I en uttalelse til Sosial- og helsedepartementet i fjor frar?det NEM at mikroinjeksjon skulle innf?res som et etablert behandlingstilbud i Norge f?r det forel? tilstrekkelig forskningsbasert kunnskap om metoden. Anvendelsen av ny teknologi i klinisk praksis forutsetter at den er vitenskapelig vurdert, og if?lge NEM er ikke sikkerhet og effektivitet ved den nye teknikken tilstrekkelig dokumentert. I uttal-elsen understreker komiteen at det er g?tt altfor raskt i alle utviklingstrinn av IVF (in vitro fertilisering pr?ver?rsbefruktning), fra forsk-ning via utpr?vende behandling til p?stander om at man har ? gj?re med akseptert rutinemessig behandling.
Mikroinjeksjon kan ikke vurderes alene. Metoden m? settes inn i rammen av IVF som helhet, poengterer NEMs Knut Ruyter, som i fjor tok den filosofiske doktorgraden ved Senter for medisinsk etikk p? en avhandling om medisinsk etikk og medisinsk assistert befruktning.
IVF har v?rt i en rivende ut-vikling hvor det ene tar det andre. Og det er lett ? falle inn i den typen tankegang: har man godtatt én teknikk, s? m? man godta den neste, sier han.
Forholdsvis beskjedne resultater
S?knader til Sosial- og helsedepartementet la vekt p? at mikro-injeksjon resulterer i en ?dramatisk forbedring av metodens effek-tivitet? og kan sammenliknes med konvensjonell IVF-behandling. I denne sammenhengen er det if?lge Ruyter viktig ikke ? glemme at IVF-resultatene er forholdsvis beskjedne.
Det har v?rt en tendens til at de som har interesser av det, har bl?st opp tallene, hevder han, men legger til at dette ogs? er et sp?rsm?l om hvordan man m?ler suksessrater. Det er positivt at man n? er blitt enige om at man skal vurdere suksessrate i forhold til hvorvidt par etter endt behandling har f?tt barn eller ikke. Parene er jo ikke interessert i andre m?l-bare st?rrelser som for eksempel hvorvidt befruktning skjer i sk?len. Det som opptar dem, er sluttresultatet i form av barn, understreker han. N?r suksessrater m?les p? denne m?ten, f?r bare ca. 30 pro-sent av alle par som behandles én eller flere ganger, med seg ett eller flere barn hjem.
Begrenset materiale
NEM er opptatt av at materialet for ? vurdere mikroinjeksjon er lite: antall f?dte barn er begrenset. Derfor er det ikke godt nok grunn-lag for ? hevde at det ikke er st?rre risiko for medf?dte skader p? barn ved bruk av denne teknikken enn ved normal befruktning.
Komiteen framhever dessuten at dette er en nyutviklet teknikk som benytter spermier som selv ikke er i stand til ? penetrere et egg. Ruyter understreker at vi ikke vet om det har noen konsekvenser p? lang sikt. Man kjenner ikke til mulige senvirkninger p? barn som f?lge av at mikroinjeksjon p? denne m?ten omg?r den komplekse seleksjonsprosessen som f?rer til at en s?dcelle trenger inn i et egg.
For menn med d?rlig s?dkvalitet vil imidlertid metoden kunne betraktes som en videre-utvikling av pr?ver?rsmetoden. Denne gruppen har ikke hatt et godt behandlingstilbud inntil n?. De har v?rt utelukket fra vanlig IVF fordi man ikke har regnet det som sannsynlig ? kunne hjelpe dem, sier han.
Donorinseminasjon har hittil v?rt tilbudet til denne gruppen. Ruyter mener at behovet for donorinseminasjon sannsynligvis vil bli kraftig redusert eller forsvinne om mikroinjeksjon viser seg som en sikker og effektiv behandlingsform.
Fordi donorinseminasjon tradisjonelt har f?rt til anonymitet og hemmelighold overfor barn, m? mikroinjeksjon vurderes som en bedre l?sning, mener han.
For kvinnen omfatter ikke den nye metoden annen behandling enn den som blir gitt ved ordin?r pr?ver?rsmetode. Men NEM be-merker likevel at mikroinjeksjon inkluderer en helt ny gruppe av kvinner som ikke er ufruktbare, men som har en partner med ned-satt s?dkvalitet. I tillegg til den uavklarte risikoen som hormonstimulering inneb?rer p? lengre sikt for kvinner som har gjennomg?tt IVF-behandling, reiser det if?lge komiteen sp?rsm?l om det er ?nskelig at en frisk kvinne skal l?pe en slik risiko.
