Intet mindre enn tusen sider grammatikk over moderne norsk skriftspr?k, b?de bokm?l og ny-norsk, vil verket inneholde. Og n?r forfatternes ambisjon har v?rt ? gi en samlet framstilling av de grammatiske reglene som gjelder for norsk skriftspr?k i dag, tilgir man lett at vi m? vente til januar f?r verket kommer ut. La oss heller ikke glemme at svenskene enn? ikke er ferdige med sin referansegrammatikk, til tross for at de har holdt p? i lengre tid og v?rt fem personer. Den norske grammatikken har tre forfattere: f?rsteamanuensis Svein Lie og professor Kjell Ivar Vannebo fra Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor Jan Terje Faar-lund fra tilsvarende institutt ved NTNU i Trondheim.
Tittelen Norsk referansegrammatikk inneb?rer at det er et oppslagsverk, i motsetning til l?reb?ker og innf?ringer.
Man skal finne det man er interessert i om norsk spr?k ved ? sl? opp i boken, forklarer Vannebo og Lie.
Hvem er ?man??
F?rst og fremst er det l?rere og studenter ved universiteter og h?gskoler, l?rebokforfattere og de som arbeider i mediene. Men ogs? alle som bruker og er interessert i kunnskap om norsk spr?k.
Det er en kjensgjerning at mange nordmenn ogs? utenfor de akademiske sf?rer er meget inter-essert i spr?k, blant annet p? grunn av v?r spesielle spr?ksitua-sjon. Hvordan kan en ?vanlig? person ha nytte av boken?
I prinsippet skal grammatikken beskrive alle strukturene som fins i norsk spr?k. En som er interessert i ? vite hvordan norsk skriftspr?k er p? det og det punktet, skal alts? kunne finne fram til det i boken. Derfor er det viktig med et godt register.
Mange er interessert i det normative: sp?rsm?l om hva som er riktig og gal spr?kbruk. Dere pr?ver derimot ? beskrive ?spr?ket slik det faktisk er??
V?r oppgave har v?rt ? lage en vitenskapelig norsk grammatikk. I motsetning til skolegrammatikker vil den ikke prim?rt v?re normativ, men deskriptiv. Men med god kunnskap om hva som faktisk forekommer i spr?ket, kan vi hjelpe folk som er inter-essert i ? vite hva noe b?r hete. Det gjelder konstruksjoner som ofte blir debattert. Heter det ?mannens hatt? eller kan du skrive ?mannen sin hatt?? Mange leserinnlegg i aviser ford?mmer sin-konstruksjonen. N?r vi kart-legger det som faktisk er i bruk i norsk i dag, ser vi at sin-konstruksjonen er blitt mye vanligere. F?r var ?mannen sin hatt? regnet for ? v?re en litt perifer vestlandsk kon-struksjon. Det er den ikke lenger. Folk kan se hva vi skriver om den for ? ta en avgj?relse om egen spr?kbruk eller for ? forst? hvorfor det er vakling mellom formene. Mye av det du ser av spr?kinter-esse i form av leserinnlegg, er synsing som ikke er forskningsbasert.
Norsk Spr?kr?d trenger ogs? et skikkelig deskriptivt grunnlag for ? kunne normere spr?ket v?rt, og Norsk referansegrammatikk kan v?re en kilde for dem.
Beskriver ogs? gjeldende norm
Siden dere har kartlagt s? mange ulike former, kan vel grammatikken legitimere n?rmest enhver bruk man gj?r av det norske spr?ket?
Nei, det er ikke riktig. Gram-matikken omfatter b?de morfologi, som er b?ynings- og ordl?re, og syntaks, som er setningsl?re. Det er litt forskjell p? b?yningsl?re og setningsl?re. I b?yningsl?ren har vi beskrevet i hovedsak det som er normen i dag. Folk f?r alts? vite hva som er gjeldende l?re innenfor b?yningssystemet der det er normert. De vil kunne sl? opp p? et hvilket som helst substantiv eller verb som de er usikre p? hvordan de skal b?ye.
