Apollon har snakket med to forskere ved to universiteter helt s?r i landet: det tradisjonelt hvite University of Cape Town og det tradisjonelt svarte University of the Western Cape. Sophie Oldfield og Thembela Kepe m?lb?rer hver sin virkelighet innenfor akademia.
– Da Nelson Mandela ble valgt til president i 1994, eksisterte det langt p? vei en felles oppfatning av hvilke utfordringer og problemer landet stod overfor. Disse ble ikke betraktet som regjeringens alene, men som felles problemer og utfordringer. Forventningen om ? bidra til ? bygge landet gjaldt alle, ogs? landets akademikere. De kritiske r?stene fra apartheidtiden stilnet i stor grad av. I dag er situasjonen en annen – og mer ”normal”: forskere ved landets universiteter ut?ver en mer kritisk rolle i samfunnet enn for noen ?r tilbake, p?peker f?rsteamanuensis Sophie Oldfield ved Department of Environmental and Geographical Science, University of Cape Town (UCT).
Forventningen om at akademikerne engasjerer seg i samfunnet er i h?yeste grad levende. En slik forventning er ? finne b?de innad p? universitetene og i samfunnet for ?vrig.
– Det eksisterer en institusjonell forventning til akademikere om ? engasjere seg p? nasjonalt og lokalt niv?, innen offentlige organer og virksomheter og i forhold til organisasjoner, grupper og folkelige bevegelser. Engasjementet ut?ves i form av forskning, r?dgivning og konsulentvirksomhet. Mitt universitet prioriterer denne typen aktiviteter. For eksempel legges det betydelig vekt p? samfunnsengasjement n?r stillingsopprykk vurderes. Sv?rt f? unnlater ? engasjere seg, forteller hun og legger til at forventningene kommer ogs? fra samfunnet selv.
Universitetene er offentlig finansierte og m? st? til rette for hva de bruker pengene til. De s?rafrikanske universitetene er til stadighet gjenstand for debatt.
Skal v?re relevant
Oldfield legger stor vekt p? at hennes akademiske praksis skal ha samfunnsmessig relevans.
– For meg er det viktig ? v?re kritisk engasjert: ? v?re kritisk der det er behov for kritikk, samt ? integrere forskning med arbeid for samfunnet. Utfordrende problemer og sp?rsm?l er dagligdagse temaer her i landet. Det handler alts? ikke bare om begrepsmessige, idémessige og teoretiske problemstillinger, men i aller h?yeste grad om problemstillinger som ang?r store deler av befolkningen. ? bruke min forskning her, opplever jeg som utfordrende – og sv?rt konstruktivt.
Oldfield er opptatt av ? se p? utviklingen av demokratiet i S?r-Afrika. Nye bevegelser vokser fram nedenfra og krever endringer. Blant disse er den sosiale boligbevegelsen ”The Western Cape Anti-Eviction Campaign”.
– Mange har de siste ti ?rene f?tt innlagt vann og str?m. Nye hus er blitt bygd med statlig st?tte. Men i et land med stor arbeidsledighet og fattigdom har mange ikke evne til ? betale for seg. Boligbevegelsen kjemper mot at folk blir kastet ut av sine hjem og at str?m og vann blir avstengt, forteller hun.
Oldfield utf?rer forskning sammen med medlemmer av bevegelsen. Hun bidrar dermed til ? produsere kunnskap som er nyttig for forskningen – men ogs? p? det lokale grasrotniv?. Det legges til rette for at aktivistene kan drive forskning om og for seg selv. P? forskningsprosjektet 澳门葡京手机版app下载er hun med professor Kristian Stokke ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.
RETT TIL BOLIG: Demonstranter i S?r-Afrika kjemper for retten til bolig. Sophie Oldfield ved University of Cape Town og Kristian Stokke ved Universitetet i Oslo har gjennomf?rt forskning i 澳门葡京手机版app下载 med boligbevegelsen. Foto: Kristian Stokke (?)
Teori og praksis
– Det er stort behov for forskning i S?r-Afrika. Under apartheid ble det i liten grad forsket p? det som ang?r den underprivilegerte delen av befolkningen. Bedre fundert forst?else av post-apartheidpolitikken er n?dvendig: hvordan virker den og for hvem? Hvordan har den s?rafrikanske staten endret seg i l?pet av de siste ti ?rene?
Oldfield viser til at det i en anglo-amerikansk tradisjon er vanlig ? skille skarpt mellom teori og praksis, mellom teoretikere og praktikere.
– Jeg oppfatter dette p? mange m?ter som et falskt skille. Erfaringen fra S?r-Afrika viser at en ikke bare m? se p? hvordan kunnskap p?virker handling, men ogs? hvordan politisk handling og engasjement virker p? kunnskapsdannelsen. 澳门葡京手机版app下载 og forsknings澳门葡京手机版app下载 som har v?rt utf?rt i S?r-Afrika, b?r kunne bidra til ? bryte ned den bin?re tenkningen som skiller teori fra praksis, intellektuelle fra aktivister, mener hun.
