Slik ser det i alle fall ut n?r man leser filmanmeldelser i dag. Eller g?r p? kino og opplever at salen morer seg der filmen tilsynelatende er d?rligst og morderen p? sitt grusomste. Regiss?ren Quentin Tarrantino, ?the king of pulp?, har, blant annet med filmen Pulp Fiction, trukket ?splatter?-filmen med mye blod og g?rr opp til et h?yere kunstnerisk niv?. Og dagens generasjon med kinogjengere morer seg over det de ser. ?Pulp? defineres i filmen som d?rlig litteratur trykt p? d?rlig papir.
Vi er kommet til den fasen i publikums utvikling hvor det d?rlige er g?y. Det er en fase som kommer n?r man har sett mye film, sier amanuensis Dag Asbj?rnsen ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo.
Den svenske filmforskeren Anders Sj?gren har gitt en uh?ytidelig beskrivelse av fasene man g?r igjennom som filmseer. F?rst kommer den naive fasen, s? leter du etter en dypere mening i den bevisste fasen, deretter er du i cineastfasen eller den kulturelle fasen, og siden kommer den sub-kulturelle fasen. I den femte og sjette fasen er vi er p? vei mot ironien. Til slutt kommer fasen der du vil se d?rlige filmer, ?kalkun?-fasen. I dette ti?ret kan vi kanskje legge til en ny fase med filmer som forholder seg til de andre fasene. Vi vil blant annet se parodier p? kalkunfilmer. Ungdom i dag har sett utrolig mye film og er veldig oppmerksom p? formen.
Scene fra ?Seven?, en av filmene fra 90-tallet med psykopater og mordere. Volden blir ikke alltid vist eksplisitt, selv om vi skj?nner hva som har foreg?tt. (Foto: New Line Cinema/Norsk Filmdistribusjon AS ?)
Historiens troverdighet
Men mye stil og lite innhold er ikke bare et ungdomsfenomen, if?lge medieforskeren.
Jeg tror at vi i v?r vestlige kultur er mer opptatt av stil og form enn de er i mange andre kulturer, sier Asbj?rnsen. Han har arbeidet mye med film fra den tredje verden. Der defineres ofte en kvalitetsfilm ut fra fortellingens forhold til virkeligheten.
Kritikere og publikum i afrikanske og latinamerikanske land er opptatt av historiens troverdighet om den er en riktig kommentar i dagens situasjon eller om filmen tar opp et viktig tema.
Tema er nesten frav?rende i den vestlige filmdebatten. ? si at en film er viktig, er jo n?rmest som ? banne i kirken hos oss. Den tekniske kvaliteten, og hvor bra den er laget, er v?re kvalitetskriterier. Og flere filmer er jo s? utrolig bra laget! Den siste James Bond-filmen reklamerte med enda bedre actionsekvenser. Bond-filmene er attraktive kun som en parade med actionsekvenser, og det sendes TV-programmer om hvordan det tekniske i filmen er utf?rt. Den nye trenden i USA er ? importere filmer fra Hong Kong hvor de har tatt dette helt ut. De lager filmer som er rene voldsballetter, der folk svever gjennom luften i eksplosjoner, faller om i sakte film etc. Stilen i voldshandlingene er det viktige. Det blir irrelevant ? snakke om vold.
Vi vil ha en god historie
Regjeringen har satt i gang en handlingsplan mot vold i bildemedier, og ved Politih?gskolen er det opprettet et kompetansesenter for medievold. Forsker Ragnhild Bj?rnebekk leder arbeidet som tar for seg vold p? film og TV. Hun er utdannet pedagog fra Universitetet i Oslo og har blant annet v?rt forskningsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon. Bj?rnebekk mener at vi m? skille mellom det som er en utvikling i filmen og hvordan publikum tolker den.
Ofte ser vi at de som profesjonelt arbeider med innholdet i film, har en tendens til ? overf?re sine egne analyser til publikum. Publikum er opptatt av den gode historien, og den er nok ikke forsvunnet fra filmen. Men vi har f?tt fortellinger som kan v?re sv?rt kompliserte, som den i Oliver Stones Natural Born Killers. Den har en enkel ytre fortelling som mange forst?r. Men filmen best?r av flere lag. Du kan gripes av ett eller noen av dem, eller av m?tet mellom lagene. Men enkelte f?r ikke tak i denne filmen i det hele tatt. Den har et filmspr?k som er annerledes enn den tradisjonelle Hollywood-filmen, som dyrket den episke fortellingen, sier Bj?rnebekk.
Natural Born Killers handler om Mickey og Mallory, et ungt par som har hatt en d?rlig oppvekst og begynner sin karriere som mordere med ? drepe hennes foreldre. Et TV-program f?lger deres historie. Filmen er ment som en satire over medienes forhold til mordere som ?kjendiser?.
Forskerne ved Politih?gskolen mener at det ikke er tvil om at barn og unge m?ter langt flere visuelle voldsframstillinger i dag enn for en generasjon siden. B?de video, satellittsendinger og utviklingen i film har bidratt til dette. Men Ragnhild Bj?rnebekk understreker at det er vanskelig ? gj?re innholdsanalyser fordi mye kan dreie seg om en potensiell form for vold. Denne ser vi i filmer som Seven og Nattsvermere, to filmer fra 90-tallet med psykopater som mordere. Psykopatene handler etter et m?nster, men volden blir ikke alltid vist eksplisitt, selv om vi skj?nner hva som har foreg?tt.
Filmfolkets ansvar
Ragnhild Bj?rnebekk mener filmmilj?et tar for lite ansvar for budskapet det sender ut.
I de fleste vestlige samfunn har vi n? en ganske hektisk debatt om vold i film. Gjennom den debatten setter vi ogs? noen standarder og normer. Men spesielt innenfor det intellektuelle filmmilj?et har jeg lagt merke til at de hever estetikk over etikk. Jeg synes det er problematisk n?r dette milj?et betrakter estetikken som viktigere for filmens budskap enn etikken, mener Bj?rnebekk, og legger til at man lett blir en ?synser? n?r man snakker om innholdet i film.
Verdigrunnlaget mitt kommer fort til uttrykk. Jeg synes ikke at kunstnerisk kvalitet kan brukes som en legitimering av voldsbruk. Mickey i Natural Born Killers sier til en TV-reporter: ?For deg er mord en ytring, for meg er det en realitet.?
Debatten om videovold
Dag Asbj?rnsen mener at dagens ungdom har en helt annen innstilling til innlevelse enn foreldregenerasjonen.
Med videoen har det oppst?tt en annen form for reaksjon hos publikum. Man synes ikke lenger synd p? ofrene og lever seg ikke inn i heltens f?lelsesliv p? samme m?te som tidligere. Hensynet til dette har manglet i debatten om videovold. De som skriker opp om vold i filmene, har lite kunnskap om disse tingene. For alt vi vet, har de ikke sett en eneste voldsfilm i sitt liv. Foreldregenerasjonen ser p? Kristin Lavransdatter og har en masse f?lelser i forhold til Kristin. Det holder ikke for unge i dag, hevder Asbj?rnsen. Han mener at vi m? akseptere at ulike generasjoner har forskjellige m?ter ? se film p?. Men han ser moralske grenser, han ogs?.
I forhold til barn b?r man sette grenser. Jeg er tilhenger av aldersgrenser p? kino og synes ikke sm? barn skal se Dagsrevyen. Unger vil alltid gj?re ting de ikke f?r lov til, men det er viktig at noen sier at dette er galt. Sensur av film for voksne er imidlertid bare tull.
Ragnhild Bj?rnebekk mener p? sin side at selv om 90-tallets volds-filmer ikke er farlige for de fleste unge, tar en liten gruppe skade av dem; ungdom som er positivt innstilt til vold.
Filmskapere kan ikke se bort fra at ogs? disse unge har tilgang til deres filmer. De kan ikke fraskrive seg ansvaret for det, mener hun.
Debatten om videovold dreier seg om hva slags filmer vi ?nsker at barn skal vokse opp med. Det er gjort publikumsstudier i flere land som viser at det er kompakt motstand mot for mye vold, spesielt i bildemediene. Men det betyr ikke at det er motstand mot alle framstillinger av vold. En viss realisme p? kino er n?dvendig for ? vise hvordan verden er, sier Bj?rnebekk.
Hvem er ?The bad guy??
Scener fra filmene ?Pulp Fiction? (venstre) og ?Seven?. (Foto venstre: Andrzej Sekula/MIRAMAX International ?. Foto h?yre:New Line Cinema/Norsk Filmdistribusjon AS ?.
I en film er ofte gangsteren den mest interessante dramatiske personen. Samtidig har man i Hollywood passet p? ? holde seg innenfor visse moralske grenser. Vi f?r vite hvem som er den onde og hvem som er den gode.
Filmskaperne har fortalt oss hvem som er ?the bad guy?, sier Asbj?rnsen. Samtidig er det gjerne en person i filmen som er et moralsk taler?r. De har alltid balansert disse to i amerikansk film. Det er derfor en film som A Clockwork Orange ble s? sjokkerende. Universet ble helt dominert av morderhelten om vi skal kalle ham det. Vi finner noe av det igjen i Natural Born Killers, selv om Mickey og Mallory representerer en slags moral i den gale verden de er en del av.
Asbj?rnsen poengterer at moralens grenser ogs? eksisterer i filmmilj?et. Grensene er fremdeles sterke. I hvor stor grad de vil t?yes, vil bare historien vise. Hvem vet, kanskje f?r vi snart en b?lge av filmer med mening igjen.