Hvis dere beskriver gjeld-ende norm, er dere jo normative?
Jo, det er noe der. Men p? den andre siden: n?r vi har regist-rert at det ikke er samsvar mellom praksis og norm, har vi gitt uttrykk for det. Det kan for eksempel dreie seg om riksm?lsformer utenfor normen.
G?r vi til den motsatte ytter-lighet, kan det gjelde mer talem?lsn?re former, for eksempel med a-ending. ?Gutta? dukker ofte opp i skrift, s?rlig p? ?stlandsomr?det, som i ?gutta p? skauen?. If?lge offisiell norsk skriftspr?ksnorm har man ikke lov til ? skrive ?gutta?, men likevel ser man stadig formen i skrift. Fortid av ?bryte? heter p? bokm?l ?br?t? eller ?braut?. Men i skrift forekommer ofte ogs? ?br?yt?, som ikke er tillatt. Slike former er tatt med, hvis de forekommer hyppig.
Hvordan har dere kunnet m?le hvor hyppig en form brukes?
Vi vurderer p? bakgrunn av v?rt skj?nn som norske spr?kbrukere med v?r kunnskap om norsk spr?k. Der er det en fordel at referansegrammatikken er et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt mellom tre spr?kvitere. Til sammen har vi jo et visst skj?nn.
Dere har begrenset dere til ? beskrive allmennspr?ket og ute-lukker s?rspr?k og fagspr?k. Samtidig er det vel et stadig mer pluralistisk skriftspr?klig samfunn vi lever i?
Det er nok det. Men likevel er det en relativt fast norm i de kild-ene vi bruker, de f?lger stort sett den offisielle normen. N?r folk setter seg ned og skriver, uttrykker de seg gjerne annerledes enn n?r de snakker. De f?lger lett skrift-spr?ksnormene som gjelder, uten for mange avvik. Vi har ikke f?lt det som noe problem at vi har utelukket noe. Det er nok n?rmest for ikke ? m?tte tvinge oss selv til ? ta inn over oss alle mulige slags s?re varianter med egne spr?k. Tenk for eksempel p? byr?kratiske skjemaer, som har sitt eget spr?k.
F?lger regler ubevisst
Dere ?nsker ? beskrive ?gram-matiske regler?, hva legger dere i det uttrykket?
Det er de reglene som innf?dte spr?kbrukere rent intuitivt har om det som er deres morsm?l i motsetning til andre spr?k. Det er for eksempel en regel i norsk at det finitte verbet skal komme p? andre plass i hovedsetninger. Dette i motsetning til andre spr?k, for eksempel engelsk. Det heter ?i dag sn?r det?. P? engelsk vil det v?re omvendt: ?today it snows?. Man h?rer stadig norsktalende utlend-inger som sier: ?i dag det sn?r?. Et spr?k har faste iboende strukturer, og alle som har det som mors-m?l, behersker disse. Men utlendinger m? streve med ? l?re dem.
Som innf?dt spr?kbruker tenker man vanligvis ikke hvor man skal plassere ordene i en set-ning n?r man snakker. Det kommer ?intuitivt? etter visse regler, som vi pr?ver ? avdekke. Vi pr?ver alts? ? formulere de reglene som ligger under v?r bruk av spr?ket og som vi ganske ubevisst f?lger.
Regler forandrer seg over tid?
Ja, noen. Og det er n?r det er flere uttrykksm?ter og regelen ikke er helt entydig at folk blir oppmerksomme p? dem og begynner ? krangle: Heter det for eksempel ?han er st?rre enn meg? eller ?han er st?rre enn jeg??
Hvor lenge vil denne boken v?re aktuell som oppslagsverk?
Det er et godt sp?rsm?l. Olav N?s' Norsk grammatikk fra 1965 var den siste av disse st?rre gram-matikkene. Den f?r der igjen, August Westerns Norsk Riksm?lsgrammatikk, ble skrevet i 1921. Og s? var det Hjalmar Falk og Alf Torps Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling fra 1900. Med andre ord er det p? tide ? gi ut en n?. Men n?r trenger vi den neste? Det b?r muligens skrives en s?nn grammatikk for hver generasjon. Spr?ket forandrer seg vel ikke fortere enn at det skulle v?re tilstrekkelig.
