Det kan synes halsbrekkende ? n?rme seg kj?rligheten som emne for undervisning i videreg?ende skole. Den er jo s? fortersket som tema, s? banalisert i ?Bay Watch?, s? trivialisert i tegneseriene, s? pinlig gjennom pornografien.
Det blir stadig mer vold p? film. Men dagens kinogjengere er ikke opptatt av volden i seg selv. De er opptatt av filmens tekniske kvaliteter og det kunstneriske uttrykket. Videogenerasjonen har sett for mye film til at de lar seg affisere av voldsscener.
N?r Statens helsetilsyn n? har tillatt mikroinjek-sjon som behandlings-tilbud for barnl?se par i Norge, har de ikke fulgt r?det til Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin (NEM). NEM mener at behandlingsmetodens sikkerhet og effektivitet ikke er tilstrekkelig dokumentert i forskning. Og s? lenge norsk lov forbyr forsk-ning p? befruktede egg, m? klinikere og forskere til utlandet for ? f? tren-ing og kunnskap som setter dem i stand til ? behandle pasienter i Norge.
D?rlig s?dkvalitet er ?rsaken til at mange par ufrivillig er barnl?se. Tidligere var s?ddonasjon fra en frisk mann det eneste tilbudet for ? hjelpe disse parene. Men i fjor ble mikroinjeksjonsbehandling tillatt i Norge, en revolusjonerende metode som hjelper slappe s?dceller helt inn i egget.
Enkelte forskere hevder at menns s?dkvalitet er blitt dramatisk d?rligere de siste ti?rene. Andre forskere er skeptiske til resultatene. Det finnes svakheter ved metodene som har v?rt brukt, og vi er derfor noe avventende, sier Trine B. Haugen, laboratoriesjef ved Andrologisk laboratorium ved Kvinneklinikken p? Rikshospitalet i Oslo.
Resultatene fra v?re m?linger er sv?rt entyd-ige. Det slippes ut ?stro-genliknende stoffer i Oslofjorden. Det er n?rliggende ? tro at ?stro-genliknende forbindelser reduserer forplantningsevnen til hannkj?nn, men det er ikke vitenskapelig bevist, sier forsker Frank Reier Knudsen ved Biologisk institutt. Selv vil han ikke spise fisk fra indre Oslofjord.
Datamaskinen fyller 50 ?r i ?r. Siden 1946 har den endret karakter fra en kolossal regnemaskin for milit?r og vitenskapelig bruk til representasjons- og kommunikasjonsmedium for alle. Datamaskinen og de globale nettverkene utfordrer oss n? med sin mediesymbiose. Hva slags tekster f?r vi? Hvilke kommunikasjonsm?nstre? Hvilke forandringer er de knyttet til? Slike sp?rsm?l kan vi ikke overlate til teknologene. Her m? alle bidra, s?rlig humanistene.
Sosiobiologiens fremstilling av menneskehetens utvikling og derigjennom grunnlaget for et allmennmenneskelig genetisk fellesskap, virker b?de besn?rende og logisk. Mange som leste de to artiklene om sosio-biologi i forrige nummer av Apollon, synes kanskje det er rart at ikke flere antropologer an-vender disse teoriene. Men det er en rekke grunner til det.
I ber?mthet st?r Moltke Moe utvilsomt i skyggen av sin far J?rgen Moe. Men legger man s?nnens mangfoldige livsgjerning under lupen, vil man se at han rager vel s? h?yt som opphavet.
Spr?kvitere ved universitetet har levert manus til historiens st?rste norskgrammatikk. De mange spr?kpolitimenn i Norge som elsker ? arrestere hverandre for ukorrekt spr?kbruk, vil neppe f? tilfredsstilt sitt behov for regler om hvordan spr?ket b?r eller skal brukes. Norsk referansegrammatikk vil derimot gi folk et skikkelig vitenskapelig grunnlag for ? mene noe om spr?ket v?rt.
Fagbibliotekene er gamle kulturinstitusjoner som de senere ?r har v?rt preget av en rivende ut-vikling. Bruk av moderne datateknologi og ny elektronikk gj?r situasjonen ved Universitetsbiblioteket i Oslo i dag til en helt annen enn for bare f? ?r tilbake. De nye hjelpemidlene stiller i ?kende grad krav til studenter og forskere om faglig refleksjon n?r de m? velge i en flom av informasjon.
Dokumentasjonsprosjek-tet ved Universitetet i Oslo har ansvaret for ? bygge opp datateknik-kens svar p? en ordbok, en leksikalsk database. Databasens omfang ?ker fra dag til dag, og egenskapene knyttet til den er langt flere n? enn da arbeidet startet for fem ?r siden. I dag har leksiko-grafene teknologiske muligheter som virket utopiske den gang.
Den tyske gjenforeningen skrider langsomt fram. P? universitetene har den skjedd relativt smertefritt, mens tilpasningen til den vesttyske markeds?ko-nomien har skapt store skiller blant ?sttyskerne. Med en reell arbeids-ledighet p? 25 prosent i ?st har DDR-nostalgien gode k?r, noe som gir seg utslag i en ?kende oppslutning om ekskommu-nistene i PDS (Partiet for demokratisk sosialisme).
