I seksti ?r har leksikografer ved Universitetet i Oslo jobbet med Norsk Ordbok, en ordbok over ?dei norske m?lf?ra? og det ny-norske skriftspr?ket. N? holder de p? med ord som begynner p? bok-staven H. Kanskje er de ferdige i ?r 2030. Dette er ikke noe unormalt tempo n?r man sammenlikner med tilsvarende prosjekter i andre land. Dokumentasjonsprosjektet er an-svarlig for at ordbokredakt?renes bakgrunnsmateriale n? endelig blir lagt inn p? data.
Kanskje vil det g? litt fortere ? lage ordb?ker i framtiden med et slikt hjelpemiddel. I alle fall blir materialet lettere tilgjengelig, tror Christian-Emil Ore, prosjektleder i Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo. En leksikalsk database gj?r det mulig ? sammenstille interessant informasjon, eventuelt filtrere bort informasjon. Den gj?r det ogs? mulig ? oppdatere verket kontinuerlig. Basen er datateknikkens svar p? en ordbok.
En ordbok blir til
Har du drogga mye i din ungdom? Verbet drogge er blant ordene som finnes i seddelarkivet ved Avdeling for leksiografi p? Universitetet i Oslo. Seddelarkivet er det viktigste bakgrunnsmaterialet for Norsk Ordbok
Leksikografene ved Universitetet i Oslo st?r bak flere store ordb?ker over det norske spr?ket. En ord-bok kan ha én eller flere redakt?rer, som i utgangspunktet har flere kilder n?r de skal skrive om et ord. Den st?rste kilden til Norsk Ordbok er et arkiv med over tre millioner forskjellige h?ndskrevne arkivkort, som hvert beskriver ett ord. Dette seddelarkivet er bygd opp ved at privatpersoner, l?rere og spr?kforskere rundt omkring i landet har sendt inn kortene. Det norske arkivet er ikke spesielt stort. Forskere i Sverige og Danmark har ca. ti millioner sedler i sine arkiver, og arkivet til Oxford English Dictionary rommer mer enn 30 millioner sedler. Arkivene representerer den tradisjonelle, systematiske m?ten ? samle opp-lysninger p? til bruk i en ordbok. I framtiden vil all denne informasjonen bli lagret elektronisk.
En annen kilde for redakt?rene av Norsk Ordbok er det som kalles Grunnmanuskriptet. Det er et utkast til en nynorsk ordbok p? 13 500 maskinskrevne sider som ble laget p? 1930-tallet. Manu-skriptet ble et utkast til et st?rre prosjekt: Norsk Ordbok.
Redakt?rene bruker ogs? Storms synopsis, en matrise over ett tusen ulike ord og forskjellige dialektformer av disse p? ulike steder i Norge. Denne synopsisen finnes det kun ett eksemplar av i Norge, og det befinner seg i Norsk m?l-f?rearkiv. Torps etymologiske ordbok er ogs? et viktig hjelpe-middel, og redakt?rene benytter seg dessuten av annen aktuell referanselitteratur. For at et ord skal kunne f?res opp i en ordbok, m? det ha v?rt brukt p? en eller annen m?te i det norske spr?ket. Uh?ytidelig er det blitt hevdet at hvis en leksikograf finner et ord hun ikke har noen kilde til, skriver hun ganske enkelt et leserinnlegg i avisen der ordet blir brukt og anvender deretter innlegget som referanse ...
En moderne versjon
Dokumentasjonsprosjektet lager en elektronisk versjon av alt dette bakgrunnsmaterialet. I tillegg til ? lage databaser av tidligere produserte ordb?ker og Grunnmanu-skriptet, skanner de inn hver enkelt av de tre millioner sedlene i seddelarkivet. Dermed kan hver seddel framst? p? skjermen som et bilde av den originale seddelen. Til hver seddel er det knyttet et oppslagsord, en ordklasse og en standardisert kildereferanse som s?kern?kler, slik at det elek-troniske seddelarkivet kan kobles til andre databaser. Men det er ikke mulig ? s?ke i teksten til det innskannete ?bildet?.
En av redakt?rene for Norsk Ordbok, Arnbj?rg Hageberg, sier til det faglitter?re tidsskriftet PROSA (nr 2, 1996) at hun ikke tror det blir aktuelt ? legge Norsk Ordbok inn p? CD-ROM. Er du enig i det?
Hennes utsagn vitner nok om at redakt?rene har begrenset kjennskap til datateknologien, sier Christian-Emil Ore. Han tror ganske sikkert at databasene vil bli tilgjengelige for alle med en CD-spiller knyttet til sin PC.
Det er et enormt materiale dere registrerer. Har dere opplevd at datamaskinene har kapasitetsproblemer? Vi var bekymret for det til ? begynne med, men vi opplever heller at teknologien jobber for oss. Det som virket utopisk i 1990, er i dag hverdagslige realiteter. Utviklingen av datateknologien g?r s? fort at den stadig er ?foran oss? med l?sninger som gj?r dette prosjektet mulig.
Dokumentasjonsprosjektet
Gjennom Dokumentasjonspro-sjektet 澳门葡京手机版app下载er de fire norske universitetene om ? ta i bruk moderne datateknikker for ? registrere sine samlinger over spr?k og kultur. Rundt omkring i landet sitter det folk p? syssel-settingstiltak og registrerer arkiver med bakgrunnsstoff for forskere. Prosjektet 澳门葡京手机版app下载er med lokale myndigheter og n?ringsliv i Indre Salten, Narvik og S?r-Varanger. Og de 澳门葡京手机版app下载er med Arbeids-direktoratet, Kommunaldepartementet, N?ringsdepartementet og universitetene. Samarbeidet har navnet ?Omstilling gjennom m?l-rettet utdanning?, og registreringssentralenes medarbeidere f?r tilbud om h?yere utdanning sam-tidig som de registrerer for universitetene.
Norsk Ordbok
Arbeidet med Norsk Ordbok er det st?rste registreringsprosjektet som n? p?g?r i regi av Dokumentasjonsprosjektet. Arbeidet med ordboken begynte i 1930, og m?let er ? lage en ordbok over det ny-norske spr?ket inkludert dialektformer. Universitetene har alfa-betisk ordnede samlinger (seddelarkiv) over norsk spr?k samlet fra slutten av 1100-tallet og til i dag. Ved Leksikografisk institutt finnes en samling p? tre millioner sedler som utgj?r en av de viktigste kildene for redakt?rene til Norsk Ordbok. Dokumentasjonsprosjek-tet registrerer alle disse sedlene p? data, og det langsiktige m?let er en database som omfatter b?de gammalnorsk, nynorsk og bokm?l.
Pr?v selv!
Dokumentasjonsprosjektet har lagt ut Bokm?lsordboka og Nynorskordboka p? verdensveven. Der er det mulig ? s?ke i hver av dem eller i begge parallelt. Det er dess-uten mulig ? s?ke i Grunnmanu-skriptet (adressen er: www.dokpro.uio.no ).