Humanistene studerer tekster. Mens andre fagomr?der bruker tekster, er de selve studieobjektet i humaniora. Studia humaniora, dvs. ?de mer menneskelige studier?, utforsker det spesielle ved mennesket som tegnbrukende og kommuniserende art. Innsikt i dette s?kes i v?r bruk av tekster. ?Tekst? trenger i denne sammenheng ikke bare ? referere til en skriftlig ytring, men til alle typer sammenveving av tegn til et meningsb?rende uttrykk (?tekst? slekter p? ?tekstil? og ?tekstur?, som alle har sitt historiske utspring i betydningen ?vev?). I semiotikken, hvor spr?kvitenskapens metoder har smittet over p? analysen av ikke-spr?klige fenomener, kan man for eksempel snakke om ?filmtekster?. Med en slik vid betydning av ?tekst? har humanioras fag det til felles at de analyserer, tolker og vurderer tekster.
Materielle ?b?rere?
Tekster svever ikke i l?se luften. Materielle ?b?rere? trengs for ? transportere ytringene mellom mennesker i tid og rom. Slike b?rere er leirtavler, pergament, lerret, ark festet i ryggen (det urgermanske bokiz refererte til sammenf?yde flak av b?kebark) og filmruller. Det siste ti?ret er CD-ROM og digitale nettverk som Internett kommet til.
Digitale og analoge tekster: Book of Kells, Myst, Ogam-inskripsjon, Bayeaux-teppet (Montasje: St?le Skogstad/Jon Lanestedt)
?reren p?virker tekstens uttrykksmuligheter og bruk. I middelalderens skriftruller var det tungt ? finne enkeltpassasjer fordi man m?tte ?spole?. I boken kan man derimot g? rett inn p? ?nsket sted ved hjelp av et register. Samme forskjell ser man mellom kassettb?nd og CD-plater.
Noen b?rere favoriserer ?h?yoppl?selige?, high-fidelity-tekster som krever liten innsats fra leseren. Her likner representasjonen mye p? det representerte. Med sine fire dimensjoner er filmen ett eksempel p? dette. I slike tekster m? mottakeren riktignok tolke betydningen av tegnene, men ikke hva de forestiller. Andre b?rere tillater bare tekster som krever st?rre innsats. Boken kan kun inneholde tegn i form av trykt tekst og bilder. Bokstaver krever at leseren bidrar mye og selv oversetter dem til ?film i hodet?. Disse to ytterlighetene kalte medieforskeren Marshall McLuhan for ?varme? og ?kalde? medier, og ulike b?rere p?virker inndelingen. Sammenhengen mellom b?rer og tekst gj?r p? denne m?ten b?reren sentral i humanistenes tekststudier.
Datamaskinen som tekstmedium
1920-?renes lydfilm kombinerte i samme tekst visuelle og lydlige uttrykk som f?r hadde v?rt atskilt i ulike medier. 1990-?renes datamaskin g?r atskillig lenger. Det digitale universalspr?ket integrerer lyd, film, tekst og bilde i nye typer tekster. N?r disse opptrer sammen, m? nye retoriske mekanismer og presentasjonskonvensjoner utvikles. Den digitale koden som b?rer av tekster invaderer gradvis alle medieuttrykk og deres formidling (telefoni, dokumenth?ndtering, arkiv, TV). Datamaskinen er ikke bare enda et medium; den ?spiser opp? og forvandler de ?vrige.
Noe uh?ytidelig kan man si at datamaskinen lar oss skrive en tekst etter visse regler som vi s? ?kj?rer str?m gjennom?, og maskinen utf?rer det teksten beskriver. Slike tekster kalles programmer og kan bygges inn i andre tekster som iscenesettelser. Eksempelvis kan en artikkel om stavkirker i et digitalt multimedieleksikon inneholde en knapp som leseren kan klikke p? for ? starte en rundvandring i tredimensjonal video, inne i en stavkirke. Et annet eksempel er de meningsforbindelser som finnes mellom alle tekster, og som datamaskinmediet ?mekaniserer? som hypertekst (se Apollon nr. 56/1994). I en ikke-digital tekst som den du n? leser, m? man, som i forrige setning, n?ye seg med ? si at det finnes en referanse til Apollon (denne artikkelen ble skrevet for Apollons trykte utgave, forf. anm.). I en digital hypertekst derimot, vil programmer bygd inn i teksten ogs? utf?re referansen og hente fram det aktuelle nummeret av tidsskriftet p? skjermen, hvis leseren ?nsker det (her er det, forf. anm.).
Det globale publikasjonssystemet World Wide Web (WWW) vokser fram, basert p? multimedier og hypertekst. Her brukes Internett til hypertekstforbindelsene. Man arbeider p? h?ygir med betalingsmekanismer som gj?r det mulig for profesjonelle produsenter av kvalitetsstoff ? leve av ? publisere det i WWW. Det opprettes kvalitetssikringsinstanser som sorterer og siler informasjon for brukeren. Den europeiske dereguleringen av de nasjonale televerkene gj?r bredb?ndsnettene til jernbane-, energi- og kabel-TV-selskaper tilgjengelige slik at plasskrevende uttrykksformer som lyd, video og bilder kan sendes over Internett rett inn i stuen. Direkte, online, tilgang til millioner av tekster i vid forstand kan ikke beskrives som noe annet enn en av menneskehetens store oppfinnelser. Med en stor andel av tekstproduksjonen i WWW eller liknende globale systemer vil humanistene, hvis de skal v?re tro mot sin tradisjon, m?tte forholde seg til nye digitale tekster med egenskaper som multimedier, interaktivitet, hypertekst og integrasjon av mange uttrykksformer.