Et 澳门葡京手机版app下载 mellom flere fag m? gjerne til for ? bidra til ? l?se de problemene som samfunnet st?r overfor. Men tverr-fagligheten er et gode uavhengig om den er relevant for samfunnet eller ei, sier lederen av Senter for utvikling og milj? (SUM), sosial-?konomen Desmond McNeill. SUM er ett av en rekke sentre ved Universitetet i Oslo som legger vekt p? tverrfaglig forsk-ning.
Grunnforskningen er den rene vitenskapen. Det er her den faglige autoriteten ligger. Men hva er det egentlig som gj?r at forskerne kan si at de driver grunnforskning? Og hva er hensikten med det de da driver med?
Den kraftige effektiviseringen i helsevesenet er i ferd med ? true vesent-lige verdier i forholdet mellom sykepleier og pasient. Per Nortvedt dr?fter hvor viktig evnen til medf?lelse er i sykepleien, i den aller f?rste doktoravhandlingen i sykepleievitenskap avlagt ved Universitetet i Oslo.
Senter for Ibsenstudier holder til under lesesalen p? Universitetsbiblioteket (UB). Du finner ikke fram uten ? sp?rre. Be-liggenheten i Oslo har enkelte medier sl?tt opp som en skandale som bare illustrerer v?r behandling av den verdensber?mte dikteren. Senterets daglige leder, Astrid S?ther, smiler litt av de voldsomme overskriftene, men innr?mmer at hun sv?rt gjerne flytter.
Barn lurer gjerne p? hvorfor det dogger p? baderomsvinduet eller hvorfor skyggen alltid f?lger etter dem, men de vet ikke at denne undringen handler om fysikk. Senere i livet m?ter de fysikkfaget i skolen, men da er ofte undringen borte, og faget framst?r som vanskelig og fjernt fra hverdagen. Norske skoleelever velger ikke fysikk hvis de kan f? slippe.
I begynnelsen av dette ?rhundret symboliserte sigarettr?yking oppr?r, selvstendighet og frihet. I dag blir r?ykere stemp-let som kunnskapsl?se og lite intelligente. Karl Erik Lund har i sin doktor-avhandling sett p? hvordan tobakksbruken har endret seg i Norge.
Lyden av en kopp som knuses. Biler som kj?rer. Tramping i trappen. Alt dette blir til musikk i ?rene p? komponister og ansatte ved NoTAM, Norges eneste senter for elektroakustisk musikk.
For snart 40 ?r siden pekte den engelske naturviteren og forfatteren Charles P. Snow p? det dype skillet mellom dem som er utdannet i natur-vitenskapene og dem som er utdannet i humanist-iske fag. I boken The Two Cultures hevdet han at det er en h?y mur mellom ?de to verdenene? og at f? interesserer seg for hva som skjer p? den andre siden av det insti-tusjonelle skillet i akademia. Er det annerledes i dag? Hva oppn?r man med bedre kommunikasjon over faggrenser? Apollon har invitert tre universi-tetsforskere med ulik fag-lig forankring til en dialog om forholdet mellom tradisjonelt atskilte kulturer og fagdisipliner ved universitetet.
Det er g?tt mer enn hundre ?r siden Henrik Ibsens internasjonale gjennombrudd. I 1878/79 gikk Samfundets st?tter sin seiersgang p? mange av Europas store scener. Internasjonaliseringen av Ibsens diktning, b?de som scenekunst og forsk-ningsobjekt, har ?kt gjen-nom hele v?rt ?rhundre. I dag st?r utenlandske forskere i k? for en plass som gjesteforsker ved Senter for Ibsenstudier i Oslo.
Harald Beyer Brochs kommentarer til min artikkel ?Krigens bio-logiske r?tter? (Apollon nr. 3/96) bekrefter at bio-loger og enkelte antropologer fortsatt befinner seg p? forskjellige steder i det vitenskapelige landskapet.
Det er gledelig ? konstatere at mye har skjedd p? 20 ?r i tiln?rmingen mellom biologer og sam-funnsvitere. Harald Beyer Brochs konstruktive innlegg i dette nummeret vitner om at ?t?v?ret? som smelter isen i konflikten mellom disse leir-ene, spesielt i USA, n? ogs? har n?dd v?rt land.
En innvandrerfiendtlig politikk kan ha sammenheng med den kristne filosofen Augustins menneskesyn, hevder universitetslektor Bj?rn Thom-messen ved Filosofisk institutt. Han forsker p? forholdet mellom menneskesyn og politikk. Det augustinske men-neskesynet st?r i motsetning til det offisielle menneskesynet i Vesten: troen p? at mennesket er et fornuftsvesen som kan overskride sin natur. Thommessen ser et bio-logisk basert menneskesyn som en trussel mot dette.