Ville ikke hindre behandlings-tilbudet
Ruyter poengterer at komiteens vurderinger ikke m? tolkes som uttrykk for et ?nske om ? forhind-re at par skal f? tilgang til denne typen behandling. Det er hensynet til behandlingens sikkerhet og effektivitet som ligger til grunn for NEMs uttalelse.
Sp?rsm?let er hva man mener er ?tilstrekkelig dokumentasjon? for metodens sikkerhet og effektivitet. Der vil vel mange i medisinske milj?er v?re uenige med en forskningsetisk komité?
Vi har ulike preferanser. Forskere vil ofte v?re villige til ? ta noen st?rre risikoer i h?p om at tingene skal g? bra. Fra et forsk-ningsetisk synspunkt vil man gjerne v?re mer restriktive i m?tet med usikkerhet. Man innf?rer heller noen kontrollpunkter som gir et sikrere grunnlag for ? si at noe er trygt.
Ruyter vet at det har v?rt brukt en del pr?ve- og feilemetoder av usystematisk karakter innen ?vanlig? pr?ver?rsbefruktning, og han er betenkt over at man ikke har utarbeidet presise kriterier for hva som er tilstrekkelige ferdig-heter for bruk av mikroinjeksjon.
Pr?ve- og feilemetoder er d?rligere forskning enn det som framlegges i en forskningsproto-koll, som krever en mye st?rre grad av stringens og sammenheng, hevder han.
Krav om terapeutisk forskning
I sin uttalelse foreslo NEM at man burde kvalitetssikre bedre ved ? gjennomf?re mikroinjeksjon som et terapeutisk forskningsprosjekt, der en gruppe frivillige par deltok. Gjennomf?rte man denne type forskning systematisk, ville man if?lge komiteen vite hva resultatene var i l?pet av trefire ?r.
I et slikt prosjekt ville mikroinjeksjon inng? i behandlingsfors?k der det befruktede egget settes inn i kvinnen som ved vanlig pr?ver?rsmetode. P? denne m?ten f?r prosjektet en terapeutisk hensikt: m?let med behandlingsfors?ket er at kvinnen skal bli befruktet.
Det at det n? er gitt tillatelse til mikroinjeksjonsbehandling ute-lukker ikke muligheten for ? gjen-nomf?re systematiske forsknings-prosjekter om dette, sier Ruyter.
Forbud hindrer vitenskapelighet
Utelukket er imidlertid grunn-forskning p? befruktede egg. Lov om medisinsk bruk av biotekno-logi i Norge forbyr slik ikke-tera-peutisk forskning, der egg og sperm blir befruktet utelukkende i forsknings?yemed.
Denne formen for forskning ville ha gitt muligheten til ? f?lge utviklingen til egg som er befruktet ved hjelp av den nye teknikken over noen dager. Forskere kunne ha observert om eggene utviklet seg normalt, for s? ? destruere dem.
Det er pussig ? opprettholde et forbud mot forskning p? befruktede egg n?r man samtidig tillater bruken av befruktede egg med et terapeutisk siktem?l. Det er mot-setningsfylt. Skal man v?re viten-skapelig, b?r IVF v?re forskningsbasert, og da b?r man kunne forske p? befruktede egg, mener Ruyter.
Hva er begrunnelsen for ? opprettholde et forbud mot ? forske p? befruktede egg her i landet?
Det kan v?re en oppfatning av at et befruktet egg er kimen til et menneskelig liv. Noen vil mene at et befruktet egg skal behandles p? samme m?te som deg og meg. Men sannsynligvis er ikke dette ?rsaken til at forbudet opprett-holdes i Stortinget. Forbudet gjen-speiler snarere engstelsen for at man vil kunne manipulere med menneskelige liv ved hjelp av teknologi. Det er nok en del teknologiskepsis som ligger til grunn for forbudet.
Er slik skepsis begrunnet etter framveksten av etiske komi-teer som ?overv?ker? forskningen?
Nei, jeg mener at man vil v?re i stand til ? kontrollere forsk-ningens bruk av teknologien gjennom blant annet forskningsetiske komiteer. Slik situasjonen er i dag, m? imidlertid de som ut?ver faget reise til utlandet, der denne forskningen er tillatt, for ? f? tren-ing. S? m? de ta med seg kunn-skapen hit for ? anvende den p? norske pasienter. Her er det noe som ikke helt henger p? greip, mener Knut Ruyter.