De tre standardspr?kene i Bosnia er mer like enn bokm?l og nynorsk. Likevel blir de sm? forskjellene i skriftspr?kene brukt av nasjonalistene til ? forpurre de internasjonale bestrebelsene p? 澳门葡京手机版app下载 mellom folkegruppene.
Tross det spr?klige fellesskapet er skolene etnisk atskilt. Skoleb?kene er nasjonalistiske og ensidige. Heller ikke universitetene 澳门葡京手机版app下载er. De to universitetene i Mostar, en by som bare er halvparten s? stor som Trondheim, kj?rer undervisningen p? hvert sitt spr?k.
– Normalt kan man ikke h?re p? dialekten om det er bosnjaker, kroatere eller serbere som snakker. Det er en menneskerett ? bruke den spr?kformen man vil, men ytterligg?ende nasjonalister bruker de forskjellige spr?kene i politisk hensikt for ? holde p? de etniske skillelinjene. De sm? spr?klige forskjellene er blitt merkelapper og symboler. N? har spr?ket f?tt den samme betydningen som religionen, forteller Svein M?nnesland, professor i slaviske spr?k med bosnisk, kroatisk og serbisk som spesiale.
Spr?kkonflikten irriterer det internasjonale samfunnet og f?rer ogs? til ?konomisk belastning. Selv om de spr?klige nyansene er sv?rt f?, m? all informasjon publiseres p? alle tre spr?k.
Fiender ble medforfattere
For ? skape forst?else og forsoning mellom folkegruppene har Svein M?nnesland, med st?tte fra det norske utenriksdepartementet, samlet spr?kfolk fra de forskjellige gruppene. Dette er forskere som ikke har 澳门葡京手机版app下载et faglig p? ti til femten ?r. De utgir n? et felles verk om spr?ket i Bosnia.
– Dette er en forsoningsbok. Boken kan p?virke spr?kutviklingen i dag og bidra til ? bevisstgj?re alle i Bosnia. Til tross for at boken er bygd opp om forskjellige tradisjoner, handler den om fellesskapet og respekt for hverandres tradisjoner. Folk m? innse at de har levd sammen og har mye til felles. Men dessverre er det fortsatt utenkelig at en slik bok kunne bli skrevet i Bosnia. Det er derfor viktig at bokprosjektet er styrt utenifra.
Boken har 22 forfattere fra hele spr?komr?det. Ettersom de bosniske kroatene f?lger spr?kutviklingen i Zagreb, og de bosniske serberne er opptatt av Beograd, har M?nnesland samlet forskere ikke bare fra Bosnia, men fra hele det aktuelle spr?komr?det i det tidligere Jugoslavia, det vil si Bosnia, Kroatia, Serbia og Montenegro.
Da spr?kforskerne m?ttes for f?rste gang, syntes mange det var skummelt.
– Mange var ekstreme nasjonalister som hadde ligget i hard polemikk og st?ttet partene p? hver sin side under krigen. En av dem ble nestleder i Tudjmans parti, HDZ. Han var litt engstelig for ? treffe kollegene sine i Sarajevo og Beograd. Den f?rste kvelden var det nerv?s stemning, men s? bedret det seg.
F?R BOMBINGEN: Basaren i gamlebyen i det multietniske og multikulturelle Sarajevo p? 1800-tallet. Illustrasjon fra boken ”1001 days”, Sypress forlag.?
Historiske linjer
Boken f?lger ikke bare de tre hovedspr?kene historisk fra de eldste tider, men har ogs? med historien til det j?diske sefardisk-bosniske spr?ket og den bosniske varianten av sig?ynerspr?ket romani. Blandingsspr?ket romani-bosnisk ble for ?vrig et hemmelig spr?k i det kriminelle milj?et.
Alfabettradisjonene er vidt forskjellige. Mens de serbiske bosnierne bruker det kyrilliske alfabetet i dag, brukte kroatiske katolikker en variant av det kyrilliske alfabetet p? 1600-tallet, det samme som bosnierne brukte i middelalderen. De bosniske muslimene brukte arabiske skrifttegn n?r de skrev slavisk. Noen fortsatte denne tradisjonen i flere ti?r etter at det ottomanske riket tapte Bosnia til ?sterrike i 1878.
Den ?sterriksk-ungarske stattholderen ?nsket ? skape et felles bosnisk spr?k og en felles bosnisk nasjon, men det vakte s? sterke reaksjoner hos nasjonalistene at stattholderen m?tte trekke ideen. ?sterrikerne lanserte s? det serbokroatiske spr?ket som holdt i over hundre ?r.
De bosniske muslimene ser i dag positivt p? den ?sterrikske politikken, noe som var politisk umulig ? hevde i eks-Jugoslavia.
Ordkl?veri
Nettopp fordi den muntlige bruken av spr?kene er s? lik, er nasjonalistene opptatt av ? utvikle skriftspr?kene med nye s?rpreg.
Grammatikken og strukturen i spr?ket er likt. Forskjellen g?r bare p? enkelte deler av ordforr?det. Ordene kors og kloster er forskjellige avhengig av katolsk eller ortodoks tradisjon. Hele ordforr?det som er knyttet til islam, er forskjellig. Man kan ikke bruke ordet begravelse uten ? si hva slags religi?s begravelse. S? selv om man snakker likt i en landsby, vil kroatere, serbere og bosnjakere bruke forskjellige ord som har med religionen ? gj?re.
– Slik som det bosniske ordet ”djenaza” for begravelse. Ordet var forbudt i Bosnia under kommunisttiden. S? det er en naturlig reaksjon at undertrykte ord kommer frem igjen.
Selv kaffebestilling er ikke mulig uten ? vise nasjonal tilh?righet. Men M?nnesland p?peker at dette ikke har noen ting med dialektforskjell ? gj?re. Det er ikke utenkelig at serbere bruker kroatiske ord i sitt muntlige spr?k, men bruker de tilsvarende serbiske ordene i det skriftlige spr?ket. Og omvendt.
Mange gamle ord blir nye. Bosnjakene tar tyrkiske l?nord tilbake og henter ord fra arabisk og persisk som fantes under den ottomanske tiden. Mange av disse ordene var ikke kjent for ti ?r siden.
Spesielt har kroatene innf?rt mange nye ord. Ikke alle forst?r de spesielle kroatiske ordene for m?nedsnavn. Det gj?r at de som holder p? den kroatiske normen i Bosnia, fjerner seg fra resten av Bosnia.
– Dette viser at Bosnia er komplekst og mangfoldig. Vi ?nsker med forskningsprosjektet ? f? frem mangfoldet og understreke at folk lever sammen i ett land i mangfold og ikke i én kultur innenfor et etnisk homogent omr?de som de dessverre gj?r i dag.
I dag f?r skoleelevene bare undervisning om sin egen nasjonale litteratur i ensidige og nasjonalistiske skoleb?ker.
– Det internasjonale samfunnet har p?lagt Bosnia at de skal ha felles stammepensum i spr?k og litteratur. Fremtiden ligger i hva den nye generasjonen l?rer. Med boken v?r bestreber vi p? ? motarbeide nasjonalismen, sier professor Svein M?nnesland.