamerater”, har Jagland stort sett f?tt v?re i fred.
– I medienes behandling av Jagland var det ganske unisont at han ikke holdt m?l som leder i Ap. Hva betyr en slik ensrettet oppfatning for produksjonen av nyhetene? Jeg vurderer ikke Jaglands kvaliteter som leder og sier heller ikke at journalister ikke skal ha meninger, men hver sak m? st? p? egne bein. Uansett m? det v?re et m?l at personer som omtales, f?r en rimelig behandling, sier Thorbj?rnsrud.
Hun mener mediekj?ret mot Jagland viser eksempler p? ”intervenerende journalistikk”, ved at det er mediene som driver fram begivenhetene og etablerer fokus. Samtidig viser behandlingen av Jagland journalistenes normative holdninger til hva politikk egentlig dreier seg om: Intriger og maktkamp. Hun har v?rt til stede og observert produksjonsprosessene i flere st?rre redaksjoner, har intervjuet en rekke journalister og f?tt h?re de omtalte personenes versjoner. Thorbj?rnsrud har g?tt n?ye gjennom de forskjellige nyhetscasene og sammenliknet framstillingsformene i ulike medier.
– Jeg kan ikke v?re dommer, men det m? v?re lov ? diskutere for eksempel om en framstilling er rimelig eller ikke. Noen ganger grenser reportasjene helt opp til ren manipulasjon. Jeg foretar en kvalitativ vurdering av konteksten nyhetene oppst?r innenfor. Denne diskusjonen kan vi ikke unnlate ? ta opp, sier hun.
Thorbj?rnsrud er n? spent p? hva T?nne-saken kan f? ? bety for pressens utvikling og om den inneb?rer at man tr?r litt mer varsomt overfor enkeltpersoner. Hun har ogs? med interesse fulgt Medhaug-saken som raskt kom til ? dreie seg om Valgerd Svarstad Hauglands lederegenskaper. – Jeg kjenner dette igjen fra oppslagene rundt Jagland, sier hun.
Rolleforst?else
En viktig forutsetning for Thorbj?rnsruds arbeid er at journalister har endret sin rolleforst?else betraktelig de siste ?rene. Tidligere var journalistene ofte tilknyttet partipresse og dermed representanter for forskjellige interesser. N? ?nsker journalistene i st?rre grad ? sette dagsorden selv. ”Det er jo bedre at vi gj?r det enn at politikerne gj?r det,” lyder omkvedet blant politiske journalister.
– Styrkeforholdet mellom politikere og presse er endret. At partipressens tid er forbi, har selvsagt positive sider sett fra et demokratisk st?sted. Det er samtidig en fare for at mediene setter en politisk agenda p? egne premisser og at subjektive holdninger blir gitt en objektiv form. Det er en utbredt og sterk holdning hos journalister at de er ”offentlighetens representanter”. Problemet er at journalistenes egen dagsorden lett kan kamufleres som ”folkekrav”, sier hun.
Thorbj?rnsrud understreker at hun ikke har belegg for ? si at journalister har bedrevet politiske kampanjer under dekke av ? v?re reportasjer om virkeligheten. Derimot synes det klart at kravene til en bestemt dramaturgi er avgj?rende for hva som blir sl?tt opp og hvordan det vinkles.
– Jeg ?nsker med min forskning ? f? offentlighet og journalister i tale om disse problemstillingene. Jeg vil gjerne ?pne for en etisk debatt, men bruker mye krefter p? ? skaffe et empirisk grunnlag for analyser, forklarer Thorbj?rnsrud.