Er det en tendens til at skriftspr?klige konvensjoner forandrer seg raskere n? enn de tidligere gjorde?
Vi vet egentlig ikke s? mye om det. Normeringene av det norske spr?ket har gjort at det har forandret seg med hensyn til hva som er innenfor normalene. For-andringer i spr?ket som skjer uten noen inngripen ?utenfra?, skjer kanskje i stadig raskere takt. Sam-tidig vil mange av de grunnlegg-ende m?nstrene vedvare. Vi har hatt mye glede av den solide grammatikken som ble skrevet i 1921. Det meste av det Western skriver, gjelder fremdeles.
Markant interesse
Det er markant interesse for denne typen grammatikker i Norden for tiden. B?de svenskene og dans-kene skriver sine spr?ks referansegrammatikker. Danskene har til og med satt i gang et tilsvarende prosjekt for fremmedspr?k.
Hvorfor denne b?lgen?
Innvandringen har aktualisert behovet. De gamle norske, svenske og danske grammatikkene har stort sett v?rt beskrevet med den forutsetning at brukerne kan spr?ket p? forh?nd. For eksempel st?r det ikke i noen vanlig norsk skolegrammatikk at det skal hete: ?i dag g?r vi?, og ikke ?i dag vi g?r?. N?r man skal forklare spr?-ket for utlendinger, er man n?dt til ? tydeliggj?re slike regler. Vi har hatt stor hjelp av forskningen i norsk som andrespr?k. Forskerne p? dette feltet har hatt noe av det samme utgangspunktet som oss i og med at de m? formulere reglene som er spesifikke for norsk for at utlendinger skal l?re seg dem.
Men n?r det er satset mye ressurser p? dette grammatikkprosjektet, er det ogs? fordi det gir en skikkelig basiskunnskap som kan v?re nyttig for mange over lang tid. En del av de teoretisk interessante spr?kprosjektene som er gjennomf?rt, kan ha varierende verdi utover seg selv. Grammatikken gir et godt grunnlag for mye annen forskning. Vi har snakket med folk som driver med formell logikk og formell semantikk alts? betydningsl?re av forskjellig slag, og de har sterkt etterlyst en ordentlig grammatikk der de kan finne reglene for hvordan norsk er bygd opp.
Dessuten er spr?ket viktig for oss alle. Det er det som er det spe-sifikke ved mennesket, det som skiller oss fra andre vesener. Det m? v?re en grunnleggende humanistisk oppgave ? beskrive strukturene i et spr?k, avslutter Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo.
Norsk referansegrammatikk er hovedsakelig finansiert av Norges forskningsr?d, som har bidratt med to og en halv millioner kro-ner. Flere milj?er har v?rt trukket inn i arbeidet, blant annet en styr-ingsgruppe med representasjon fra alle de norske universitetene.
Grammatikken beskriver dag-ens norske skriftspr?k. Det inne-b?rer at beskrivelsen er synkron (`samtidig'), ikke diakron (`utvik-lingshistorisk'). Grensen for hva som kan kalles dagens norske skriftspr?k, er flytende, men for-fatterne har valgt ? sette en vilk?r-lig bakre grense ved ?ret 1945. Det betyr at alle autentiske eksempler er fra den siste femti?rsperioden, med hovedvekt p? eksempler fra siste halvdel av perioden.
Verket omfatter b?de nynorsk og bokm?l, og behandlingen av de to m?lformene har if?lge forfatterne v?rt en av deres st?rste utfordringer. Siden en rekke grammatiske regler er felles for m?lformene, har forfatterne ikke villet ha én del med nynorsk og én med bokm?l. De to m?lformene er behandlet under ett s? langt det har v?rt mulig. Det gjelder s?rlig i setningsl?ren, der det er lite som skiller bokm?l og nynorsk. I morfologien (b?yningsl?ren) er det st?rre for-skjeller, og her er m?lformene behandlet hver for seg.