P? sp?rsm?l om hun har tilstrekkelig akademisk frihet og gode nok materielle vilk?r for sin forkning, svarer hun:
– Ja. Akademisk frihet har jeg fordi jeg kan publisere det jeg vil. Ingen forteller meg hva jeg skal forske p?. Vi har ogs? bra med ressurser. Da jeg bes?kte et universitet i Frankrike nylig, inns? jeg at vi har det langt bedre her ved University of Cape Town. Blant annet har vi bedre datautstyr og finere lokaler. Riktignok kunne biblioteket ha v?rt noe bedre, men vi har ikke grunn til ? klage.
VIL V?RE NYTTIG: Thembela Kepe setter krav til kvalitet og etterrettelighet i forskningen h?yest, men vil ogs? at den skal kunne komme til nytte. Foto: Trine Nickelsen (?)
Omstridt forskning
Thembela Kepe er seniorforsker ved The Programme for Land and Agrarian Studies (PLAAS) ved University of the Western Cape.
– Sp?rsm?let om land stod helt sentralt i kampen mot apartheidregimet. Derfor ble ogs? gjennomf?ringen av et omfattende landreformprogram sv?rt viktig for den nye regjeringen. Reformen omfatter omfordeling av jord og tilbakef?ring av jord til dem som ble tvangsflyttet under apartheid.
Vi s? at det var mangel p? svarte mennesker med kompetanse p? disse omr?dene. Derfor sa vi: la oss drive forskning p? dette, s?rge for oppl?ring og gi politikerne r?d.
Kepe forteller at ? velge landreformen som forskningsfelt, ikke var et popul?rt valg ved universitetet.
– Eiendomsretten til land er et kontroversielt tema. Noen oppfatter landreformen som en slags omvendt rasisme. Og akademikere, generelt sett, ?nsker ikke ? involvere seg i omstridte temaer. De er avhengige av finansiering av sin forskning, og de som finansierer forskningen unng?r helst slike omdiskuterte felter. Alle her ved instituttet, cirka 20 mennesker, er p? kontrakt og ikke ansatt i faste stillinger, forteller han.
Penger f?r instituttet fra utlandet, blant annet fra Norge gjennom S?r-Afrika-programmet til Norsk senter for menneskerettigheter. Instituttet har ogs? felles forskningsprosjekter med Norges landbruksh?gskole p? ?s.
Kepe understreker sitt ?nske om ? utf?re forskning som kan v?re nyttig for ulike akt?rer i samfunnet, regjeringen inkludert.
– Vi vil s?rlig bidra til ? bygge opp under den politikken som er rettet inn mot de fattiges behov. Imidlertid ofrer vi ikke v?r uavhengighet. Myndighetene kan gjerne sp?rre oss til r?ds eller foresl? studier de mener vi b?r gjennomf?re. Men hvorvidt vi faktisk gjennomf?rer studiene eller hvordan vi gj?r det, er opp til oss som akademikere. Vi opererer i et univers hvor kvalitet og etterrettelighet er viktig. 澳门葡京手机版app下载en vil alltid v?re gjenstand for evaluering av andre forskere.
Kepe forteller at myndighetene ikke alltid er villige til ? lytte til det forskerne har ? si.
– Vi forteller ikke bestandig det som myndighetene ?nsker ? h?re. I l?pet av de ?tte ?rene vi har holdt p?, har imidlertid en stor del av v?rt arbeid p? ulike m?ter blitt brukt av regjeringen.
– Det er enkelt ? si at forskerne har akademisk frihet, blant annet frihet til ? si hva de vil. Men jeg og mine kolleger er alltid bevisst p? at det vi sier, kan virke negativt p? v?re karrieremuligheter. Vi er derfor bevisste p? hvordan vi presenterer v?re argumenter.
Mangler tillit
Kepe framholder at det enn? eksisterer atskilte kulturer mellom tradisjonelt svarte og hvite universiteter i S?r-Afrika.
– Svarte studenter som begynner ved de svarte universitetene, kommer gjerne fra fattige skoler og m? i st?rre grad kjempe for ? komme seg igjennom sine studier. Dette leder til oppfatningen om at svarte universiteter er av d?rligere kvalitet enn de hvite.
Overfor de hvite universitetene er oppfatningen den motsatte. De hvite universitetene er derfor ogs? i st?rre grad i stand til ? tiltrekke seg finansiering. Landets svarte universiteter sliter med manglende finansiering. Det gj?r det vanskelig ? oppn? og opprettholde tilstrekkelig h?y standard.
Han viser til at det fremdeles er langt flere hvite akademikere enn svarte i S?r-Afrika.
– ”Er du akademiker?” f?r jeg ofte sp?rsm?l om. N?r en tilh?rer den tradisjonelt ikke-akademiske delen av befolkningen, er en n?dt til ? kjempe for ? bli anerkjent. Det ser ut til ? ta den akademiske verden lang tid ? akseptere at ogs? svarte akademikere kan v?re gode akademikere. Det gjelder ogs? dem utenfor akademia: enn? er det lang vei ? g? f?r holdningene til de svarte universitetene endres, lenge enn? f?r budskapet om at det ikke er risikofylt ? st?tte oss, n?r igjennom. Det er i det hele tatt en lang prosess ? oppn? tillit, konstaterer Kepe.
– Jeg f?ler at jeg er n?dt til ? jobbe sv?rt hardt for ? oppn? respekt og anerkjennelse. Det er min utfordring til meg selv