Humanistenes utfordring
Humanistenes utfordring som forskere ligger f?rst og fremst i ? delta i utviklingen av retoriske normer for den digitale informasjonsteknologiens tekstformer. Som l?rerutdannere m? de hjelpe l?rerne med ? utvide elevenes ?symbolbehandlende kompetanse? til ogs? ? omfatte digitale medier (se St.meld. nr. 24, 199394: Om informasjonsteknologi i utdanningen). Det st?r om demokratiske verdier som lik tilgang til informasjon og lik innsikt i kildekritisk metode.
澳门葡京手机版app下载 av komplekse tekst- og b?rerstrukturer er humanistenes tradisjonelle omr?de. Historikerne, filologene og arkeologene rekonstruerer mening ut fra fragmenter. Spr?kviterne behersker verbale tegnsystemer og deres bruk. Kunst- og medieforskerne studerer tekster og deres b?rere fra det mesopotamske Gilgamesh-kvadet til Steven Spielberg. Litteraturviterne baler med tekster med en fjern historisk kontekst eller tvetydig referanse. Museer og samlinger organiserer gjenstander didaktisk i rom og tid. Alle arbeider med tegn som er organisert p? materielle b?rere, tekster.
Humanistene skulle derfor v?re s?rdeles godt rustet til ? gi seg i kast med vilk?rene for fortellende og argumenterende sjangrer i interaktive medier; til ? utvikle ny retorikk for interaktiv sakprosa; til ? arbeide med brukergrensesnitt fra Sofokles til virtual reality; med museumsteknologi og navigasjonsmetaforer i multimediebiblioteker; med nye institusjoner og kommunikasjonsm?nstre i nettmilj?er; med nettbasert fjernl?ring i undervisning og som forskningsobjekt. Og informasjonsteknologiens kulturhistorie trenger oppdatering. Likevel ser man ikke ofte at humanistenes tradisjonelle tiln?rmingsm?ter anvendes p? digitale medier.
Humanistene m? gj?re skamme p? skillet mellom ?de to verdener? som C.P. Snow pekte p? for 37 ?r siden: humanistene vs. vitenskapsfolkene og teknologene. Fiendebildet av de f?rste var svadamakere, ?ndssnobber og t?keleggere. De sistes felt framsto for humanistene som fremmedgj?rende, formalistisk, endog umenneskelig eller umoralsk, i beste fall trivielt eller irrelevant. Mellom de to feltene var det en h?y mur, og f? interesserte seg for terrenget p? den andre siden. Slik er det enn?.
Teknologi er kultur
Man m? se at kultur og teknologi ikke er motsetninger. Teknologi er kultur. Kultur er teknologi. Teknologi er for det f?rste ting vi bruker til en oppgave, for eksempel det ? kommunisere: bok, blekk, pensel, programmer og nettverk. For det andre er det kunnskap om deres framstilling og bruk, for eksempel beherskelse av skriving og lesing, en kunstepokes fargeskala, videoredigering, innsikt i f?ringene som ulike b?rere legger p? tekster. Og for det tredje omfatter teknologi institusjoner bygd opp rundt alt dette; middelalderklostrenes skriptorier, platestudioer, biblioteker. S?ledes er alt humanistene driver med enten teknologi eller knyttet til teknologi. Til tross for hva humanistene ofte synes ? tro er ikke datamaskin og programvare mer teknologiske enn hardingfele og sl?tter eller bok og skriftspr?k. Man ser imidlertid ikke det man kjenner og tar for gitt som teknologi.
Humanistene viker ofte unna utfordringen fra de digitale mediene ved ? si at ?data er bare et verkt?y?. Da m? man ogs? si at trykkekunsten, skulpturelle uttrykksformer, middelaldermanuskripter, etermedier og andre tekstteknologier ?bare? er verkt?y. Det er de jo ogs?, men langtfra ?bare?. De er prim?rt informasjons- eller representasjonsteknologier, slik de digitale medier er det. Gjennom ?rhundrer har de bidratt til v?re begreper om hva som er kunnskap, til v?r kultur og selvforst?else, som deler av v?r utvikling som tegnbrukende art. Det er pekt p? sammenhengen mellom trykkekunst og reformasjon, renessanse og den moderne vitenskaps utvikling. Det er ogs? hevdet ? v?re sammenhenger mellom 1800-tallets nye trykketeknologier, utviklingen av avismediet og det borgerlige demokrati. Dette var komplekse historiske prosesser hvor informasjonsteknologi sies ? ha spilt en sentral rolle. Hvilke historiske prosesser er de digitale mediene en del av?
Innsatsomr?de
Universitetets innsatsomr?de fram mot ?rtusenskiftet Kommunikasjon: teknologi og kultur retter seg mot digital teknologi i informasjonsutveksling og -presentasjon. Listen av presserende problemstillinger knyttet til tekster i de digitale mediene er lang. Trykkekulturens dominans gjennom ?rhundrer avl?ses av ny medieteknologi som ang?r oss og v?re barn p? m?ter vi enn? ikke gjennomskuer. Humanistene er forpliktet til ? delta i utformingen av den. Kommunikasjon: teknologi og kultur er ett sted ? begynne.
Jon Lanestedt er utviklingskoordinator ved Det historisk-filosofiske fakultets ?Prosjekt for nettbaserte hovedfagsstudier?, hvor han utvikler videreutdanningstilbud for l?rere gjennom fjernundervisning i World Wide Web (inntil v?ren 1997, forf. anm.). Han arbeider ogs? med en doktorgrad om hypertekst og den elektroniske boken.