Bibliotekene er i s?kelyset som aldri f?r. Store moderne biblioteker planlegges og bygges verden over: i K?benhavn og New York, i Taipei og Tokyo. Blant dem som har vakt mest oppsikt, er det nye nasjonalbiblioteket i Paris og det planlagte Alexandria-biblioteket i Egypt. Her hjemme skal byggingen av det nye Universitetsbiblioteket i Oslo settes i gang h?sten 1996.
Mange sp?rsm?l trenger seg p? n?r det gjelder driften av de nye bibliotekene. Hvordan skal man for eksempel m?te problemene med ? forene de tradisjonelle mediene med de nye?
?Kast deg p? nettet!? er jo tidens siste slagord i en verden hvor data-teknologi og informasjonss?king f?r mer og mer oppmerksomhet. De siste ?rene er det skapt nye tekniske muligheter til ? kontrollere, s?ke og gjenfinne data, infor-masjon og opplysninger som elek-tronisk materiale via on-line-s?king, CD-ROM-baser og Inter-nett. Men dette har ogs? skapt nye pedagogiske utfordringer som har utl?st en omfattende faglig debatt om bokens rolle, om de nye elektroniske medienes viktighet, om kunnskapstilegnelse, om forskningens situasjon og om bibliotekenes betydning.
Det papirl?se samfunn en myte
Det som raskt kan konstateres, er at de bastante sp?dommene gjen-nom en rekke ?r om ?det papirl?se samfunn? ikke har sl?tt til vi har isteden f?tt ?det papirsl?sende samfunn?. Aldri har forbruket av papir i dokumentasjonsarbeidets historie v?rt st?rre! De fleste leser rett og slett ikke lange tekster p? skjermen. De ?printer ut? det de trenger, samler tekster i mapper og kassetter og lager sine egne sm? ?biblioteker?. Mange har ment at fulltekstbaser er tingen. Men nissen f?lger med p? lasset. For igjen blir det snakk om ? skrive ut lange tekster, som s? atter samles til nye ?b?ker?. Behovet for trykt materiale er alts? stigende og ikke synkende. Og bokproduksjon, med strenge krav til faglig kvalitet, god layout, godt spr?k, sikring av legitime rettigheter for forfatterne og solid og tiltalende innbinding, mestrer de tradisjonelle forlagene like bra som tidligere. Derfor er bokproduksjonen fortsatt ?kende. Ettersp?rselen etter gode fagb?ker, for eksempel i universitetsbiblio-tekene, er minst like sterk som f?r.
Viktige hjelpemidler
Slik vil det nye universitetsbiblioteket se ut n?r det er ferdig. Bygningen settes i gang h?sten 1996. (Foto: St?le Skogstad. Montasje: Arnt Sommerlund)
N?r dette er sagt, m? det ogs? sl?s fast at de elektroniske mediene har fascinerende sider for dem som arbeider med arkiv, bibliotek, gjen-finning og forskning. De er blitt uunnv?rlige hjelpemidler for ? finne fram i stadig voksende meng-der av data. Disse kan v?re som en ren gullgruve, men de m? bru-kes kritisk. En generell fare er det sosiologen Orrim E. Klapp kaller ?overload and boredom? brukeren blir stresset og overveldet av datamengdene. Den kjente filosofen og semiotikeren Umberto Eco har lenge v?rt opptatt av det samme. Han mener at datateknologien lett f?rer til at vi f?r en over-veldende gjenfinning av irrelevant informasjon. Derfor m? bibliotekbrukere, studenter som forskere, l?re seg til ? filtrere og sile brukerne m? l?re ?desimasjons-kunsten?!
Informasjon kontra kunnskap
I forbindelse med moderne data-s?king er det viktig ? skille mellom informasjon og kunnskap. Kunn-skapstilegnelsens krevende intel-lektuelle/pedagogiske prosesser er de samme for et menneske i dag som for 30 eller 300 ?r siden. En ?penbar fare er de kvikke, journalistiske, popul?re oppfatningene om at n? er det s? enkelt ? finne ut av alt via enkle tastetrykk p? en PC ?det er jo p? data?.
Men virkeligheten er en annen. Datainformasjon kan selvsagt ikke erstatte grunnleggende regneferdighet, pedagogisk forst?else, solid spr?kbeherskelse eller grun-dig sosial og samfunnsfaglig inn-sikt. Akkurat som man selvsagt ikke blir forfatter av ? kunne skrive p? en PC. Alt m? fortsatt l?res! Derfor er det boken fortsatt lever den faglig gode og velredigerte tekst som er skikkelig peda-gogisk presentert. Og derfor er de gode fagboksamlingene fremdeles sentrale for forsknings- og univer-sitetsbibliotekene. Det er disse fagb?kene studentene stadig m? arbeide seg gjennom. Slik sier litteraturprofessor Harold Bloom det: ?It is hard for students who have grown up with the great, blank eye of television to do the solitary, intense, deeply imagina-tive, deeply responsive reading that is needed.?
Og som professor i statsvitenskap, Tore Hansen, har under-streket, vil menneskene foretrekke ? m?te hverandre fysisk, snakke med hverandre ved hjelp av tale, skrive b?ker som utgis via et forlag, framfor ? basere sitt liv p? kommunikasjon med og via sin datamaskin.
