Grunnforskningen p? det nye Mikro- og Nanoteknologilaboratoriet til Universitetet i Oslo og SINTEF kan bidra til en rekke nye oppfinnelser som kan revolusjonere hverdagen for menigmann. Den nye teknologien gj?r det mulig ? skape nye materialer med helt nye egenskaper ved ? sette sammen atomer p? nye m?ter.
– Vi driver med fundamental forskning, som er motivert av anvendelser, forteller professor Terje Finstad p? Fysisk institutt.
Han er en internasjonalt anerkjent forsker i halvlederteknologi. Sammen med 30 forskere fra Universitetet i Oslo har han n? fast tilholdssted p? det nye laboratoriet i Gaustadbekkdalen. 澳门葡京手机版app下载sgruppen er internasjonalt sammensatt med representanter fra tolv land. De fleste er finansiert av Norges forskningsr?d og EU.
Nanotriks
Gj?r man om silisium, som i dag er det viktigste materialet i mikroelektronikk og datachips, til por?st silisium, ?kes anvendelsesomr?dene. Ved ? nanostrukturere por?st silisium kan forskerne gi materialet mange nye egenskaper og funksjoner som vanlig silisium ikke har. Forskerne kan f? stoffet til ? lyse, skifte farge n?r det blir utsatt for giftige gasser, forandre elektrisk motstand med luftfuktighet og skille ut molekyler i mikrofluid kanaler.
Forskerne arbeider blant annet med en ny prosess som kan separere hydrogen fra metanol i mikrosystemer med por?st silisium. M?let er ? utvikle en helt ny type batterier for mobil elektronikk der man kan fylle opp batteriet med metanol.
– Vi skal lage en demonstrator. Den kommer om noen ?r.
I 澳门葡京手机版app下载 med Rikshospitalet har forskerne utviklet et sensorsystem for ? m?le trykket i hodet til en vannhodepasient. Trykkm?leren opereres inn i hodet. Et apparat kan da tr?dl?st ringe opp til hjernen og sp?rre hvordan det st?r til. Den samme teknologien skal ogs? kunne brukes til ? m?le trykket i et operert kne og til proteser for ? m?le belastningen.
Ogs? energiselskapene har noe ? se frem til. Mye energi g?r til spille i kraftoverf?ringen og n?r str?mmen m? konverteres mellom h?yspenning og vanlig spenning.
– Ved hjelp av ny teknologi med nye halvledere kan man overf?re mer elektrisk energi. En gevinst p? femten prosent dreier seg om veldig mange penger. Men det kan ta lang tid f?r teknologien er klar. Det er ikke bare snakk om ett eller to ?r, sier Terje Finstad.
Kraftprodusentene er allerede s? interessert i forskningen at de har donert vitenskapelig utstyr til laboratoriet til en verdi av mellom sju og ?tte millioner kroner.
Mindre og raskere
Takket v?rt por?st silisium kan datamaskinene bli hundre ganger mindre enn i dag.
– Har man overflater med por?st silisium, kan man redusere overflatetemperaturen, slik at man kan bygge inn enda flere komponenter i pc-en uten at den blir for varm. Disse platene er bare fem mikrometer tykke, forteller Terje Finstad.
Samtidig forskes det p? nanokrystall-hukommelse for at datamaskinene kan bli hundre ganger raskere.
– Nanokrystall-hukommelse vil overta en god del av dagens marked med konvensjonell hukommelse.
For ? finne de optimale egenskapene i halvledere, blir de testet i et splitter nytt massespektrometer som brukes til ? analyse hvilke atomer et materiale best?r av. Dette er ikke bare landets eneste, men verdens fremste laboratorium.
Forskerne benytter seg ogs? av et laboratorium der de kan karakterisere og modifisere materialer.
N?r forskerne skal lage de sm? komponentene, m? de bruke en maskin som Terje Finstad kaller elektronstr?lelitografi. Med den kan forskerne gravere inn m?nster i silisiumplater med fem nanometer oppl?sning. Diameteren p? elektronstr?len er bare halvannen nanometer. Det vil si halvannen milliondels millimeter bred.