Montenegro er sammen med Albania, Kosovo og Makedonia de mest patriarkalske og fattigste samfunnene p? Balkan. I l?pet av de siste femten ?rene er det skapt et samfunn med enorme sosiale forskjeller. Fattigdommen har ?kt. Kvinnene i Montenegro har det n? langt vanskeligere enn f?r.
– Folk flest er oppgitte og venter seg lite av fremtiden og politikerne. Mange mener de politiske lederne er innblandet i og nyter godt av lyssky tobakkssmugling og prostitusjonstrafikk. Verken Helsingforskomiteen eller andre som arbeider for menneskerettigheter i landet, viser s?rlig interesse for kvinnenes rettigheter. Det har derfor v?rt sv?rt viktig ? f? til et kvinne– og kj?nnsstudie som en del av universitetsstrukturen i Montenegro, forteller forsker Elisabet Rogg ved Senter for kvinne– og kj?nnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Kamp kronet med hell
I 2001 fikk det norske kvinneforskningssenteret halvannen million kroner fra Norges forskningsr?d for ? bidra til etablering av kvinne– og kj?nnsstudier ved Universitetet i Montenegro. Etter tre ?rs arbeid er de snart i m?l. I mars 2005 avsluttes prosjektet med en konferanse.
– Prosessen har v?rt vanskelig og ekstrem treg. N? har det l?snet. Ved det filosofiske instituttet begynner de utviklingen av et kvinnestudium i november. Til v?ren blir det et masterstudium i kvinne– og kj?nnsstudier ved det juridiske fakultetet, forteller Elisabet Rogg, som har arbeidet for ? h?yne kompetansen blant l?rerne.
Underveis ble ett av m?lene ? l?re opp montenegrinske l?rere. I dag er sv?rt mange av professorene ved universitetet tilreisende fra Serbia.
Frykter krenkelse
Noen av midlene fra Universitetet i Oslo gikk til forsker Milos Besic ved Universitetet i Montenegro som skal ta doktorgraden p? hva som skjedde med kj?nnsrelasjonene i familiene f?r og etter Jugoslavias fall. Elisabet Rogg sier at en del av funnene er sterke.
Den politiske overgangen har ikke p?virket kj?nnsforholdene i s?rlig grad. P? landet er alt som f?r. Derimot har kvinnene f?tt det verre i byene. Selv om middelklassekvinnene ogs? tidligere var yrkesaktive, har redusert l?nn og h?yere priser f?rt til at rollene deres i familie?konomien er blitt langt viktigere. Likevel er ikke arbeidsfordelingen i familien blitt endret. De mennene som ikke vasket opp f?r 1990, vasker fortsatt ikke opp.
Middelklassekvinnene er misforn?yde med at mennene ikke tjener mer penger. Likevel maser de ikke om at mennene skal gj?re husarbeid. Det vil falle tilbake p? dem selv.
– For n?r mannens ?re blir krenket, blir ogs? kvinnene krenket, sier Rogg.
Opprettholder ?ren
Hun p?peker at det er enda tyngre for kvinnene i arbeiderfamiliene. F?r jobbet mennene, og kvinnene var hjemme.
– N? er mange menn uten jobb, mens kvinnene m? tjene penger p? sm?jobber med liten fortjeneste. Slike jobber tar ikke menn. De kvinnene som kj?per varer i Serbia og selger dem p? det gr? markedet i Montenegro, risikerer ? bli utsatt for en rekke polititrakasseringer p? grensen. Menn vil ha jobber som opprettholder ?ren. De vier seg til metafysikk slik som h?ndsp?leggelse, astrologi og andre ?ndelige sysler.
Midlene fra Universitetet i Oslo ble ogs? brukt til ? bygge opp et bibliotek med 70 titler om kvinne– og kj?nnsforskning og en antologi med norske artikler oversatt til montenegrinsk. Det ble ogs? gjort en sp?rreunders?kelse om kvinner og akademia og en forskningsrapport om kvinnenes ?konomiske situasjon og hva studentene mener om likestilling.