Krav til bruk av de nye mediene
Men de nye mediene st?r ikke n?dvendigvis i noe motsetnings-forhold til boken som medium begge medieformer er nyttige men brukerne m? oppl?res til at informasjonsteknologien stiller ?kende krav til dem. Den popul?re oppfatningen om at det er s? enkelt ? finne relevant stoff, m? utfordres. Det er her kunnskaper ofte kommer inn som en avgj?r-ende premiss for ? kunne forst?, velge og sile i den ?kende og voksende informasjonsstr?mmen. Gode valg f?rer s? igjen til ?kte kunnskaper. Et banalt eksempel: Hvis to brukere s?ker samme tema: politiske forhold i Tyskland, og begge s?ker i samme internasjonale database, vil den som behers-ker tysk selvsagt ha store fordeler. Den tysk-ukyndige m? n?ye seg med det begrensede som ikke er skrevet p? landets spr?k. Kunn-skapsmangel svekker mulighetene for gode resultater.
Man kan se p? hva som ble sp?dd om fjernsynet da det ble innf?rt. Mange hevdet at folk ville slutte ? lese. Det har slett ikke skjedd, selv om noen nok leser mindre enn f?r. Men vi vet at de som har dypere kunnskaper om et emne p? forh?nd, tilegner seg stoffet p? TV raskere og akkumu-lerer ytterligere kunnskaper. For andre blir mange av programmene bare til et flimmer de husker lite av og forst?r enda mindre av.
I dag er det viktig at biblioteket bevisst s?ker ? f? brukeren til ? ha mest mulig klart for seg p? forh?nd hva han eller hun vil ha ellers vil ?st?yen? bli overveldende. Hva skal vi gj?re med et datas?k som gir en overveldende mengde referanser: for eksempel 100 b?ker eller 500 tidsskriftartikler? Tiden legger en like trang ramme om v?re liv som tidligere. Og ettersom datamengdene ustoppelig stiger, blir valget av det som skal gjennomg?s viktigere enn f?r.
Det er her kunnskaper, refleksjon og informasjonsbearbeidelse kommer inn i bildet alts? den menneskelige faktor det nevro-logiske aspektet. Og derfor er gode referanseverker som leksika, ord-b?ker, indekser og h?ndb?ker viktige ? ha for h?nden som hjelpemidler. Her passer Louis Pasteurs kloke ord: ?In the field of observation, chance favours the prepared mind.?
Internett
Det er med rette p?pekt at det meste er ustrukturert ?st?y? p? det ofte omtalte Internett. De to spesialistene i datainformatikk, Olav Lysne og Dag Sj?berg, har sagt at for personer som ?nsker l?rdom, er det i dag et mye bedre alternativ ? opps?ke et bibliotek, hvor informasjonen har v?rt igjennom en kvalitetskontroll og er strukturert slik at det er lettere ? finne det man s?ker etter.
Men denne kritikken av Inter-nett har igjen f?rt til at det n? er flere elementer av strukturert fag-lighet i datasystemet enn f?r, for eksempel n?r det gjelder samfunnsvitenskap. Og ikke minst er det etter hvert en serie nyttige oversikter p? Internett som gir god informasjon, av typen ?hjemmesider? (som presenterer de forskjellige institutters og organisa-sjoners kompetanse og faglige tyngde), statistikk, lovtekster og regelverk.
P? hele feltet elektronisk data-s?king er det i dag imidlertid behov for desimasjonskunst for brukerne, studenter som forskere; det ? innse skillet mellom de nyttige og relevante basene, velge bort de unyttige og l?re seg de nyttiges s?kespr?k. Hva finner man egentlig i universitetsbiblio-tekenes og h?gskolenes database BIBSYS, hva ligger i Nasjonalbibliotekets base UBO:BOK, hvordan s?ker man i den inter-nasjonale, samfunnsvitenskapelige Social Sciences Citation Index og hva finner man i verdens st?rste bokbase Library of Congress?
Framtidens fagbibliotek
Det er ikke godt ? vite hvordan framtidens fagbibliotek vil fungere. Men om man sier at ?framtiden er n??, er det gode bibliotek et sted hvor brukeren beveger seg i frukt-bare krysningspunkter mellom brede fagboksamlinger, gode referansesamlinger og moderne databaser. Her b?r understrekes det Hans Martin Fagerli sier i boken V?r digitale framtid. Om elektronisk informasjonsformid-ling (1995) om fagbibliotekenes strategiske veivalg: ?Bibliotek, undervisning og forskning m? arbeide for samhandling slik at disse virksomhetene g?r over i hverandre?. Derfor b?r biblioteket ogs? v?re et sted hvor det gis grundig oppl?ring, slik at vi f?r et publikum som er oppl?rt til ? vite hva de vil og hvordan det skal bruke biblioteket. Eller man kan si at brukeren befinner seg i et frukt-bart krysningspunkt mellom det trykte materialet, de elektroniske hjelpemidlene og den faglige refleksjon!
Bredo Berntsen er f?rste-bibliotekar ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetsbibliotek.