Hva er forholdet mellom bevegelse og lyd? Og hvordan kan bevegelse brukes til ? lage musikk med et webkamera, en joystick eller h?ndkonsollen til et dataspill? Dette forsker Alexander Refsum Jensenius p?.
N? har forskere ved Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet laget en str?mningsm?ler med komponenter tynnere enn h?rstr?. Den kontrollerer at pasienter f?r tilf?rt rett mengde medisin. Sensoren er unik i verdenssammenheng.
Nanoteknologien kan forandre hverdagen din. Fysikere foretar n? manipulasjoner p? atomniv? slik at det skal bli mulig ? utvikle mikroskopiske medisinske instrumenter, metanolbatterier, mindre energitap i str?moverf?ring og raskere datamaskiner.
Hva inneb?rer det at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn? Dette er tema for et stort forskningsprogram ved Universitetet i Oslo som starter denne h?sten. I fem ?r skal et nettverk av humanister og samfunnsvitere foreta et dypdykk i kulturell kompleksitet.
– Dei beste ideane mine har eg f?tt dei gongene eg har vore p? fjellet eller p? segltur og f?tt eit skikkeleg overskot. Det seier medisinprofessor Erling C. Seeberg ved Universitetet i Oslo og Rikshospitalet som i ?r f?r Anders Jahres store medisinske pris for den banebrytande DNA-forskinga si.
Er det europeiske statssystemet i endring som f?lge av utviklingen i EU? Ser vi tegn til at en felles europeisk offentlighet er i ferd med ? oppst?? Dette er noen av problemstillingene som opptar forskerne p? ARENA, Norges fremste forskningsmilj? for studier av politisk integrasjon i Europa.
Sterke ?konomiske akt?rer har hatt stor innflytelse p? hvordan norsk milj?politikk er blitt utformet i etterkrigstiden. Dette viser to doktorgrader fra Universitetet i Oslo som har g?tt klimapolitikken og forurensningspolitikken n?rmere etter i s?mmene.
Brev og dagb?ker har lenge v?rt viktige kilder for historikere, men i v?r elektroniske hverdag er slike meddelelser til papiret blitt sjeldne. For ? b?te p? frafallet av skriftlig kildemateriale, har samtidshistorikere ved Universitetet i Oslo begynt ? intervjue sentrale politikere og andre samfunnstopper.
?rlig tar motstandsdyktige tuberkulosebakterier knekken p? tre millioner mennesker. N? tar kjemikere ved Universitetet i Oslo opp kampen mot den d?delige sykdommen.
Etter 1736 ble ingen konfirmert hvis de ikke kunne lese: en analfabet var ikke lenger et fullverdig medlem av samfunnet. Vel 100 ?r senere ble lesning og skriving viktig for ? m?te det moderne samfunnets krav til ferdigheter. I nyere tid er fokuset ogs? blitt rettet mot de elevene som har spesielle lese- og skriveproblemer.
Noen vet kanskje at Victoria-vannliljen bare blomstrer to netter om ?ret. Men det er nok mindre kjent at indianerne brukte den kjempestore planten til barnevakt og at verdens f?rste drivhusarkitekt hentet inspirasjon fra hvordan bladene er bygd opp.
Etter tre ?rs kamp har forsker Elisabet Rogg ved Universitetet i Oslo klart ? dra i gang et kvinne– og kj?nnsstudium i det patriarkalske Montenegro.
P? Balkan er forskjellene mellom folkegruppene s? sm? at nasjonalistene tyr til historiske myter for ? skape fiendebilder. Et viktig bidrag til fred er at befolkningen f?r et avslappet og distansert forhold til disse mytene, sier professor og spesialist p? ?st-Europa, P?l Kolst?.
Selv om skriftspr?kene i Bosnia er sv?rt like, brukes de av nasjonalistene i kampen mot fredelig sameksistens. I h?p om at befolkningen i Bosnia skal respektere hverandre, utgir professor Svein M?nnesland sammen med lokale spr?kforskere historiens f?rste standardverk om spr?ket i Bosnia. Boken kommer p? ny?ret.
Bente Anda ved Institutt for informatikk er den f?rste forskeren i verden som har studert effekten av et nytt metodespr?k som ble brukt til utvikling av programvare. Konklusjon: Bedre kvalitet, men like dyrt.
Matematikerne Erling St?rmer og Ola Bratteli fikk ?rets pris for fremragende forskning. Teorien deres kan brukes til generelle matematiske beskrivelser av kvantefysiske problemer.
Blomsterelskarane kan gle seg. Ved ny?rsleitet kjem den f?rste nasjonale floraen p? ti ?r ut. Sidan den siste utg?va kom i 1994, har professor Reidar Elven studert ein halv million pressa blomstrar. Det har f?rt til at mellom ti og femten prosent av alle artsnamna er endra.
Funksjonshemmete uten armer har noe ? se frem til. Forskere ved Institutt for informatikk utvikler n? en kunstig h?nd som kan styres direkte fra hjernen via nervesystemet.
Havner en robot i et Mars-krater, m? den selv l?re seg hvordan den kommer opp igjen. Forskere p? Institutt for informatikk har n? funnet l?ringsalgoritmen.
Under feltarbeidet i Mongolia delte sosialantropolog Benedikte Victoria Lindskog telt med et gammelt mongolsk nomadeektepar i ?tte m?neder. De fryktet ulver, fulle menn og l?se hunder. Derfor fikk hun ikke bevege seg alene mer enn 30 meter fra teltet.
Heidi Solstad systematiserer den arktiske og alpine valmueslekten. I sommer lette hun etter valmuer p? tundraen langs Lena-elven i Sibir.
